Forkynnelsen av Riket har fremgang i Hongkong
HONGKONG, «den vakre havnen», er virkelig et vakkert syn. Det er en by som syder av liv og larm. Fra det høye og forblåste Victoria Peak, som rager opp over Hongkong, kan du se de eksklusive boligene som ligger langs skråningene. Videre kan du se de høye boligblokkene, det overfylte forretningsstrøket og på den andre siden av havnen de høye bygningene og alle de andre husene i Kowloon. Havnen er som en bikube med travel virksomhet på grunn av de mer enn 50 skipene fra hele verden som blir ekspedert hver dag. På en hvilken som helst dag i løpet av året kan en se djunker og sampaner ligge side om side med moderne havgående skip og hurtiggående havnebåter.
Også på land er det travel virksomhet. Sydende liv og larm er karakteristisk for Hongkong. Det er ikke bare det at byens befolkning har hatt en eksplosiv økning fra 23 000 til over fem millioner i løpet av de siste 140 årene, men utvidelsen innen industrien og på bygningssektoren, har rett og slett vært fenomenal de siste 20 årene.
At det finner sted en utvidelse innen bygningsindustrien, er noe en kan se av de svære boligbyggene og appartementshusene som skyter i været. De moderne, luftkondisjonerte togene foruten drosjene, sporvognene, de toetasjes bussene og ferjene som krysser havneområdet, er noen av de fineste og billigste offentlige transportmidler i verden. Hele byen bærer preg av trygghet, velstand og flid.
Forkynnelsen av det ’gode budskap’ har fremgang
Der hvor det finnes mennesker, må det gode budskap om Jehovas rike forkynnes. (Markus 13: 10) I tiden før 1949 ble det utført litt forkynnelse av tilreisende vitner for Jehova. Men i 1949 kom det to misjonærer fra Vakttårnets bibelskole Gileads 11. klasse, William Carnie og Roy Spencer. Men hva kunne to mennesker gjøre i denne store, travle byen med utallige fire- og femetasjes boligblokker? De begynte rett og slett å gå fra hus til hus og gikk opp den ene mørke, trange trappeoppgangen etter den andre for å finne dem som var interessert i Guds rike. Til å begynne med kunne misjonærene bare forkynne for dem som kunne snakke engelsk. Men etter hvert lærte de det kantonesiske språk og ble da i stand til å snakke med alle de møtte.
Her og der var det noen som viste interesse og begynte å studere. Noen av dem ble Jehovas vitner og sluttet seg til de to misjonærene i forkynnelsesarbeidet. Etter hvert som det stadig ble flere av dem som tok opp forkynnelsesarbeidet, ble en nødt til å ofre tid og oppmerksomhet på dem for å bygge dem opp i troen på Jehova og øke deres verdsettelse av ham og hans organisasjons virkemåte. Det var til stort gagn for dem at det ble utnevnt eldste til å bygge opp menighetene.
I august 1973 var antallet av dem som tok del i forkynnelsesarbeidet, steget til 278. De så med stor forventning fram til det internasjonale stevnet med mottoet «Guds seier» som skulle holdes i Hongkong det samme året. Deres verdsettelse av Jehovas vitners verdensomfattende organisasjon økte ved at fem medlemmer av Jehovas vitners styrende råd var til stede ved dette stevnet. Da stevnet begynte, var det 462 til stede. Dette utgjorde et bevis for at arbeidet nå ville fortsette i et raskere tempo.
Det trykte ord — en hjelp i arbeidet
Selv om Jehovas vitner i Hongkong er få i forhold til byens befolkning, har de ikke mistet motet. De har satt stor pris på de trykte hjelpemidlene, særlig boken Den sannhet som fører til evig liv og bladene Vakttårnet og Våkn opp!
At de trykte hjelpemidlene er virkningsfulle, fremgår av det som skjedde med et kvinnelig vitne som traff en ung mann ved en dør da han var i ferd med å gå ut. Han hadde ikke tid til å høre på henne og var ganske avvisende, men vitnet tilbød på en vennlig måte de to bladene. Den unge mannen sa da henvendt til sin gamle mor: «Gi henne bidraget.» Da hun tok imot de to bladene, sa han kort: «Legg dem bare på bordet.» Han leste dem ikke, men hans to venner, som senere kom til ham, så på bladene og spurte hvor han hadde fått tak i dem. «Ta dem og les dem hvis dere har lyst,» sa han. «Jeg har ikke tid til det.» Og det gjorde disse unge mennene og abonnerte senere på begge bladene.
I et annet tilfelle oppmuntret en misjonær en ung student, som hadde det for travelt til å drøfte Bibelen, til å abonnere på Våkn opp! Han gjorde det og leste fra tid til annen i løpet av året forskjellige artikler. Han ble mer mottagelig for budskapet om Riket og fornyet sitt abonnement. Med tiden begynte han å overvære de kristne møtene som ble holdt i Rikets sal. I dag tar denne unge mannen og to av hans søstre aktivt del i forkynnelsesarbeidet.
Mange ungdommer tar del i arbeidet
Det er ganske bemerkelsesverdig at flertallet av dem som deltar i forkynnelsen av Riket i Hongkong, er i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene. Noen er barn av innviede kinesiske vitner, mens mange andre har tatt imot sannheten i sine unge år.
Vår tids ungdom er i alminnelighet ikke så tradisjonsbundet som sine foreldre. Som følge av den innflytelse som fjernsyn og aviser øver på de unge, er de mer oppmerksomme på vanskelighetene i verden og livets bekymringer, noe som de også selv erfarer. Selv om de unge har en bedre levestandard enn den deres foreldre hadde da de var unge, kan de ofte se at menneskenes bestrebelser er dømt til å mislykkes.
Når de får kjennskap til at Guds rike er menneskenes eneste håp, går de helhjertet inn for sannheten. De er nøye med å foreta personlig studium, overvære menighetsmøtene, ta del i forkynnergjerningen og være vedholdende i bønnen. Dette hjelper dem til å gjøre hurtige fremskritt i åndelig henseende. De får således styrke til å motstå det press som vår tids verden øver i materialistisk henseende, og bevarer på en rosverdig måte sin iver i tjenesten for Jehova. — 1. Johannes 2: 15—17.
Dyktighet bringer gode resultater
Den dyktighet som er karakteristisk for menneskene i Hongkong, er også karakteristisk for Jehovas vitner der. De oppnår gode resultater og gjør fremskritt. De leverer mye litteratur. I juni 1981 nådde de for eksempel et høydepunkt i antall forkynnere av Riket på 895, og de leverte over 34 000 blad og ledet 1391 bibelstudier.
Disse resultatene skyldes ikke at innbyggerne i Hongkong er mer mottagelige for budskapet enn folk er det på andre steder. Resultatene må delvis tilskrives forkynnernes nidkjærhet. Trass i at mange vitner har en lang arbeidsdag på fabrikken, bruker likevel over 800 av dem gjennomsnittlig over 15 timer i måneden til å hjelpe andre til å lære Bibelens sannheter å kjenne. Om lag ti prosent av disse bruker hele sin tid i løpet av året i forkynnergjerningen, og over halvparten av de øvrige er hjelpepionerer én eller flere ganger i året. Det er denne nidkjærhet og det at de er innstilt på å benytte enhver anledning til å forkynne for andre, som gir resultater.
I det meget eksklusive området som kalles «The Peak», er det for eksempel vanskelig å treffe folk hjemme når en går fra hus til hus. To av Jehovas vitner la merke til at folk tok seg en spasertur i aléene der tidlig om morgenen. De bestemte seg derfor også for å ta en spasertur i dette området klokken sju om morgenen på søndagene. De spaserte side om side med folk og snakket med dem. Mange hørte på dem og tok imot blad. I løpet av en måned leverte to forkynnere 300 blad på den måten. På den måten kommer en også i kontakt med menneskene i dette området.
Et annet eksempel er en menighet på 60 forkynnere av Riket som planla å ta en ferje ut til et avsidesliggende boligområde for å forkynne for menneskene der. Ved tidligere anledninger pleide vitnene å sitte sammen på ett sted på ferjen og glede seg over det kristne fellesskap. Men ved denne anledningen bestemte de seg for at de ville snakke med alle ferjepassasjerene om det gode budskap om Riket og tilby dem bladene. Da de gikk om bord i ferjen som lå ved kaien, spredte derfor over 50 forkynnere seg blant passasjerene, og hver av dem leste i sitt blad. Det varte ikke lenge før det ble innledet samtaler og levert blad. Som et vitne uttrykte det: «Jehovas rike var det mest utbredte samtaleemne på ferjen den morgenen, og mange tok med seg bibelske hjelpemidler hjem.»
Det blir ledet over ett hjemmebibelstudium i Hongkong for hver forkynner av budskapet om Riket. En har ikke oppnådd dette høye antall av bibelstudier fordi det er så lett å få startet studier. Det er i virkeligheten ganske vanskelig å få opprettet et studium, og det er enda vanskeligere å få ledet det regelmessig. Men vitnene i Hongkong tar dette som en utfordring. En av grunnene til at så mange viser interesse for hjelpepionertjenesten, er at de håper å få startet et bibelstudium.
En mor med fire barn hadde først lært å lese og skrive etter at hun hadde lært sannheten å kjenne. Hun var mismodig for at hun ikke ledet et bibelstudium. Hun ble imidlertid oppmuntret til å ta del i hjelpepionertjenesten og bruke 60 timer i måneden i tjenesten, for på den måten ville hun få levert mer litteratur til folk, få flere anledninger til å foreta gjenbesøk og få større muligheter til å starte et studium. Hun tok med begeistring del i denne tjenesten og har fra da av ledet to hjemmebibelstudier.
I tjenesteåret 1980 var det gjennomsnittlig 90 som var hjelpepionerer hver måned. I de første seks månedene av tjenesteåret 1981 var det gjennomsnittlig 92 som hver måned tok del i dette trekk av tjenesten. En kan derfor godt forstå at det høye antall av bibelstudier i Hongkong er en direkte følge av den nidkjærhet og iver som blir lagt for dagen av vitnene.
Vitnene i Hongkong er meget åndeligsinnet og er fullstendig klar over at selv om de er nidkjære i sitt arbeid med å plante og vanne, så er det Jehova «som gir vekst». (1. Korinter 3: 6, 7) Denne veksten gir seg også til kjenne ved at det meste av arbeidet nå blir utført av lokale kinesiske vitner. De har en fin innstilling og viser stor verdsettelse av det privilegium å få tjene Jehova. De er dessuten meget oppriktige og ønsker å gjøre det som er rett. Det er bemerkelsesverdig at i løpet av de 30 år som det er blitt forkynt om Riket i Hongkong, er det bare 15 personer som er blitt utstøtt.
I likhet med Jehovas vitner i alle deler av verden er også vitnene i Hongkong stilt overfor stadig større vanskeligheter og bekymringer. Men de er positive og optimistiske i sitt arbeid med å kunngjøre det ’gode budskap’ og er overbevist om at med Jehovas velsignelse vil arbeidet fortsette å ha fremgang. — 1. Korinter 15: 58; 16: 13, 14.