Hvorfor bør du være takknemlig mot Skaperen?
EN SOM ikke viser at han verdsetter andres vennlighet, blir vanligvis betraktet som en som er følelsesløs, eller som en som har fått en dårlig oppdragelse. Blant alle dem vi burde være takknemlig mot fordi de har vist oss vennlighet, bør naturligvis foreldrene våre være blant dem som kommer i første rekke. Det er alminnelig anerkjent at vi bør være takknemlig mot våre foreldre for at de har satt oss til verden og sørget for at vi har fått mat, klær, husly, utdannelse og så videre.
Men selv om vi står i gjeld til foreldrene våre, står vi i mye større gjeld til vår Skaper. Hvorfor? Fordi vi har fått mye mer av ham.
Vi kan illustrere dette ved noen eksempler. Vi er takknemlig mot foreldrene våre for at de har satt oss til verden. Men egentlig er det ikke de som har gitt oss livet. De har bare overført livet til oss, for det er egentlig Skaperen som er livets kilde. (Salme 36: 10) Vi setter også pris på at foreldrene våre har gitt oss det vi har trengt til livets opphold. Men de skapte ikke disse tingene; de skaffet seg dem ved hjelp av penger eller arbeid. Vi står derfor i langt større takknemlighetsgjeld til vår Skaper.
Hvis det ikke hadde vært for ham som skapte jorden og sørget for alt det på den som opprettholder menneskenes liv, hadde ikke noen pengesummer eller anstrengelser kunnet holde oss i live. Som den kristne apostelen Paulus påpekte overfor grekerne i oldtidens Aten: «Han [Skaperen] . . . gir alle liv og ånde og alle ting. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.» — Apostlenes gjerninger 17: 25, 28.
Til tross for alt det Skaperen har gjort og fremdeles gjør for menneskene, er det millioner av mennesker i dag som fullstendig ignorerer ham og slett ikke takker ham for alt det de har fått. Noen gjør seg få anstrengelser for å lære mer om ham og hans vilje, selv om de motvillig går med på at det må finnes en Skaper. Millioner av andre benekter til og med at det finnes en Skaper. De hevder at alt bare er blitt til av seg selv. For en sjokkerende utakknemlighet! En slik mangel på verdsettelse er et av de mange tegnene på at vi lever i de «siste dager». (2. Timoteus 3: 1—5) Men hver og en av oss kan og bør være takknemlig mot vår Skaper.
Skaperens enestående gaver
Jo bedre kjent vi blir med ham som har skapt alt, jo bedre forstår vi at «all god gave» kommer fra ham. (Jakob 1: 17; Åpenbaringen 4: 11) De fleste av dem som er utakknemlig mot Skaperen, prøver å rettferdiggjøre sin handlemåte ved å hevde at vi ikke kan være sikre på at han eksisterer, siden ingen noen gang har sett ham. Det er sant at Skaperen er usynlig for oss, for han er en ånd, og våre øyne kan ikke se noe som hører åndeverdenen til. (Johannes 4: 24) Men det at vi mennesker ikke kan se Skaperen, er ikke god nok grunn til å ta hans gaver for gitt og unnlate å erkjenne at vi står i takknemlighetsgjeld til ham.
Sett at du kom hjem en dag og fant at noen hadde satt igjen en stor pose med herlig frukt til deg. Neste dag fikk du en kurv med friske grønnsaker, og dagen etter fikk du noen fine kjøttstykker. Slik fortsatte det i en hel uke, men det ble aldri lagt igjen noen beskjed, slik at du fikk vite hvem som gav deg alt dette. Ville du trekke den slutning at alle disse gavene var blitt til på en «naturlig» måte, bare fordi du ikke hadde sett at noen kom med dem? Ville du ikke heller spørre ut venner og slektninger for å prøve å bringe på det rene hvem den gavmilde personen var, slik at du kunne vise ham eller henne din takknemlighet?
Det forholder seg på lignende måte når det gjelder Skaperen. Selv om han er usynlig for våre øyne, kommer den kjærlighet, vennlighet og gavmildhet han viser menneskene, tydelig til uttrykk i hans enestående skaperverk, som dekker alle våre behov. Som apostelen Paulus påpekte overfor innbyggerne i oldtidens Lystra: «Han lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.» (Apostlenes gjerninger 14: 17) Så det er bare riktig at vi erkjenner at vi står i gjeld til Skaperen, og at vi er avhengig av ham for å leve. Og burde vi ikke gå enda mer inn for å søke ham enn for å finne den ukjente personen i illustrasjonen som gav oss gaver? — Apostlenes gjerninger 17: 26, 27.
Du kan lære å vise takknemlighet overfor Skaperen
Først når vi er blitt kjent med Skaperen og virkelig kan verdsette det han har gjort for oss, vil vi bli tilskyndt til å elske og adlyde ham. Mens millioner i dag hevder at de tror på Gud, er det tydelig av den måten flesteparten lever på, at det er mange som ikke er oppriktig takknemlig mot sin Skaper. Men vi behøver ikke å være så utakknemlige som de. Det spørsmålet som burde interessere oss, er derfor: Hvordan kan vi lære å vise vår Skaper oppriktig takknemlighet?
Det ville for det første være til hjelp for oss å tenke over hvor mye Skaperen har gitt oss. Han har gitt oss livet, selv om vår levetid ikke er så lang. (Salme 90: 10) Dessuten vil vi få større verdsettelse hvis vi tenker over at Jehova Gud også sørger godt for menneskene og andre jordiske skapninger for at de skal kunne fortsette å opprettholde livet. Salmisten sa, fylt av takknemlighet: «Jorden fylles med grøden du gir. Du lar gresset gro for dyrene og for menneskene vekster som de kan dyrke. Slik lar du brødet komme fra jorden . . . [Jehova], hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt.» — Salme 104: 10—24.
Menneskene har virkelig god grunn til å være takknemlig mot Gud, for de har fått mye mer enn det dyrene har. Blant alle jordens skapninger er det bare menneskene som har evnen til å resonnere, til å sette pris på skjønnhet og åndelige verdier, og det er framfor alt bare de som kan lære Skaperen å kjenne og tilbe ham. Det er fordi vi er skapt i Guds bilde og har fått egenskaper som gjenspeiler de egenskapene Jehova Gud har. (1. Mosebok 1: 27) Foruten å kunne føle fysisk velvære, kan vi derfor erfare langt dypere og mer varige gleder. Det er bare menneskene som kan verdsette god musikk, litteratur, poesi og malerkunst og glede seg over en rekke andre kunstarter. Bare menneskene kan glede seg over en hyggelig og oppbyggende samtale og ha den tilfredsstillende følelsen av å ha utrettet noe når de har gjort noe virkelig gagnlig.
Særegent for menneskene er også at de ønsker å oppnå evig liv. Det er et ønske som vår kjærlige Skaper har lagt i menneskenes hjerter. (Forkynneren 3: 11) Men dette er ikke bare falske forhåpninger, som er nødt til å slå feil. Nei, fordi Skaperen har så stor kjærlighet til menneskene, har han allerede truffet alle de nødvendige foranstaltninger for at de skal kunne glede seg over evig liv på jorden under herlige, paradisiske forhold. Ja, Gud har i sin store kjærlighet gjort dette mulig ved sin Sønns, Jesu Kristi, soningsoffer. — Romerne 5: 12; 6: 23; 1. Johannes 2: 1, 2.
Å få dekket de fysiske, mentale og følelsesmessige behov gir stor glede. Men de største velsignelsene oppnår vi ved å få dekket vårt åndelige behov. (Matteus 5: 3, NW) Vi vil naturligvis ha kjennskap til vår opprinnelse, hva vi kan vente oss av framtiden, og hva som er Skaperens hensikt med jorden og menneskene. Vi ønsker også å bli kjent med vår Skaper og å glede oss over å stå i et godt forhold til ham. De som er klar over sitt åndelige behov og går inn for å få dekket det på en rett måte, kan føle en dyp og varig glede som er helt ukjent for mennesker som bare er innstilt på å dekke sine fysiske behov. — 1. Korinter 2: 6—16.
Når vårt åndelige behov blir dekket, får vi sann fred i hjerte og sinn og et stort mål av lykke, selv om vi lever i en verden med problemer som er større enn noensinne. Noe som er enda viktigere, er at vi kan få del i den største velsignelse som noe menneske kan få del i, hvis vi er klar over vårt åndelige behov. Vi kan nemlig oppnå evig liv i Guds rettferdige, nye tingenes ordning. — Johannes 3: 16; Filipperne 4: 6, 7; 2. Peter 3: 13.
Bli bedre kjent med vår Skaper
Hvis vi er overbevist om at det finnes en kjærlig og gavmild Skaper, er det ikke da logisk at vi skulle ønske å bli bedre kjent med ham og vise at vi setter pris på hans kjærlige godhet, ved at vi gjør det som behager ham? Når vi betrakter Guds enestående skaperverk, kan vi merke oss noen av hans fine egenskaper, for eksempel hans kjærlighet, gavmildhet, omsorg, visdom og makt. (Romerne 1: 20) Men hvis vi skal kunne lære om Guds tanker og hensikter når det gjelder menneskene, trenger vi en skreven beretning fra Gud. Og en slik beretning burde fortelle oss om det Gud har gjort før og har til hensikt å gjøre for at menneskene skal bli velsignet.
Heldigvis har vi en slik beretning i den mest utbredte boken i menneskenes historie — Guds Ord, Bibelen. Det er Skaperens vilje at hans skapninger skal være i stand til å ta til seg nøyaktig kunnskap om ham og til å framelske en dyp kjærlighet til ham ved å studere hans Ord og meditere over det. På den måten kan de lære om alle Guds vidunderlige gjerninger og begynne å verdsette de forskjellige sidene ved hans enestående personlighet. — Josva 1: 8.
Hvordan vi kan vise Gud vår verdsettelse
Hvis vi ønsker å framelske takknemlighet overfor Skaperen, må vi studere Guds Ord grundig. Jo mer vi lærer om Jehova og alle hans fine egenskaper, jo mer føler vi oss tiltrukket av ham. Vi kan ikke la være å bli fylt av kjærlighet til en slik god, kjærlig og enestående Gud og se opp til ham. Vi kan også bli tilskyndt til å gi uttrykk for våre følelser på samme måte som salmisten, som sa: «Jeg minnes [Jehovas] gjerninger, minnes de under du gjorde før. Jeg tenker på hver dåd du gjorde, og grunder på dine storverk. Gud, i hellighet går du fram. Hvor er en gud så stor som Herren? Du er den Gud som gjør under.» — Salme 77: 12—15.
Hvordan kan vi så vise vår oppriktige takknemlighet overfor Skaperen? Vår kjærlighet til ham og vår takknemlighet for hans kjærlige godhet burde tilskynde oss til å tjene ham av fri vilje. Vi bør ikke bare betrakte det som en plikt, men heller som en glede. Jehova vil at vi skal tjene ham villig og med glede, for salmisten ble inspirert til å si: «Tjen [Jehova] med glede, kom fram for ham med fryd!» — Salme 100: 2.
Bringer det ikke stor glede å tjene en vi virkelig elsker? Jo, det er sikkert. Og det gjelder i høy grad vår tjeneste for Jehova, Skaperen.
Å tjene Jehova innebærer naturligvis mer enn å leve et rent liv og la være å gjøre det som er ondt i hans øyne. God oppførsel er nødvendig, men vår tjeneste for Skaperen omfatter også å prise ham på en aktiv måte og med glede. Det betyr at vi må fortelle andre om Jehovas store gjerninger og hensikter, slik Bibelen viser.
Så alle som virkelig er takknemlig mot vår enestående Skaper, vil med glede reagere positivt på denne oppfordringen som salmisten kom med: «Syng for [Jehova], pris hans navn, forkynn fra dag til dag hans frelse! Fortell blant folkeslag om hans herlighet, blant alle folk om hans under! Ja, stor og høylovet er [Jehova].» (Salme 96: 2—4) Hvis du tjener Skaperen på denne måten, med glede, kan du, i likhet med så mange andre, tydelig vise at du virkelig verdsetter det han har gjort for deg.
[Bilder på side 5]
Vis at du verdsetter det Jehova har gjort
Guds Ord
hellig tjeneste
rett form for atspredelse
næringsrik mat