Nye og uvanlige måter å skaffe midler på
Å BE om penger fra prekestolen er ikke noe nytt. Men tider med inflasjon og nødvendigheten av å spenne inn livremmen gjør seg tydeligvis så sterkt gjeldende i kirkene at prestene mange steder går nye veier for å få penger i kassen. Vi skal her nevne noen få av de nyeste metoder.
På grunn av det arbeid og de utgifter det medførte å sende ut 1600 bidragskonvolutter hver uke, har en katolsk kirke i Dubuque i Iowa i USA nå truffet en ordning som gjør det mulig for sognebarna å få banken til regelmessig å trekke et bestemt beløp fra deres sjekkonto og sende det til kirken. Hvis noen føler seg ille berørt når de ikke legger noe i kollektbøssen under gudstjenestene, skaffer kirken dem noen plastkort hvor det står at de har gitt bidrag gjennom banken. De kan så legge disse kortene i kollektbøssene.
En prest i Phoenix i Arizona sendte ut dette brevet til alle som han hadde på listen: «Forstyrrer Djevelen deg eller en av dine kjære? Gud har vist meg hvordan jeg skal få Djevelen til å slutte å forstyrre deg. Jeg har laget ’Ikke forstyrr-skilt’ med Salme 91 trykt på det, et skilt som du kan bruke som vern mot Djevelen når han forstyrrer deg. Prøv Gud NÅ ved å gi et bidrag på minst 20 dollar.» For å gjøre det enkelt blir det gitt følgende veiledning: «Fyll ut vedlagte bønneark med ’Ikke forstyrr-skiltet’ og send det tilbake til meg i dag. . . . Jeg skal så henge ditt ’Ikke forstyrr-skilt’ på døren til min ’Mirakelbønnehage’ i sju døgn. Deretter sender jeg det tilbake til deg som en påminnelse om at Djevelen er beseiret og ikke kan forstyrre deg. Vent ikke lenger . . . med ditt bidrag på 20 dollar.»
En ansett baptistkirke i Dallas i Texas står overfor en alvorlig økonomisk krise. På fire bygninger den eier i byen, har den en gjeld på 10,3 millioner dollar. For å «befri kirken for de 1,4 million dollar vi betaler i året i renter», oppfordret presten kirkens medlemmer til å betale 7,5 millioner dollar for et parkeringshus med 1100 plasser. «Det blir stadig større behov for parkeringsplasser,» sa presten i en følelsesfull «befrielsesappell». «Denne bygningen er en velsignelse fra Gud. . . . Ta en parkeringsplass til 7000 dollar og betal for den. Noen vil ta flere, andre bare én. Gi hva som helst, bare så det er et offer.»
I Nairobi i Kenya ble medlemmene av en anglikansk kirke sjokkert da presten sa til dem at bidrag i kobbermynter ikke lenger kunne godtas. Han ville ha sølv. I sin preken fortalte presten menigheten at det var blitt bestemt at ingen sanne kristne kunne gi Gud kobbermynter. — Jevnfør Lukas 21: 1—4.
Hvor forskjellig er ikke alle disse måter å skaffe penger på fra det som apostelen Paulus oppfordret den kristne menighet i Korint i Hellas i det første århundre til å gjøre! «Enhver skal gi som han har bestemt seg til, ikke med ulyst eller av tvang,» sa han, «for Gud elsker en glad giver.» — 2. Korinter 9: 7.