Han gjorde «tunge bører» lette

JESUS sa om de skriftlærde og fariseerne: «De binder tunge bører og lesser på folks skuldrer, men selv vil de ikke løfte en finger for å flytte dem.» (Matteus 23: 4) I A Dictionary of the Bible, som er redigert av James Hastings, leser vi følgende, som viser hvordan dette viste seg å være sant:

«De skriftlærde var ikke filosofer; de var fortolkere av den hellige lov. . . . Alle områder av livet ble regulert av den. . . . Alle bibelske bud var omgitt av et nettverk av smålige bestemmelser. Det ble ikke tatt hensyn til at forholdene kunne endre seg. Det ble ubønnhørlig forlangt at alle jøder skulle adlyde loven til minste detalj. Til forskriftene i den skrevne lov føyde de forskriftene i ’Halaka’, den muntlige jødiske tradisjon, som ble overlevert fra generasjon til generasjon som en hellig skatt og til slutt ble innlemmet i Talmud. . . . Det ble således gjort forsøk på å bringe enhver tenkelig sak innenfor lovens ramme og å regulere menneskets handlemåte etter skjønn og med ubarmhjertig logikk. Lovmessige detaljer ble mangfoldiggjort inntil religionen ble et fag og livet en uutholdelig byrde. Menneskene ble redusert til moralske roboter. Samvittighetens stemme ble overdøvet; den levende kraft i Guds ord ble nøytralisert og utjevnet under en masse evige regler. Herren anklaget derfor fariseerne for at de gjorde loven ugyldig ved sine tradisjoner.»

Hvor oppmuntrende må det ikke ha vært for ydmyke og oppriktige mennesker å lære at Guds Sønn ikke betraktet tilbedelsen av Gud på den måten! Hvor glade må de ikke ha vært over å høre ordene: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett»! — Matteus 11: 28—30.