Nytt avdelingskontor i Korea

DET var i 1952 at bladene Vakttårnet og Våkn opp! først ble utgitt på koreansk. I alle disse årene, helt fram til nå, har kommersielle trykkerier trykt disse bladene. Hele 30 000 Jehovas vitner tar nå del i forkynnelsen av Riket i Korea. Produksjonen av bladene har derfor økt til omkring 100 000 eksemplarer av hvert nummer, det vil si nesten fem millioner i året! Kunne denne trykkingen bli utført av koreanske vitner selv, slik vitnene gjør det i mange andre land rundt om i verden?

Den 8. mai 1982 ble et nytt, stort avdelingskontor innviet i Korea med tanke på å gjøre dette mulig. På neste side kan du se et bilde av dette nye avdelingskontoret. Tomten er på 36 mål og ligger 64 kilometer sør for byen Seoul, i koselige, landlige omgivelser ved Kongdo i Ansung.

Siden det ikke var plass til alle dem som hadde lyst til å overvære innvielsesprogrammet, hadde de 1882 som var til stede, fått spesiell invitasjon. Det var virkelig en spennende begivenhet for dem å høre noen av dem som hadde vært med i tjenesten lenge, ta et tilbakeblikk over hvordan Jehova Gud har velsignet utvidelsen av Rikets arbeid her. Blant dem som var til stede, var Don og Earlene Steele, de første misjonærene i Korea. Da de kom i august 1949, for over 33 år siden, var det færre enn 20 vitner her. De fleste av dem var slike som hadde overlevd fengsling og tortur under den japanske okkupasjonen.

Behovet for et nytt avdelingskontor

Misjonærene flyttet inn i et pent hjem i en bakkeskråning i Sodaemun i Seoul. Selv om Koreakrigen, som begynte i 1950, tvang Don og Earlene Steele til å forlate landet for en tid, kunne de snart komme tilbake og flytte inn i det gamle hjemmet, som nå bar mange tydelige spor etter å ha blitt rammet av kuleregn. Deretter hadde forkynnelsen av Riket stor fremgang. I 1953 var det 417 forkynnere i landet. Det året ble det opprettet et avdelingskontor her.

Andre misjonærer sluttet seg til Steeles, og i årene som fulgte, økte antallet av forkynnere sterkt, slik at det i 1964 kom opp i 5538. Det året begynte en å arbeide med det første byggeprogrammet i Seoul. Det opprinnelige hjemmet ble utvidet med et rommelig avdelingskontor, flere boliger og en Rikets sal.

Stadig flere koreanere tok imot budskapet om Riket med begeistring. Som et resultat av dette var antall forkynnere i 1972 blitt nesten tredoblet, slik at det da var oppe i over 15 000. Denne tilstrømning av mennesker til organisasjonen krevde at anlegget ble utvidet nok en gang. Avdelingskontoret i Seoul fikk derfor enda en fløy, som var ferdig tidlig i 1975.

Men snart ble det nødvendig med enda flere utvidelser. Dette var særlig påkrevd hvis bibelsk litteratur skulle trykkes i Korea. Siden det ikke var mulig å gjøre dette på avdelingskontoret i Seoul, ble det bestemt at hele virksomheten skulle flyttes, og at det skulle bygges et nytt anlegg. Da dette ble godkjent av Jehovas vitners styrende råd for over tre år siden, begynte en å lete etter et passende sted for et nytt avdelingskontor.

På grunn av lover om soneinndeling viste det seg snart at det ville være nødvendig å flytte ut av byen hvis trykkeri og boliger skulle være i samme kompleks. Og til slutt fant en altså en tomt, 64 kilometer sør for Seoul. Myndighetene hadde registrert den som skogareal.

Dette skogarealet har en god bestand av furutrær, så vel som en frukthage med aprikostrær. Det er omgitt av jorder, hvor en ikke kan oppføre noen bygninger. Dette tjener derfor som en beskyttelse mot å få andre bygninger rett opp til vår eiendom. Allerede før kjøpet av tomten var i orden, søkte vi om tillatelse til å bygge et trykkeri, og det fikk vi. Vi søkte også om å få hogge ned en tredjedel av trærne og fikk tillatelse til det. Det betydde at vi fjernet omtrent 700 av dem, slik at en kunne bygge det nye Betel-hjemmet, kontorbygningen og trykkeriet.

På eiendommen var det også 67 graver. Det er nemlig vanlig at folk her gravlegger sine døde i furuholt. Etter at vi satte inn en notis i avisen, ble 11 av disse gravene tatt hånd om av slektninger til de avdøde. Resten ble flyttet til en offentlig gravlund. Deretter ble handelen avsluttet, og tomten ble registrert på Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap her i Korea.

Det nye avdelingskontoret bygges

For å oppfylle kravene til lovene om soneinndeling og for å bruke tomten i samsvar med den avtale som var blitt inngått, måtte vi fullføre byggeprosjektet og begynne produksjonen i løpet av to år. Tomten ble derfor planert, og det ble ordnet med elektrisk strøm og telefon. Vi fikk byggetillatelsen i mars 1981, og vi begynte å bygge med en gang.

Som du kan se på bildet på foregående side, er den toetasjes kontorbygningen forbundet med en større enetasjes bygning. Det er her trykkeriet er. I kontorbygningen finner vi tjenesteavdelingen, kontorer for oversettelse, korrekturlesning og regnskapsføring, så vel som kontorer for Betel-hjemmets og trykkeriets tilsynsmenn. I første etasje er det også en fin Rikets sal, som Betel-familien og den lokale Kongdo menighet benytter seg av.

En gangsti forbinder kontor- og trykkeribygningen med det toetasjes Betel-hjemmet, som også har en kjelleretasje. Sytti mennesker kan bo bekvemt i hjemmet, og hvert rom har sitt eget bad. Det er også et vaskeri, stryke- og syrom, en rommelig spisesal og et stort kjøkken. Da det noen få dager før innvielsen var åpent hus for dem som bodde i nærheten, spurte presidenten ved et opplæringssenter for bankfunksjonærer: «Hvem er det som bor i denne hotellignende bygningen?» Han var svært imponert av anlegget.

Hvordan ble disse fine bygningene bygd? Nesten alle håndverkerne var Jehovas vitner. Fordi noen hadde familie de måtte forsørge, kunne de ikke utføre sin tjeneste gratis. Men disse familieforsørgerne fikk reduserte lønninger for arbeidet. Omkring 30 unge pionerer (heltidstjenere) ble også kalt inn til arbeidet. Mange av dem hadde ikke noen spesiell erfaring innen byggebransjen, men de fikk opplæring på stedet og kunne være til stor hjelp. I tillegg arbeidet tusener av andre vitner frivillig noen dager.

Alt dette frivillige arbeidet førte til at arbeidskostnadene holdt seg på et minimum. Det kom noen få bidrag fra interesserte menigheter og enkeltpersoner i andre land. Ellers ble alle utgiftene dekket av Jehovas vitner i Korea. Det ble mottatt bidrag fra alle slags mennesker, unge og gamle.

Det tok mindre enn seks uker å flytte til det nye avdelingskontoret. Ikke bare alle de personlige eiendelene til medlemmene av Betel-familien, men også alt utstyret og det materiell som brukes for å drive virksomheten ved avdelingskontoret, måtte fraktes fra Seoul. Etter hvert som hver avdeling flyttet, begynte den straks sitt arbeid på det nye stedet, selv om byggearbeidet fremdeles måtte pågå en stund til. Alle ville gjerne ha flyttet inn og ha kommet i orden da innvielsen skulle finne sted. Hvorfor hadde vi gledet oss slik til akkurat denne begivenheten?

Det var fordi sonetilsynsmannen Robert Wallen fra hovedkontoret i Brooklyn og også to medlemmer av det styrende råd, Fred Franz og Lloyd Barry, skulle besøke Selskapet Vakttårnets avdelingskontor her i Korea i forbindelse med innvielsesprogrammet. Det var altså den 8. mai 1982 at over 1800 koreanske vitner sammen med bror Franz innviet disse bygningene til Jehova Gud og tjenesten for ham.

Jehovas vitner i Korea gleder seg over at de har fått dette nye avdelingskontoret. Det er deres ønske å bruke det fullt ut for å fullføre det forkynnelses- og undervisningsarbeid som fremdeles må utføres i dette landet.

[Bilde på side 27]

En gangsti forbinder det nye Betel-hjemmet, øverst til venstre, med kontorbygningen og trykkeriet