Mysteriet med det manglende navnet oppklares

DA MOSES, som ledet israelittene, for omkring 3500 år siden begynte å skrive ned menneskenes historie, brukte han naturligvis sitt eget språk, hebraisk. Denne historiske beretningen består av de fem første av de 39 bøker som utgjør de hebraiske skrifter, også kalt Det gamle testamente. Disse skriftene inneholder Guds spesielle navn nesten 7000 ganger. Og hvilket navn er det?

Navnet er så hellig at Skaperen gav Israel et bud om hvordan det skulle brukes. Det lyder: «Du skal ikke uttale Jahves [hebraisk: יהוה] din Guds navn for å misbruke det.» (2. Mosebok 20: 7, The Jerusalem Bible) «Du skal ikke bruke Jehova din Guds navn respektløst.» (The Living Bible) Kjenner du igjen navnet «Jahve» eller «Jehova»? Eller høres det ukjent ut for deg?

Legg merke til dette budet. Kom Gud med et forbud mot å bruke eller uttale hans navn? Nei. Han forbød tydelig å misbruke det.

Hvorfor ikke slå opp dette skriftstedet — 2. Mosebok 20: 7 — i din egen bibel. Du vil kanskje bli overrasket. I de fleste oversettelser lyder det omtrent slik: «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.» (Den norske oversettelsen av 1978) «Du skal ikke ta HERREN din Guds navn forfengelig.» — Revised Standard Version, 1952; den katolske utgaven, 1957.

La du merke til noe spesielt? Ja, i mange utgaver av Bibelen er Guds navn blitt utelatt! Det mest betydningsfulle navn i universet er blitt utelatt i millioner av eksemplarer av kristenhetens og jødedommens mest populære oversettelser. Hvor besynderlig er ikke dette!

Kan det skyldes en misforståelse? Eller er det et overlagt forsøk på å nedvurdere den suverene Herre, Jehova? Hvis det sistnevnte er tilfellet, er det et bedrag av høyst alvorlig art, et bedrag som berører et menneskes forhold til Skaperen.

Ble navnet brukt i gammel tid?

Guds navn har vært brukt helt siden begynnelsen av menneskets historie. Hvordan kan vi være sikker på det? Fordi Eva ifølge grunnteksten brukte dette navnet. Første Mosebok 4: 1 lyder ifølge New World Translation: «Nå hadde Adam omgang med Eva, sin hustru, og hun ble gravid. Da tiden var inne, fødte hun Kain og sa: ’Jeg har frembrakt en mann med Jehovas hjelp.’» I The NIV Interlinear Hebrew-English Old Testament står dette slik:

אֶת־ קַיִן וַתּאֹמֶר קָנִיתִי

I-brought-forth and-she-said Cain ***

אִישׁ אֶת־ יְהוָה ‏׃ וַתֹּסֶף

and-she-continued (2) Yahweh with man

Her trer Guds særegne navn tydelig fram som «Yahweh» eller «Jahve».

Hva viser dette? Jo, at de aller første menneskene på jorden kjente sin Skapers personlige navn. Dette navnet fortsatte å bli brukt om den eneste sanne Gud i hele det tidsrom de hebraiske skrifter ble til — en periode på over 1000 år. Spørsmålet er derfor: Hvordan og når begynte en å skjule navnet «Jehova» eller «Jahve»?

Har den jødiske tradisjon hatt innvirkning på din bibel?

Det er vanskelig å fastsette et bestemt årstall for når bruken av Guds navn begynte å avta. Det er imidlertid ting som tyder på at det før år 70 e. Kr. hadde vokst fram en overtro blant de tradisjonsbundne jøder som fikk dem til å unngå å uttale Guds personlige navn. Etter at Guds navn hadde vært brukt i flere hundre år, kom de jødiske religiøse autoriteter øyensynlig til at det var for hellig til å bli uttalt, og at den eneste måten en kunne unngå å misbruke det på, var å forby at det ble uttalt. Logikken i dette kan sammenlignes med å forby ekteskap for å hindre ekteskapsbrudd!

Har denne jødiske tradisjonen påvirket kristenhetens bibeloversettere? Har de herliggjort Guds navn, eller har de videreført jødenes feil og undertrykt det? Er din bibel mangelfull hva dette angår? Et raskt blikk på noen få moderne oversettelser vil besvare disse spørsmålene.

Utgiveren av An American Translation (Smith-Goodspeed, 1923) skrev: «Vi har i denne oversettelsen fulgt den ortodokse jødiske tradisjon og erstattet navnet ’Jahve’ med ’Herren’.» (Uthevet av oss) I forordet til The New International Version (1978) sies det: «Hva Guds navn JHWH angår . . . har oversetterne benyttet den fremgangsmåten som blir brukt i de fleste engelske oversettelser, og gjengitt dette navnet med ’HERREN’.»

Revised Standard Version (1952) fulgte ikke det gode eksempel den hadde i sin forgjenger, American Standard Version (1901), som konsekvent bruker navnet Jehova. I forordet til Revised Standard Version sies det: «Den foreliggende revisjon går tilbake til en fremgangsmåte som er brukt i King James Version [1611], som følger de gamle greske og latinske oversetteres eksempel og det som i lange tider har vært praksis når de hebraiske skrifter blir opplest i synagogen.» — Uthevet av oss.

Den jødiske tradisjon har uten tvil bidratt til at det mest betydningsfulle navn i universet er blitt ignorert verden over. Og de fleste bibeloversettere i kristenheten har mer enn gjerne fulgt dens eksempel. Men hvorfor? Hvorfor vil de ikke at du skal finne navnet Jehova eller Jahve i din bibel?

Hva har motivet vært?

David Clines, som er dosent i bibelske studier ved Sheffield universitet i England, gir oss en utilsiktet forklaring på oversetternes motiver. I bladet Theology skriver han: «Et resultat av at Jahve mangler i den kristne bevissthet, har vært tendensen til å stille personen Kristus i sentrum som den eneste manifestasjon av guddommen . . . I slike salmer som . . . ’Hvilken venn vi har i Jesus’ . . . finner vi i praksis det som blir sterkt benektet i teorien, nemlig en sentralisering av den andre personen i treenigheten.» Professor Clines sier videre: «Det som har skjedd i praksis, er at treenighetsteologien har gitt personen Kristus og hans gjerning en sentral plass. Faderens [Jehovas] rolle og Åndens rolle er både i teologien og i liturgien stadig blitt underordnet Sønnens rollen»

Hva har alt dette resultert i? For jødene er den suverene Herre, Jehova, med urette blitt en navnløs abstraksjon — «Guddommen». For mange protestanter er han smeltet sammen med Kristus og er blitt forvist til en annenplass i deres treenige guddom. I den katolske religion er Jehova ikke bare blitt fortrengt av Jesus Kristus, men også av Jesu mor, Maria. Hvordan det? Jo, på grunn av treenighetslæren blir Maria også betraktet som «Guds mor». Dette har fortrengt Jehova fra den vanlige katolikks bevissthet og gudhengivenhet.

Hvem er så Jehova for deg? Er du interessert i å lære ham nærmere å kjenne? Den avgjørelse du treffer, vil ha stor betydning for din framtid, for Jehova har sagt: «Hellig vil jeg gjøre mitt store navn som er vanæret blant folkene, . . . Folkeslagene skal sanne at jeg er [Jehova], sier Herren [Jehova], når de blir vitne til at jeg åpenbarer min hellighet blant dere.» — Esekiel 36: 23.

Til gagn for menneskene har Jehova heldigvis oppreist sine vitner som nå i det 20. århundre fryktløst kunngjør hans navn og hans hensikter. Hvis du ønsker å lære den sanne og levende Gud, Jehova, å kjenne, bør du sette deg i forbindelse med Jehovas vitner der hvor du bor, eller skrive til utgiverne av dette bladet. Jehovas vitner vil med glede helt gratis og uten at du forplikter deg til noe, hjelpe deg til å lære den himmelske Far, Jehova, å kjenne. — Jesaja 43: 10; Matteus 6: 9.

[Uthevet tekst på side 5]

Guds spesielle navn forekommer nesten 7000 ganger i Bibelens hebraiske tekst. Står det i din bibel?