Nyheter som gir grunn til ettertanke
En årsak til kriminaliteten
«At Amerika har vært mindre opptatt av ’karaktertrening’ de siste 60 årene, kan ha spilt en vesentlig rolle i forbindelse med den høye forbrytelseshyppigheten i de senere år,» skriver en professor i statsvitenskap, Reo M. Christenson, i The Wall Street Journal.
Professoren henviste her til noen tanker som James Q. Wilson ved Harvard universitet har gjort seg. Han hevder at «kriminalitetens ualminnelig høye og vedvarende nivå» i De forente staters byer på midten av 1800-tallet ble holdt i tømme av et mangesidig forsøk på å fremme «karakterutvikling». Populærlitteraturen, de offentlige skolene og kirkene på den tiden understreket viktigheten av seksuell avholdenhet og selvdisiplin, sier han.
Ifølge professoren sier den engelske vitenskapsmannen Christie Davies at Storbritannias høye forbrytelseshyppighet på midten av 1800-tallet på lignende måte avtok på grunn av den nå så dårlig omtalte viktorianske moraloppfatning, som la vekt på «ærlighet, flid, villighet, samvittighetsfullhet, punktlighet, edruelighet og ansvarsbevissthet».
Men «i de senere år», fortsetter Christenson, «er det kulturelt sett i første rekke blitt lagt vekt på selvutfoldelse, spontanitet, toleranse, individualisme og personlig frihet. . . . Når det gjelder de offentlige skolene, har de i høy grad nedvurdert karaktertrening». Hva har det ført til? «Kriminaliteten steg brått i 1960-årene og har siden da holdt seg på et alarmerende nivå,» konkluderer han.
Det er interessant å merke seg at Bibelen legger stor vekt på tukt og avholdenhet: «Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» (Ordspråkene 22: 6) Men det er også andre faktorer som bidrar til økningen i antall forbrytelser og forseelser i disse vanskelige tider, slik det tydelig fremgår av skriftsteder som 2. Timoteus 3: 1—5 og Åpenbaringen 12: 12.
Bevis for at det finnes en Skaper
Den tyske matematikeren Maria Reiche har nå i omkring 40 år trasket rundt på ørkenslettene cirka 450 kilometer sør for Lima i Peru for å undersøke de berømte nazca-linjene. Disse linjene utgjør vanskelige geometriske figurer og dyretegninger som er så store at en bare kan se hva det er, fra luften. Noen av de flere kilometer lange linjene ble tegnet så rett at de ikke avviker mer enn 0,2 prosent.
Reiche og andre vitenskapsfolk prøver ikke å finne ut hvem det var som tegnet dette, eller hvordan de gjorde det, men hvorfor. «En gang tvilte jeg på meg selv og trodde at jeg lette etter noe fornuftig i noe meningsløst,» sa hun. «Men det kan ikke være meningsløst. Det er lagt altfor mye arbeid i det.»
Den nøyaktighet og storslåtte konstruksjon som er forbundet med nazca-linjene, vitner om fornuftige konstruktørers eksistens, og vitenskapsfolk prøver å forstå den hensikt de hadde. Hva så med universets mye større nøyaktighet og enda mer storslåtte konstruksjon? Er det ikke logisk at dette vitner om en mye større, intelligent konstruktør, en Skaper, en Gud? Jo! De kristne kommer til den samme konklusjon som apostelen Paulus: «For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» — Romerne 1: 20.
Flyktig ære
«Bresjnev utviskes fra sovjetborgernes minne.» Slik lød en overskrift i The New York Times knapt et år etter hans død. Bresjnevs grav er på Den røde plass, og det står en granittbyste på den, og gater, steder og en by er oppkalt etter ham. «Men der det teller — i de fleste sovjetborgernes og deres lederes hjerte og sinn — ser det ut til at han praktisk talt er en glemt mann,» sier nyhetsmeldingen. Når det gjelder lederne, sier den: «Ved offentlige anledninger nevnte Andropov ham en eller to ganger, vanligvis i forbifarten, og siden årsskiftet [1982/1983] har han ikke nevnt ham i det hele tatt.»
Bibelens råd er på sin plass: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe. Når de utånder, blir de til jord igjen, da er det forbi med deres planer.» — Salme 146: 3, 4.