Er vår tid virkelig annerledes?

DA DEN amerikanske økonomen Peter F. Drucker beskrev den nåværende verdenssituasjon, sa han: «Ingen trenger å bli fortalt at vår tid er ytterst farefull. Ingen trenger å bli fortalt at det viktigste spørsmålet vi står overfor når det gjelder menneskenes framtid, ikke er hvordan den vil arte seg, men om vi i det hele tatt har noen framtid.»

Hva er noen av de problemene som får mange til å lure på om menneskeheten har noen framtid? Hvilke farer er det som skiller vår tid ut fra tidligere generasjoner?

Forurensning

Luften i mange storbyer er blitt helsefarlig. Havområder, innsjøer og elver blir forurenset av industriavfall, som også forgifter fisken vi spiser. Det beskyttende ozonlaget er truet av gass som blir sloppet ut i atmosfæren. Forurensningen har med god grunn vakt internasjonal bekymring. Fra et møte som ble holdt av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), rapporterte den franske avisen Le Monde: «I tiden fra 1965 til 1975 er miljøet blitt påført svært alvorlige skader. Selv om vi forutsetter at de økonomiske nedgangstidene vil minske [den industrielle] vekst betraktelig, vil vårt naturlige miljø fortsatt nedbrytes i årene som kommer, dersom vernetiltakene ikke blir styrket.»

Noen hevder at forurensning ikke er noe nytt. Hvis det er tilfelle, hvorfor er det da slik at monumenter som har stått i årtusener, nå plutselig er i fare? «Dag for dag lykkes den forurensede luften i Aten i å ødelegge det som de tyrkiske troppene ikke klarte å ødelegge under sin 400 år lange okkupasjon av Hellas. Litt etter litt blir marmoret tært bort.» — Paris-avisen Le Figaro.

Overbefolkning

Det er også andre faktorer som bidrar til å gjøre verdenssituasjonen mer komplisert. Det franske vitenskapelige månedsskriftet Science et Vie (Vitenskapen og livet) hadde dette å si om befolkningsveksten og utvidelsen av ørkenområdene: «Verdens befolkning vil øke fra fire til seks milliarder innen år 2000, mens arealet av dyrkbar mark i løpet av den samme perioden vil bli redusert med 30 prosent på grunn av utpining av jorden . . . og urbanisering. Den samlede virkning av disse to tendensene baner veien for en eksplosiv situasjon.»

Befolkningsveksten har riktignok avtatt i noen land i Vesten og den tredje verden. Men ifølge eksperter vil overbefolkningsproblemene i beste fall vare helt til midten av neste århundre, for i mange utviklingsland er takten i befolkningsveksten økende, og den vil fortsette å øke. Den store flertall av utviklingslandene er blant verdens tettest befolkede land. Overbefolkningen er noe som viser at vår tid virkelig er annerledes enn fortiden.

Våpen

Du er sikkert klar over at mange er engstelige på grunn av våpenkappløpet. Millioner av europeere er bekymret over å bo innen rekkevidde av raketter som er utplassert i østblokklandene, og over å ha amerikanske raketter på sin jord. Men uansett hvor på jorden du bor, har du grunn til å føle deg urolig over laser- og partikkelstrålevåpen, biologiske våpen eller våpen som kan skytes ut fra satellitter eller romstasjoner i bane rundt jorden. Noen eksperter betrakter dessuten disse våpnene som et nytt trinn i terrorbalansen. Den følelse av sårbarhet de frembringer, kan få en nasjon til å anse det som fordelaktig å angripe først.

Spør deg selv: Hadde tidligere generasjoner makt til å utslette de fleste av jordens innbyggere på bare noen få minutter? Eller er dette noe som er særegent for vår tid?

Slike farer som dem vi her har nevnt, fremkaller forskjellige reaksjoner, spesielt i industrilandene. Noen borgere danner foreninger til bekjempelse av forurensningen, mens andre søker trygghet for enhver pris ved å skaffe seg våpen, bygge tilfluktsrom eller til og med ved å søke tilflukt på isolerte steder. Da avisen International Herald Tribune omtalte den sistnevnte gruppen, skrev den: «Små, men voksende grupper av amerikanere bevæpner seg og lærer hvordan de skal drepe, fordi de er overbevist om at samfunnsordningen går i oppløsning, og at de vil måtte klare seg selv for å overleve.» Også i andre land driver privatpersoner med våpentrening — kvinner så vel som menn.

Men det er en annen fare som det kanskje kan være enda vanskeligere å unnslippe eller hanskes med, nemlig økonomisk sammenbrudd. Det finnes millioner av arbeidsløse i den vestlige verden, mens en i østblokklandene har andre økonomiske problemer. Ser du ikke hvilken virkning den økonomiske uroen har på forholdene der du bor? I slutten av 1980 sa Frankrikes tidligere statsminister Raymond Barre dette om verdensøkonomien: «Dette er . . . en verdensomfattende krise. Den er verken kortvarig eller overfladisk, men langvarig og dyptgående.» Økonomen Samuel Pisar fastslo: «Alt vitner om og bekrefter det faktum at vi er på randen av et nytt sammenbrudd. De problemene vi nå har, har ikke noe til felles med dem vi hadde for 40 år siden, og det gjør oss bare enda engsteligere.» Hvor kan du så vende deg nå i denne tiden, som er så annerledes?

For lang tid siden snakket Jesus Kristus om en tid som blant annet skulle kjennetegnes av at «folkene [skulle] bli grepet av angst og fortvilelse». (Lukas 21: 25) Når vi står overfor disse forskjellige begivenhetene, må vi innrømme at hans ord passer på vår tid, en tid som er så forskjellig fra alle tidligere tidsperioder. Men hvis Jesus virkelig siktet til vår tid, hva innebærer da det for oss? Utgjør alt dette et pålitelig tegn på at en gjennomgripende forandring er nær? Den neste artikkelen vil hjelpe deg til å kunne svare på disse spørsmålene.

[Bilder på side 3]

Forurensning

Overbefolkning

Våpen