Spørsmål fra leserne

◼ En fødsel er en naturlig prosess. Vil det da være galt av en kristen å praktisere som jordmor uten å oppfylle statens krav til autorisasjon eller bevilling?

Det er sant at fødselen er en naturlig prosess, et under som vår Livgiver, Jehova, har æren for. (1. Mosebok 1: 27, 28; 49: 25) Og helt fra gammel tid av har erfarne jordmødre hjulpet til ved mange fødsler. (2. Mosebok 1: 15—20) WHO (Verdens helseorganisasjon) rapporterer at tradisjonelle fødselshjelpere eller jordmødre hjelper til ved mellom 60 og 80 prosent av alle fødsler i landene i den tredje verden. (Medical Tribune, 26. januar 1983) Også i noen industriland blir det stadig vanligere å la ordinære fødsler finne sted ved fødselssentrer eller hjemme under tilsyn av utdannede jordmødre.

Den bibelske historie viser imidlertid at det kan oppstå komplikasjoner ved fødselen, til og med med dødelig utgang for moren, barnet eller dem begge. (1. Mosebok 3: 16; 35: 16—19) WHO sier at «det hvert år dør 500 000 kvinner som følge av komplikasjoner under fødselen». Derfor oppfordrer helsemyndighetene i mange land vordende mødre til å føde på sykehus eller andre steder hvor det er lege til stede. De har også satt i gang programmer for opplæring av jordmødre, som deretter får bevilling eller autorisasjon dersom de er kvalifisert.

Det som blir foretrukket og hevdet, og de metoder som blir benyttet på forskjellige hold, kan naturligvis være motstridende. Er det å foretrekke å føde hjemme dersom en ikke venter noen komplikasjoner; hvilken fødestilling vil gjøre det lettest for moren; er det best for barnet å bli født i rolige omgivelser, kanskje til og med under vann; bør det vanligvis brukes bedøvelse; når bør navlestrengen klippes over?

Den kristne menighet tar ikke noe offisielt standpunkt til slike spørsmål, for de er av personlig karakter. Den oppfordrer heller ikke kvinner til å benytte en fødselslege istedenfor en utdannet jordmor, eller omvendt. Det er det også opp til den enkelte å avgjøre. Men hustruen og hennes mann bør være interessert i å gjøre det de mener er best for henne og barnet, ettersom de ønsker at hun og barnet skal leve og kunne tjene Jehova med god helse.

WHO-rapporten sa at «opplæringen [av jordmødre] legger vekt på metoder som sikrer en trygg nedkomst og god hygiene». Hensikten med programmer som tar sikte på å registrere, autorisere eller utstede bevilling til personer som kan assistere ved fødsler, er åpenbart å sørge for at mor og barn skal få kvalifisert hjelp istedenfor å måtte være avhengig av slike som ikke har tilstrekkelig kvalifikasjoner. Ifølge et lands lov er det kanskje bare de som har autorisasjon eller bevilling, som kan få praktisere som fødselshjelpere. En person som kjenner lovene på dette området, men likevel ignorerer dem, kan stå i fare for å bli tiltalt for lovbrudd, og han kan pådra seg blodskyld dersom det inntreffer et dødsfall som følge av uaktsomhet eller manglende kvalifikasjoner fra hans side. — Romerne 13: 1—4.

Når det er snakk om å få eller å gi medisinsk hjelp, enten den har med fødsler eller behandling på andre områder å gjøre, bør de kristne ha Jesu uttalelse i tankene: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.» — Matteus 22: 21.

◼ Er det riktig å omtale avsnittene i Salmenes bok som «kapitler»?

Bibelen er i alminnelighet inndelt i 66 bøker, og Salmene er en av disse bøkene. Et kapittel er et hovedavsnitt av en hvilken som helst bok, enten det er en historiebok, en roman eller en av Bibelens bøker. Derfor snakker vi vanligvis om 1. Mosebok, kapittel 1, kapittel 2 og så videre. Ut fra dette synspunkt kan de 150 avsnittene det er vanlig å inndele Salmenes bok i, også omtales som kapitler.

Den norske tittelen «Salmene» er imidlertid avledet av den tittel boken har i den greske oversettelsen Septuaginta, nemlig Psalmoi. Denne greske tittelen henspiller på sanger sunget til musikkakkompagnement. De forskjellige poetiske skriftene som utgjør Salmenes bok slik vi har den i dag, ble tydeligvis opprinnelig sunget, kanskje til harpeakkompagnement. Webster’s New Collegiate Dictionary definerer «salme» som «en hellig sang eller et hellig dikt benyttet i tilbedelse; særlig en av de bibelske hymner som er samlet i Salmenes bok».

Det vil følgelig ikke være galt eller upassende å si for eksempel «Salmene, kapittel 100», men det vil allikevel være mer nøyaktig og beskrivende å si «salme 100» eller «den 100. salme». Det var slik disippelen Lukas uttrykte seg da han skrev Apostlenes gjerninger, for han sier om en uttalelse at den var «skrevet i den annen salme». — Apostlenes gjerninger 13: 33.