Et vulgært språk — er det virkelig skadelig?

I NOEN større byer i De forente stater er det anslått at hvert femte ord som blir uttalt der, er et banneord. En italiensk forening mot blasfemi har anslått at det i Italia blir brukt over en milliard blasfemiske uttrykk om dagen i forbindelse med Gud eller med kirken. Det er ingen tvil om at banning og sverging er sterkt utbredt mange steder.

Dette burde bifalles, sier Reinhold Aman, som er redaktør for Maledicta, et blad om blasfemi. Han mener at verbal aggresjon er gagnlig, ettersom det er å foretrekke framfor fysisk aggresjon. «Jeg vil heller kalles en [*@*@] enn få en kule eller en kniv i brystet,» sier Aman.

En annen som også legger inn et godt ord for stygge ord, er Chaytor Mason, som sier: «Blasfemi, banning eller hva du ønsker å kalle det, er en gjennomprøvd og effektiv metode som hjelper en til å få utløsning for følelser som har hopet seg opp på grunn av skuffelser.»

Flere og flere mennesker stiller seg tolerante til banning. De mener at det er harmløst, og at det kan rettferdiggjøres å bruke et vulgært ord når det passer til anledningen. I Seventeen, et blad for piker i tenårene, sies det: «En gang iblant er det morsomt å komme sammen med piker eller gutter — eller med både piker og gutter for den saks skyld — til en løssloppen ’kan-du-slå-denne’ — bannefest. Jeg tenker på den skatologikonkurransen som vi hadde på sovesalen i tredje etasje i internatet. De stygge ordene som ble slynget ut i luften den kvelden, ville ha fått en herdet politimann til å rødme.»

Er du enig i at banning kan forsvares? Er det å bruke vulgære og slibrige uttrykk virkelig skadelig?

’Bare for moro skyld?’

Hva er en «skatologikonkurranse»? Webster’s New Collegiate Dictionary definerer ordet «skatologi» slik: «Studium av ekskrementer; derfor studium av det obscøne.» Hva mener du om å forsøke å overgå andre i bruken av sjofle uttrykk?

Noen steder kommer unge mennesker ofte sammen for å holde noe de kaller bannefester. Hensikten er å overgå hverandre i en slags vulgær ordduell, som ofte går ut på at motstanderne kommer med krenkende uttalelser om den andre partens mor. Det er vanligvis to motstandere som er omringet av en gruppe kamerater. De ler høyt når de hører moren til en av kameratene blir utsatt for en grov krenkelse av en mer «vittig» motstander. En lignende «lek» går ut på å bruke skjellsord. Partene beskriver hverandres utseende og sammenligner det med utseendet til et eller annet mindre tiltalende dyr, for eksempel et svin, en rotte eller et stinkdyr.

Dette og det å fortelle grove vitser er former for underholdning som er blitt svært vanlige. De som deltar, hevder at uanstendighetene ikke er så ille ment, ettersom de kan spøke med dem. Og de sier: «Se hvor mange det er som ler av det.» Denne praksis har uten tvil bidratt til at obscøniteter er blitt en del av det daglige språk i en slik grad at til og med skolerte og dannede mennesker bruker dem. Men kan det tenkes at det å bruke et slikt språk er mer skadelig enn mange kanskje tror?

Virkningen av obscøniteter

Obscøne ord er for munnen hva pornografi er for øyet. Verbal pornografi vekker seksuelle forestillinger. Hva skjer når noen regelmessig bruker sexbetonte ord? Vil ikke den som bruker slike ord, være mer tilbøyelig til å gjøre det han snakker om? Det er betegnende at den kolossale økningen i bruken av obscøniteter har inntruffet samtidig med økningen i antall tilfelle av utukt, ekteskapsbrudd og homoseksuelle handlinger.

I betraktning av dette er det ikke vanskelig å se visdommen i den bibelske veiledningen: «Hor, all slags urenhet og pengejag må det ikke en gang være tale om hos dere [ikke engang nevnes i blant eder, EN]; slikt sømmer seg ikke for kristne. Rått snakk, dumt prat og grove vittigheter er også upassende.» — Efeserne 5: 3, 4.

Saken er at den som bruker stygge ord, forderver seg selv. Og han sprer dette fordervet til andre hver gang han gjentar slibrighetene. Bibelen gir derfor med god grunn dette råd: «Men nå må dere legge av alt slikt: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk.» «La ikke noe råttent snakk komme over leppene.» (Kolosserne 3: 8; Efeserne 4: 29) Den sier også: «Legg da av alt urent.» (Jakob 1: 21) Den som handler i strid med denne veiledningen, pådrar seg Guds mishag.

Tenk også over dette: Når to mennesker slynger ut grove fornærmelser mot hverandre, vil det da resultere i et bedre forhold mellom dem? Og selv om de verbale grovhetene hindrer at partene går løs på hverandre i bokstavelig forstand, kan en da si at de to virkelig har løst sitt problem? Neppe! Vil ikke deres grovheter overfor hverandre snarere øke muligheten for en slåsskamp i stedet for å minske den?

Hvordan kan en så fremme kjærlighet og forståelse? Ved å nekte å ’gjengjelde ondt med ondt’. Guds Ord sier: «Ta ikke hevn.» Men «gi plass for vreden» ved å overlate straffen til Gud. Når du taler vennlig til en som kommer med grovheter, «samler du glødende kull på hans hode», og det vil kanskje gjøre ham mildere stemt overfor deg. Vær forstandig og følg alltid den positive bibelske veiledningen: «Velsign, og forbann ikke.» — Romerne 12: 17—20, 14, vers 19 fra NW.

Unngå å bli overlistet

Det er innlysende at vi stadig må være på vakt mot å la oss rive med av denne blasfemiske verden. Ingen av oss er uimottagelig for å bli påvirket av den. Som Burges Johnson, som har skrevet en bok om blasfemi, sier: «Hvis blasfemi vanligvis er en sykdom i vokabularet, hvordan blir den så overført, og hvem får den? Svaret er lett: Blasfemi er smittsomt, for vi har alle i oss noen basiller av denne sykdommen.» Bibelen bekrefter at vi som ufullkomne mennesker er tilbøyelige til å gjøre det som er galt og umoralsk. Vi må derfor kjempe mot tendensen til å bruke obscøne ord. — 1. Mosebok 8: 21; Salme 51: 7.

Det første en må gjøre, er derfor å lære å få kontroll over de følelser og handlinger som får en til å bruke stygge ord. Hvilke følelser og handlinger er det? Bibelen svarer: «Slutt med all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott.» (Efeserne 4: 31) Før du når det punkt da du er så sint på en eller annen at du har lyst til å forbanne ham, bør du stoppe opp og tvinge deg selv til å tenke på de gode sider vedkommende har. La ikke vrede få deg til å bruke et vulgært språk. Forsøk å gi akt på Bibelens formaning: «Hold opp med all den frekke tale!» — 1. Samuelsbok 2: 3.

Et sted du kan hente et forråd av rette tanker, er i Guds Ord, Bibelen. Når du fyller sinnet med rette tanker, vil også hjertet bli fylt med rette ønsker. Hvilken innvirkning vil det ha på din tale? Jesus sa: «Det hjertet er fullt av, det taler jo munnen.» — Matteus 12: 34.

Nøl ikke med å be Gud om hjelp og om å få hans ånd. Salmisten sa i en bønn: «[Jehova], sett vakt for min munn, vokt mine leppers dør!» (Salme 141: 3) Når vi selv bestreber oss på å holde tungen under kontroll og Gud støtter oss, vil vi kunne unngå å bli fanget i blasfemiens snare.

[Bilde på side 6]

Vil du svare med samme mynt når andre forbanner deg?