Nyheter som gir grunn til ettertanke
Evolusjonsteoriens ’sorte hull’
«At slangen i skapelsesberetningen skulle bli slått av vitenskapens rettferdige stokk, var virkelig ingen overraskelse,» skrev D. P. Doyle, som leder undervisningen i utdanningspolitikk ved et institutt i Washington. Han sa videre i sin artikkel i Los Angeles Times: «Vitenskapen er [virkelig] enerådende alle steder. Vår materielle overflod, våre krigsmaskiner, vårt datastyrte leketøy, radiobølgene som vibrerer med fantasifulle TV-skikkelser, den forgiftede atmosfæren og det forurensede vannet utgjør alt sammen et stumt vitnesbyrd om den rolle vitenskapen spiller, og den plass den inntar.»
Men når det gjelder vitenskapelig støtte til utviklingsteorien, spurte Doyle: «På hvilken måte er vitenskapelige beviser overveldende?» Han svarer: «Vitenskapen slår selvsagt skapelsesberetningen helt ut når det gjelder å beskrive dinosaurer, meteoritter, fossiler og big bangs. Men i vitenskapen finnes det en nagende tvil, et slags åndelig sort hull.»
Dette ’åndelige sorte hull’ finnes fordi «ethvert tenkende menneske må, stilt overfor den fysiske virkelighet, lure på om det finnes noen større mening med livet», sa forskeren. «Vitenskapen kan forklare hvordan verden virker,» men Doyle påpekte likevel: «Det saken dreier seg om, er det viktigere spørsmålet om menneskets plass i universet, menneskets ønske om å finne en mening med livet, dets syn på moralsk livsførsel — eller, noe som er enda viktigere, muligheten for å ha en moralsk livsførsel. Evolusjonistene, som raser mot skapelsesberetningen med imponerende entusiasme og listighet, står i alvorlig fare for å overse denne avgjørende siden av saken.»
Jesu «feil»?
Tidsskriftet Fraternité Matin, som kommer ut i Abidjan i Elfenbeinskysten, skrev i en anmeldelse av den nye boken Christians and Politics av den haitianske teologen Fritz Fontius blant annet følgende:
«Presten erkjenner at det som folk husker om Jesus Kristus, er bildet av en som ’holdt seg strengt unna politikk’. . . . Etter ham forkynte hans apostler, særlig Paulus og Peter, at de kristne skulle innta den samme holdning og ikke blande seg opp i politikk. Det kan også nevnes at Jesu holdning var en følge av den feilen han begikk ved å tro at verdens ende var nær. Alle hans anstrengelser var rettet mot himmelen. I dag begår Jehovas vitner den samme feilen.»
Det er gledebringende å vite at Jehovas vitner blir ansett for å være i slikt godt selskap når de begår denne såkalte feilen. Det at Jesus og hans disipler trodde at denne verdens politiske systemer skulle få en ende, påvirket selvsagt deres syn på politikk. Den som skrev denne bokanmeldelsen i Fraternité Matin, forstår tydeligvis ikke at Jesus først og fremst «holdt seg strengt unna politikk» fordi hans ’rike ikke er av denne verden’, som han sa Satan hersker over. — Johannes 18: 36; 14: 30; Matteus 4: 8—10.
Det som er avgjørende for at sanne kristne nå som den gang holder seg politisk nøytrale, er at de heller ikke ’er av Satans verden’. De ser isteden hen til Guds rike som den eneste regjering som virkelig kan løse menneskenes problemer. — Johannes 17: 16: Matteus 6: 33.
Regjeringer «rister»
Washington Post hadde for en tid siden en spalte med overskriften «Regjeringene over hele verden rister i sine grunnvoller». Der ble det sagt at militære konflikter over hele verden «forsterker den oppfatning at vi har mistet herredømmet over begivenhetene». Avisen henledet så oppmerksomheten på en offentliggjort politisk analyse av Horace W. Busby, en tidligere politisk rådgiver. Busby sa at «regjeringene overalt, både i vest og i øst, siden 1960-årene har sluttet å virke». Han illustrerte det med problemene i De forente stater og hevdet at «institusjonene innenfor systemet har lett for å føre til lammelse. De greier ikke å behandle et økende antall beslutninger som er avgjørende for ordnede forhold hva styre og stell angår, på en skikkelig måte».
Dette forklarer hvorfor de som er klar over at det er Guds hensikt snart å erstatte slike regjeringer, ’som rister i sine grunnvoller’, med et verdensomfattende rike som virker på en tilfredsstillende måte, ikke støtter slike regjeringer. — Daniel 2: 44.