Studer Bibelens sannheter regelmessig!
DEN største Lærer som noen gang har levd, sa en gang at mennesket ikke bare lever av brød, men også trenger åndelig føde, næring fra Guds Ord. Er det ikke da logisk å trekke den slutning at vi som kristne regelmessig bør ta til oss åndelig føde, akkurat som vi regelmessig spiser bokstavelig brød? Jo, så absolutt. (Matt. 4: 4) Slik åndelig føde innbefatter ikke bare Bibelen, men også litteratur som hjelper oss til å forstå Bibelen. Det er derfor Selskapet Vakttårnet, som utgir Jehovas vitners litteratur og tilrettelegger deres virksomhet, ikke nøyer seg med bare å trykke bibler. Det utgir også regelmessig bibelske hjelpemidler i den hensikt å øke lesernes forståelse av Bibelen.
Det er blitt stilt spørsmålstegn ved verdien av å lese disse publikasjonene regelmessig, ettersom det samme emnet til sine tider blir tatt opp gjentatte ganger. Men spiser vi ikke brød og poteter eller ris regelmessig? Apostelen Peter skrev dessuten: «Derfor vil jeg stadig på ny minne dere om disse ting, enda dere kjenner til dem og er grunnfestet i den sannhet som er kommet til dere.» (2. Pet. 1: 12) Det er også verdt å merke seg at når et emne blir tatt opp mer enn en gang, blir ofte nye synsvinkler, nye synspunkter eller en utvidet forståelse trukket fram, eller det kan være at emnet blir behandlet mer utførlig eller på en mer virkningsfull måte. Som Ordspråkene 4: 18 uttrykker det: «Rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag.»
En bedre forståelse av samvittigheten
La oss for å trekke fram et bestemt eksempel ta spørsmålet om samvittigheten. I februar 1973 behandlet Vakttårnet i en rekke artikler samvittigheten og dens rolle som et «vitne». Disse artiklene viste at vår samvittighet er et vitne i vårt indre som vitner for eller imot oss, og at den vitnet allerede før Jehova Gud gav mennesket skrevne lover. Disse artiklene pekte også på nødvendigheten av å respektere andres samvittighet og den rolle samvittigheten spiller i forbindelse med valg av arbeid. Disse spørsmålene var aldri tidligere blitt så klart og tydelig behandlet.
I august 1975 kom så ytterligere to artikler om samvittigheten. Blant de punktene disse artiklene understreket, var det at samvittigheten spiller to grunnleggende roller. Den ene kan omtales som en dømmende rolle. Det er den rolle samvittigheten spiller etter at vi har gjort noe galt, når den dømmer oss skyldige på grunn av en eller annen overtredelse vi har begått. (2. Sam. 24: 10) De kristnes samvittighet bør imidlertid oftere spille det som kunne kalles en lovgivende rolle. Det betyr naturligvis ikke at den i virkeligheten lager nye lover for en kristen. Men en kristens samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelens lover og prinsipper, vil være en veileder for ham. Det er som om den på forhånd forteller ham at en bestemt kurs er gal. Et velkjent bibelsk eksempel på dette er Jakobs sønn Josef, som nektet å føye Potifars plagsomme hustru i hennes ønske. — 1. Mos. 39: 9.
En tid senere hadde Vakttårnet (for 15. januar 1977) enda en artikkel om samvittigheten, med tittelen «La oss øve opp vår samvittighet». Når spørsmål som har tilknytning til samvittigheten, blir drøftet, er det som blir behandlet, vanligvis hvorvidt noe er godt eller ondt, rett eller galt. Men i denne artikkelen ble det lagt vekt på hvordan Bibelen knytter en god samvittighet til tro og kjærlighet. (1. Tim. 1: 5) Ja, vår samvittighet bør ikke bare avholde oss fra å overtre Jehova Guds lover, men den bør også få oss til å benytte oss av de muligheter vi har til å gjøre det som er uselvisk og edelt, og til å vise vennlighet og kjærlighet. — Jevnfør Lukas 10: 29—37.
Ta derfor aldri for gitt at bare fordi en artikkel i Vakttårnet behandler et emne som har vært drøftet tidligere, dreier det seg bare om repetisjon. Noen ganger er riktignok nyansene ikke så store, men de bidrar alle med noe som gjør at Bibelens sannhet blir mer verdifull og betydningsfull for oss og til større hjelp for oss.
Alt dette bringer tankene hen på en anekdote som fortelles om Michelangelo. En venn av ham hadde beundret en vakker statue som han hadde laget. Da vennen en tid senere igjen besøkte Michelangelo, ble han forbauset over å finne at han fortsatt arbeidet på den samme statuen. Michelangelo pekte på alle de forbedringene han hadde gjort i mellomtiden. Vennen hans svarte: ’Men det er jo bare bagateller.’ Michelangelo sa da: ’Ja, det er sant. Men det er bagatellene som skaper fullkommenhet, og fullkommenhet er ingen bagatell!’ Så selv om de små nyansene i en forståelse kanskje ikke synes å være av så stor betydning, bidrar de til å gjøre vår forståelse av et emne mer fullstendig eller fullkommen.
La oss holde oss godt rustet
Dette er heller ikke alt. Bibelen og de publikasjoner som blir utgitt for å hjelpe oss til å forstå Bibelen bedre, legger ikke bare vekt på det å samle kunnskaper i hodet. Guds Ord ’er en lykt for vår fot og et lys på vår sti’. (Sal. 119: 105) Det blir også sagt at Guds Ord er ’nyttig til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd. Slik skal det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning’. (2. Tim. 3: 16, 17) Men dette er bare tilfelle i den utstrekning vi anvender Guds Ord i vårt liv. Og hvordan kan vi anvende det hvis vi har glemt det vi har lest?
At vi stadig blir minnet om den veiledning Guds Ord inneholder, er av livsviktig betydning i betraktning av de tre fiender vi må kjempe mot. For det første har vi verden; vennskap med den betyr fiendskap mot Jehova Gud. (Jak. 4: 4) Angående vår kamp mot verden skrev apostelen Johannes: «Det som har seiret over verden, er vår tro.» (1. Joh. 5: 4) Tro er avhengig av kunnskap — kunnskap som lett kan erindres, ikke opplysninger som en forlengst har glemt. På grunn av det store press verden øver på oss dag etter dag, trenger vi stadig å bli minnet om ikke å elske verden eller det som er i den, for verden og alt som er i den, vil forgå, men den som gjør Guds vilje, vil bli til evig tid. — 1. Joh. 2: 15—17.
Djevelen og hans demoner er også våre fiender. «Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.» (1. Pet. 5: 8) Han og hans demoner fører krig mot oss, og vi må derfor ta på hele Guds åndelige rustning, som apostelen Paulus beskriver i Efeserne 6: 11—17. For å ha på denne rustningen og gjøre bruk av den må vi også stadig fortsette å ta til oss næring fra Guds Ord. Det sier seg selv at hvis vi skal kunne svinge «Åndens sverd, som er Guds ord» på en virkningsfull måte, må dette ord være levende i vårt sinn og vårt hjerte.
Vår tredje fiende er våre egne medfødte, nedarvede syndige tilbøyeligheter, som vi stadig med alvor må gå inn for å bekjempe. Ettersom vi ble til ’med synd i mors liv’, er vårt hjertes tanker onde helt fra ungdommen av. (1. Mos. 8: 21: Sal. 51: 7) Vi kan derfor alle si med apostelen Paulus: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» (Rom. 7: 19) På grunn av denne arv finner vi at menneskehjertet er falskt, svikefullt og bedragersk. Men ved hjelp av Guds Ord og bibelske hjelpemidler som setter oss i stand til å forstå og anvende Bibelens prinsipper, kan vi overvinne denne fienden i oss. Vi må imidlertid i likhet med apostelen Paulus kjempe mot oss selv og tvinge kroppen til å lystre. — Ordsp. 3: 32, EN; Jer. 17: 9; 1. Kor. 9: 27.
Hvordan skal vi få tiden til å strekke til?
En kristen har fullt opp å gjøre. Han skal lese Bibelen og et nytt blad hver uke, forberede seg til møtene og være til stede på dem, og han skal ta del i det storslagne arbeid som består i å gjøre disipler av dem som gjerne lytter til budskapet. I tillegg til det kommer hans verdslige forpliktelser som han må ivareta hver dag for å kunne forsørge seg selv og sin familie. Hver enkelt kan derfor med rette spørre seg selv: Hvor mye tid bruker jeg til å lese verdslige tidsskrifter, aviser og blad? Hvor mye tid bruker jeg til å se på fjernsyn eller lytte til populær musikk? Dette er former for atspredelse og underholdning, mens mange kanskje betrakter det å overvære kristne møter og lese kristen litteratur som «et slit». Men behøver slik forberedelse og slik lesning betraktes på den måten? Salmisten sa: «Jeg gleder meg over ditt ord, lik en som fører bort stort bytte.» (Sal. 119: 162) Vi må derfor nøye tenke over om den kurs vi følger i livet, virkelig viser at vi er åndelige mennesker, ikke kjødelige mennesker. — 1. Kor. 2: 14—16, NW.
Alt dette bringer tankene hen på Jesu ord om den lykke de som er klar over sitt åndelige behov, er i besittelse av. (Matt. 5: 3, NW) De lavere jordiske skapningene — fuglene, insektene, pattedyrene, fiskene og så videre — har ikke noen åndelige behov. Men det har mennesket. Det at mennesket har forsømt å dekke disse behovene, har ført til den sørgelige tilstand verden i dag befinner seg i. Materialistiske filosofier og ideologier fører til at menneskene driver stadig lenger bort fra Gud. Deres fysiske behov — mat, klær og husly — og sex, foruten nytelser eller maktbegjær kommer først i deres liv. Men hvis vi virkelig er klar over våre åndelige behov, vil vi regelmessig studere Bibelens sannheter. Ja, vi vil finne tid til å gjøre det, og vi vil fullt ut verdsette disse sannheter. Hva vil det så føre til? Det vil føre til at vi vil bli hjulpet til å følge en kurs som er preget av gudhengivenhet, som er «nyttig til alt. Den har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer». — 1. Tim. 4: 8.