Nyheter som gir grunn til ettertanke
Religion og politikk
Israels militære framstøt i Libanon førte til mange kommentarer angående hva som står bak det hat som Midtøsten ser ut til å være fylt av. «Den store tragedien,» sa Dennis Braithwaite i The Toronto Sun, «er at israelerne og palestinerne, som begge er semittiske folkeslag, i det hele tatt strider om områder som begge hører hjemme i, og som de logisk sett kunne ha delt fredelig.» Etter Braithwaites mening er ’det eneste som egentlig skiller dem, religionen; resten er rasjonalisering, propaganda, løgner. . . . Ta religiøs fanatisme ut av ligningen, og hva har araberne og jødene igjen å kjempe for?’
Men spaltisten bemerket at det religiøse hat ikke er begrenset til Midtøsten: «Legg merke til det vanvidd som er i Nord-Irland, hvor to oppfatninger av den kristne religion har fått folk som ser like ut, snakker likt og bor i samme land, til å kjempe en kamp på liv og død som forvirrer en utenforstående. Hva annet enn religion er det som får IRA (den irske republikanske armé) og UDA (Ulsters Forsvarsforening) til stadig å gjøre attentater og gripe til represalier? Når de blir intervjuet i fjernsynet, kan du ikke si hvem som er hvem.»
Braithwaite fortsatte med å si at «religion ikke [er] noe annet enn en form for nasjonalisme begrepet ’dem’ og ’oss’. . . den aller største trusel mot menneskehetens framtid». Er det ikke sannsynlig at folk vil bli mer og mer klar over at religion utgjør en «trusel», og at det til slutt vil føre til at nasjonene blir vrede på religionen? Bibelens profetier viser at militærmaktene snart vil vende seg mot religionen og ødelegge den som en forhatt skjøge som har benyttet seg av dem altfor lenge. — Åpenbaringen 17: 1, 2, 5, 15, 16.
Et ’produkt’ i tilbakegang
Det nasjonale kirkeråds hovedkontor i New York ble for en tid siden gjort kjent med noen av resultatene av en omfattende undersøkelse i forbindelse med religionen i Amerika. En av dem som stod bak undersøkelsen, professor William Newman ved Connecticut universitet, sa at «den nåværende generasjon av middelaldrende mennesker i sin alminnelighet bruker produktet [religion] mindre». Han bemerket også at amerikanerne stort sett «er mindre begeistret for religion». Og The New York Times tilføyde i sin rapport om undersøkelsen: «Kirkens medlemstall fra 1971 til 1980 greide ikke å holde tritt med befolkningsøkningen, så etter 20 år med fremgang for kirken erfarer den nå det motsatte.» Mindre enn halvparten av alle voksne tilhører nå en kirke eller en synagoge.
Som Bibelen forutsa, fortsetter altså religionens støtte å ’tørke bort’, akkurat som vannet i elven Eufrat tørket bort, noe som førte til at det gamle Babylon ble ødelagt. I dag mister «Babylon den store», den falske religions verdensrike, sitt «vann» og kan vente seg en lignende skjebne. — Åpenbaringen 16: 12; 17: 1, 5, 15, 16.
«Kristne» som dreper
«Selv om jeg er prest og en ivrig bibelforsker, har jeg aldri funnet at Bibelen så mye som antyder noe om avvæpning og internasjonal fred,» påstod den franske lutherske presten Michel Viot da han skrev i dagsavisen Le Monde, som kommer ut i Paris. «Jeg har heller ikke lest at det er absolutt forkastelig å trekke sverdet . . . og siden det er lovlig å bære våpen, kan ikke en kristen straks skyve til side en militær løsning for å bevare freden.»
Denne slags religiøse veiledning har ført til at såkalte kristne er villige til å bruke våpen mot sine medtroende og andre etter som politikerne finner det for godt. Denne ’bibelforskeren’ burde virkelig gå igjennom Bibelen på nytt. Han ville da finne ut at den snakker mye om «avvæpning og internasjonal fred». Både profeten Jesaja og profeten Mika sa: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.» Jesaja 2: 4; Mika 4: 3.
Når det gjelder Bibelens tillatelse til å «trekke sverdet», sa Jesus Kristus at «den som griper til sverd, skal falle for sverd». (Matteus 26: 52) De kristne bruker på den annen side åndelige våpen med Guds tillatelse. — 2. Korinter 10: 4, 5.