Nyheter som gir grunn til ettertanke
Kirken og diktaturet
New York Times anmeldte nylig den nye boken The Papacy in the Modern World av J. Derek Holmes, som er lærer i kirkehistorie ved et katolsk seminar i Storbritannia. Når denne kirkehistorikeren kommer inn på Vatikanets handlemåte omkring tiden for den annen verdenskrig, har han naturligvis et velvillig syn på pavens politikk. Det er derfor interessant å lese følgende innrømmelser: «Da fascistene var på marsj i Italia,» ble det sagt i anmeldelsen, «var Vatikanet først og fremst interessert i å bevare de unges troskap overfor bevegelsen Katolsk aksjon, som kirken kontrollerte. Fader Holmes fremstiller saken enkelt: ’I kirkens interesse var pave Pius XI villig til å handle med en hvilken som helst regjering eller et hvilket som helst regime av en hvilken som helst politisk farge eller ideologi.’»
Kirkehistorikeren forsvarer kirken mot de anklager som er blitt rettet mot den, anklager som går ut på at den nærte varmere følelser overfor aksemaktene enn overfor de allierte, og peker på at den nøytrale tone som Vatikanet valgte i 1940, «synes å antyde at de geistlige myndigheter ikke lenger hadde tillit til at de allierte ville bli i stand til å bekjempe eller motstå de nazistiske styrker, og at pavestolen derfor måtte lære å leve i et Europa som var dominert av nazismen og fascismen».
New York Times sier til slutt: «Pavedømmet har i årenes løp greid å innta en fastere holdning overfor kommunismen enn overfor fascismen, men en kirke som forsøker å inngå avtale med et hvilket som helst slags diktatur bringer sine grunnprinsipper i fare. Én ting som kirken ikke kan overgi til staten, er kontrollen over menneskenes oppfatninger, nettopp det et diktatur forlanger. Den velvillige måten den geistlige historikeren behandler saken på, forteller mye om Vatikanets virksomhet før og etter den annen verdenskrig, men bidrar lite til å fordrive minnet om den grusomme tiden.»
Lys over opplevelser fra et «liv etter døden»
Det tyske legetidsskriftet Fortschritte der Medizin har offentliggjort resultatene av en undersøkelse av pasienter som er blitt gjenopplivet etter at de har vært «klinisk døde». Undersøkelsen omfattet ikke personer med hjertestopp og medfølgende bevisstløshet som var forårsaket av narkotika, medisiner, gift eller alvorlige stoffskifteforstyrrelser. Undersøkelsen viste at ’meldinger om at sjelen forlot kroppen hos personer som nesten var døde . . . ikke kunne bekreftes’. Legene mente at de «opplevelser» som det berettes om i nyhetsmediene, antagelig er en følge av en svekkelse av hjernefunksjonene og ikke en avbrytelse av dem. Vitnesbyrdet peker på den sterke muligheten av «at svekkede hjernefunksjoner fører til hallusinasjoner i likhet med dem som forårsakes av narkotika». Den tyske undersøkelsen bekrefter således de undersøkelser som er foretatt av andre, og som viser at såkalte opplevelser fra «livet etter døden» er hallusinasjoner.
Når det gjelder personer som dør en slik død som det ikke er mulig å bli gjenopplivet fra, viser Bibelen tydelig at det ikke er noen bevisst tilværelse etter døden. Salme 146: 4 (NW) sier: «Hans ånd farer ut. Han går tilbake til sin jord. På den dag opphører hans tanker.» (Se også Forkynneren 9: 5, 10.) Ikke alle opplevelser fra et «liv etter døden» behøver imidlertid å være hallusinasjoner, ettersom det i noen tilfelle kan være tale om demonisk innflytelse. — 2. Korinter 4: 4; 11: 14; se også Vakttårnet for 1. oktober 1981, side 29.
«Iøynefallende fremvisning»
«Å smette inn i et par jeans av et bestemt merke eller et annet klesplagg av en merkevare kan løfte en som er usikker, opp fra det kjedelige og intetsigende til drømmebildet av å ’være noe, og hvis du ikke tror meg, så bare se på merket’,» sier psykologen Chaytor D. Mason ved University of Southern California.
Mason kom med denne advarselen: «Men jeg ser en følelsesmessig fare i å betale mer for klær eller en bil eller et skjerf hovedsakelig fordi du ønsker å vise fram fabrikantens merke. Du forsterker først og fremst din usikkerhet ved å la deg fange av kunstige statussymboler på den måten.» Bibelen advarer også mot en slik «iøynefallende fremvisning» og sier i 1. Johannes 2: 16, 17 (NW): «Alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende fremvisning av ens midler — skriver seg ikke fra Faderen, men skriver seg fra verden. Dessuten forgår verden.»