Nyheter som gir grunn til ettertanke
«Skjøgen Babylon»
I en artikkel i det kanadiske tidsskriftet Maclean’s kunne en nylig lese: «Tiden er nå inne til at alle, både kristne og andre, går til angrep på de elementer innen alle trosretninger som har krysset skillelinjen mellom dem som kommer med berettiget kritikk av samfunnet, og statens fiender.» Spaltisten Barbara Amiel fremstilte saken i et «historisk perspektiv» og sa videre:
«En iakttager må tilgis når han antyder at kirken i dette århundre ser ut til å ha funnet Skjøgen Babylon i den person som tilfeldigvis har vært den sterkeste diktator i øyeblikket. Vatikanet har for eksempel gjort felles sak med Franco i Spania og arbeidet for avspenning med Hitler og Mussolini.» Når så «nazistene omsider var blitt fjernet fra jordens overflate, begynte visse elementer innen alle de større kirkesamfunnene . . . den samme flørtingen» med kommunismen, akkurat som en prostituert.
Men er det egentlig de som disse geistlige aktivistene ’flørter’ med, som utgjør «Skjøgen Babylon», eller er det snarere omvendt? «Den store skjøgen» som Bibelen kaller «Babylon den store», er den som «jordens konger har drevet hor med» — religion som har inngått løse, politiske forbindelser. Bibelen viser videre at disse ’kongenes’ irritasjon (i likhet med den som spaltisten i Maclean’s gav uttrykk for) til slutt vil gå over i ’hat’, og at det vil føre til at «Skjøgen Babylon» blir tilintetgjort, ’brent opp med ild’. — Åpenbaringen 17: 1—5, 12, 16.
De elsker løgnen
«Naboer vil ha løslatt gangster,» kunne en nylig lese i en overskrift i The New York Times. Meldingen fortalte at over 30 personer i løpet av to og en halv dag hadde avgitt vitneforklaringer til fordel for en av sine naboer, «som er kjent som et medlem av mafiaen». Han ble beskrevet som «en likevektig innflytelse og en fredsstifter i et tøft arbeiderklasseområde». En mann sa: «Han er svært godt likt og er en lovlydig borger.» FBI hadde imidlertid avlyttet mannens telefon og tatt opp samtaler på bånd, og disse samtalene var «fulle av uanstendigheter og henvisninger til mafiaens virksomhet».
Denne situasjonen illustrerer hvordan dagens verden så lett blir manipulert av personer som befinner seg bak kulissene. Selv om Bibelen sier at «hele verden er i den ondes vold», lar de fleste seg narre av de fasader av tilsynelatende menneskekjærlighet som Satan benytter på det religiøse og det politiske område. (1. Johannes 5: 19, LB; 2. Korinter 11: 13—15) Mange foretrekker å bevare sitt gode forhold til et kamuflert onde, selv når de blir gjort oppmerksom på slike kjensgjerninger som dem FBI-båndene inneholdt. De vil helst ha det på den måten!
Denne situasjonen har en slående likhet med situasjonen i det gamle Israel, som fikk Gud til å si: «Det er fæle, ja, grufulle ting som foregår i landet. Profetene spår ved Løgnen, prestene styrer og rår som de vil, og mitt folk vil ha det slik.» Og så stilte Jehova dem et tankevekkende spørsmål: «Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer?» — Jeremia 5: 30, 31.
Er utstøtelse avleggs?
«Utstøtelse . . . er ikke lenger den fryktede skam som det var før,» skrev Charles W. Bell i New York Sunday News. Han gjorde oppmerksom på at «den lutherske kirke i De forente stater . . . har sløyfet ordet ’utstøtelse’ i sine vedtekter for menighetene». «Det er en levning fra gamle dager,» sier Wolfe Kelman, som var med på en konferanse for konservative rabbinere. Den katolske presten Edwin F. O’Brien, en talsmann for New York erkebispedømme, sier at utstøtelse eller ekskommunisering «blir benyttet sjelden». Bell sier: «Utstøtelsenes storhetstid er forbi. En mulig unntagelse er situasjonen blant Jehovas vitner og mormonene, hvor dette er en forholdsvis vanlig praksis, som blir tatt alvorlig.»