Kanariøyene synger Jehovas pris
KAN du forestille deg en liten øygruppe som når du besøker den, får deg til å tenke på både planeten Mars, et paradis og ørkenen Sahara? Dette er tilfellet med de spanske Kanariøyene, som ligger like utenfor den marokkanske kysten i det nordvestlige Afrika.
Jehovas vitner har drevet organisert virksomhet der siden 1958, da det første bibelstudiemøte ble holdt i byen Las Palmas med seks personer til stede. Sannhetens vann har rent rikelig i løpet av de siste 24 år, og det er blitt dannet menigheter overalt. Den 8. april 1982 var det i alt 4357 som overvar minnehøytiden på disse øyene.
La oss få ta deg med på en rask reise gjennom dette øyriket og betrakte de frukter som Jehova har gitt. — 1. Korinter 3: 6, 7.
Lanzarote — en øy fra verdensrommet?
Idet vårt jetfly lar oss få øya i sikte, er det et ærefryktinngytende syn som møter oss. Utstrakt foran oss har vi et panorama av nakne vulkantopper og sammensunkne kratre. Rødt, svart og oker er de fremherskende fargene. Vi begynner å undres på om vi kommer til å lande på vår egen planet, jorden, eller på Mars.
Etter at vi har kommet ned, er det to kjensgjerninger som slår oss — mangelen på trær og det fullstendig golde terrenget. Det regner sjelden, så det er liten tilgang på vann. Stedets bønder kjemper en hard kamp for å tjene til livets opphold ved å grave ut hundrevis av hull til beskyttelse for vintrærne. På en eller annen måte klarer disse trærne å produsere en betydelig mengde vindruer.
Jehovas vitner på øya har vært like iherdige med hensyn til å frembringe frukter til Guds pris. Et eksempel på dette er Juan Cabrera Medina og hans hustru, Benedicta. De hadde sin første kontakt med vitnene tidlig i 1970-årene. Juan forteller:
«Jeg hadde alltid vært en aktiv katolikk, og det i en slik grad at stedets prest var en venn av familien. En dag spurte en av mine venner meg om jeg ville hjelpe ham med å imøtegå vitnene som besøkte ham. Jeg mente at det skulle bli en lett oppgave, men min første samtale fikk meg snart til å se annerledes på det. Med Bibelen i hånden avslørte Manuel Sosa, som tjente som spesialpioner, på en taktfull måte min uvitenhet. Jeg visste ikke engang hva Guds navn er. Resultatet ble at jeg begynte å studere Bibelen sammen med vitnene.
Noen dager senere kom min ’venn’, presten, til meg. Han besøkte meg åtte kvelder på rad i et forsøk på å få meg til å slutte å studere Bibelen. Da det ikke lyktes, sørget han for at det ble øvd press på meg på arbeidsplassen min. Jeg ble truet med at jeg ville miste arbeidet mitt, men alt var forgjeves. Jeg holdt stand.»
Som følge av Juans faste standpunkt for sannheten er fem av hans familiemedlemmer nå vitner. De kommer sammen med Arrecife menighet, hvor det var 111 personer til stede ved minnehøytiden i 1982. For en øy med 50 000 innbyggere er dette et godt resultat.
Fuerteventura, en øy som minner om Sahara
Hvis Lanzarote fikk oss til å tenke på en annen planet, så minner Fuerteventura oss om et annet kontinent — Afrika og ørkenen Sahara.
I de siste seks år har Vicente Bueno fra Zaragoza i Spania og hans hustru, Abigail, fra Puerto Rico tjent som spesialpionerer på denne øya. Vicente forteller om et spesielt trekk ved deres misjonsmark:
«Vårt distrikt omfatter flere tusen soldater som utgjør Den spanske legion. I 1977 traff vi Maximo López, en sersjant og musiker i legionen. Han bad om en bibel og boken Den sannhet som fører til evig liv. Hans hustru var ikke særlig imøtekommende, og vi ventet å få problemer med henne under vårt neste besøk. Til vår forbauselse ble vi bedt inn og fikk en bibelsk drøftelse som varte til klokken fire om morgenen.
Som et resultat av det ukentlige bibelstudiet vi holdt med dem, bestemte de seg for å bli døpt på det internasjonale stevnet i Barcelona i august 1978. Det var imidlertid fortsatt en hindring. Selv om han hadde bedt om å bli løst fra sin tjeneste i hæren, var det ikke kommet noen beskjed om at han var blitt det. Ikke desto mindre gjennomgikk jeg med dem de spørsmålene som skulle forberede dem til dåpen, i tilfelle beskjeden om at han var blitt dimittert, skulle komme tidsnok. Den kom dagen før stevnet skulle begynne! De kom til Barcelona tidsnok til å bli døpt.
Nå har vi en liten menighet med 19 forkynnere av det gode budskap. Det var en glede å overvære feiringen av minnehøytiden med i alt 69 personer til stede. På denne ørkenlignende øya har vi nå en godt etablert åndelig oase.»
Gran Canaria, et kontinent i miniatyr
Fra luften ser det ut som om øya Gran Canaria er delt i to atskilte soner — den nordlige delen med sine frodige bananplantasjer og høye trær, og det kuperte, regnfattige sørlige området som ender i sanddynene på Maspalomas. Det er ikke så underlig at øya blir kalt et kontinent i miniatyr.
Forkynnervirksomheten her har noe av Midtøstens preg over seg, særlig i landdistriktene, hvor folk vanligvis er gjestfrie overfor fremmede. Det kan nok være at de ikke vil godta din religion, men de vil på en vennlig måte tilby deg en eller annen forfriskning.
En dag i 1978 foretok Yajaira Arias, en elskelig søster fra Venezuela, et besøk i et hjem hvor hun traff Julia Rosa, som var i tenårene. Julia var nylig blitt dypt skuffet over stedets sogneprest, som ikke hadde kunnet besvare hennes spørsmål. Yajairas besøk syntes for henne å være et svar på hennes bønner om hjelp. Julia fikk sine spørsmål besvart ut fra Bibelen og ventet spent på det lovte gjenbesøket for å lære mer. Hun forteller om det som skjedde:
«Den hjertelige og vennlige måten Yajaira hilste på meg på, gjorde et dypt inntrykk på meg, for jeg følte behov for å ha sanne venner. Den samme formiddagen fikk jeg for første gang høre om Guds navn, Jehova. For en åpenbaring dette var for meg etter at jeg så mange ganger hadde bedt: ’La ditt navn bli helliget’! Fra da av begynte jeg et omhyggelig studium av Bibelen ved hjelp av boken Den sannhet som fører til evig liv. I mai 1979 ble jeg døpt som et symbol på min innvielse til Jehova. Jeg hadde funnet den sanne Gud, som jeg hadde lett etter.»
I 1970, da Jehovas vitners arbeid ble lovlig i Spania, var det om lag 175 vitner som forkynte på Gran Canaria. Nå har de økt til 839, fordelt på 14 menigheter.
Tenerife, en paradisisk øy
Idet vi går inn for landing på Reina Sofia flyplass, blir vårt blikk fanget av den høye vulkanen Teide. Dens hvite topp rager opp gjennom skyene. Med sine 3717 meter er den Spanias høyeste fjelltopp.
På nordkysten av Tenerife, bortenfor de frodige bananplantasjene i Orotava, ligger byen Icod de los Vinos. Jose Ramirez og hans hustru, Antonia, har forkynt i dette området i mange år. Han forteller dette om hvordan øyas innbyggere reagerer på vitnenes forkynnelse:
«Selv om disse menneskene egentlig er vennlige og fredelige, hender det av og til at vi kommer opp i vanskeligheter som følge av at presteskapet får dem til å innta en hatsk holdning. Da vi for eksempel for noen få år siden forkynte fra hus til hus i San Pedro Daute-området, traff vi Ester Alonso, som viste interesse for Bibelen. Med tiden begynte også hennes mann å studere Bibelen. Dette tjente bare til å skape enda større motstand fra deres familie og venner. Naboene, som alltid hadde forsynt dem med vann, nektet nå å gjøre det. Dette betydde at Ester måtte dra ned til den offentlige vannposten for å vaske tøy.
En dag måtte hun forlate sitt nyvaskede tøy uten å ha noen til å passe på det. Da hun kom tilbake, så hun at noen med vilje hadde skitnet det til. Hva var grunnen til en slik ukristen oppførsel? Den skyldtes at stedets prest hadde delt ut brosjyrer som var rettet mot vitnene, og at han hadde kritisert dem i sine prekener.
Ester gav imidlertid ikke så lett opp, og hun fortsatte modig å kjempe for den sanne tilbedelse. Nå har dette lille området frembrakt fem døpte personer, og flere av hennes slektninger studerer også Bibelen.»
I hovedstaden, Santa Cruz, er det nå fire menigheter. Øya har nå i alt 774 aktive vitner, fordelt på 15 menigheter.
Øyene Gomera, La Palma og Hierro — utposter for sannheten
Columbus benyttet Gomera som sitt siste sted til å ta om bord forsyninger før han begav seg av sted over Atlanterhavet til ukjente kyster. Første gang Jehovas vitner kom til denne fjellrike øya, var i 1972, da Gary Nelson fra De forente stater og Hasse Stenberg fra Sverige kom dit. De begynte straks å se seg om etter et billig losji og sa til den familien de henvendte seg til, at de var misjonærer.
«Hva slags misjonærer?» spurte familien.
«Jehovas vitner.»
Dermed gikk en av døtrene inn i huset og kom tilbake med flere publikasjoner som var utgitt av Selskapet Vakttårnet. «Vi har disse, men vi forstår dem ikke. Kan dere hjelpe oss?» Gary og Hasse lot seg ikke be to ganger! Gary giftet seg med tiden med denne datteren, og de er begge opptatt i heltidstjenesten på Tenerife.
La Palma, la isla bonita, den vakre øya, har rikelig med vann. Helhetsinntrykket av øya er at den er et fjellrikt, men fruktbart og grønnkledt paradis. Det finnes to menigheter av Jehovas vitner der, den ene på vestkysten, i Los Llanos de Aridane, og den andre på østkysten, i Santa Cruz de la Palma. De har en befolkning på 66 000 å ta seg av. Det var 113 til stede ved minnehøytiden i fjor.
Det siste stedet vi skal besøke, er Hierro, den av øyene som ligger lengst mot vest. Sjøfarere betraktet den i flere hundre år som verdens ende. På grunn av sin knapphet på vann har den bare 7000 innbyggere, som bor langt borte fra den moderne sivilisasjons problemer. I 1973 var de førnevnte Gary og Hasse de første Jehovas vitner som satte sin fot der. Nå blir forkynnelsesarbeidet utført av den 70 år gamle Trinidad Vidal, som for fire år siden flyttet dit fra Malaga i Spania.
I tilfelle du skulle lure på det, så fikk ikke Kanariøyene sitt navn etter ville kanarifugler, men etter de ville hundene som ble oppdaget der for 2000 år siden. Plinius den eldre skrev således: «Canaria [fra det latinske ordet canis, hund], som heter så på grunn av de mange store hunder.» Enten navnet skriver seg fra hunder eller fugler, så blir i hvert fall Jehovas pris sunget overalt på Kanariøyene av Jehovas vitner, som nidkjært forkynner om Guds rike ved Kristus. — Matteus 6: 9; 24: 14.
[Kart på side 12]
(Se den trykte publikasjonen)
Spania
Afrika
ATLANTERHAVET
[Kart]
Kanariøyene