Nyheter som gir grunn til ettertanke

Kirken og moralen

● Hovedkontoret for Canadas forente kirke sendte et utkast til alle medlemskirkene og bad menighetene om å drøfte og studere slike emner som masturbasjon, ekteskapsbrudd, skilsmisse og seksuelle avvikelser og så sende inn sine kommentarer med tanke på en fastsettelse av kirkens politikk i 1985. På en konferanse som kirken holdt i Alberta, ble det samtidig rettet en henvendelse til provinsens myndigheter om å beskytte de enkeltes rettigheter i forbindelse med deres seksuelle legning og å tilveiebringe retningslinjer for ordinasjon av homoseksuelle.

Fred Cline, som er leder for kirkens menighetsråd i Calgary, uttalte seg om kirkens stilling og sa at tiden «er ikke inne for oss til å forsere spørsmålene. . . . Vi må trå varsomt. Det er for mye opphisselse og for mange misforståelser ute og går til at vi på dette tidspunkt kan tenke på å treffe en endelig beslutning angående vår fremgangsmåte». Men når det gjaldt de homoseksuelle, var det en annen geistlig som sa at «kirkens ledere har vist hvilken retning de foretrekker, og kirkens medlemmer følger stort sett den retningen».

Hvilken kontrast er ikke alt dette til det faste standpunkt som den kristne menighet i det første århundre inntok! I stedet for å søke veiledning i den offentlige opinion eller gå utenom spørsmålet uttalte apostelen Paulus seg klart og tydelig om emnet: «Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, . . . skal arve Guds rike» — 1. Kor. 6: 9, 10.

Virkelighet eller fantasi?

● To fjernsynsstasjoner i Midtvesten i USA fikk over 800 telefonoppringninger med protester da de avbrøt sendingen av et stykke i en TV-serie for å dekke nyheten om attentatet på pave Johannes Paul II. Noen av dem som ringte, truet med å komme og brenne ned stasjonen eller øve vold mot personalet hvis det vanlige programmet ikke straks ble sendt. Det fortelles også at elevene på en rekke skoler jublet og applauderte spontant da de hørte nyheten om at president Reagan var rammet av en snikmorders kule. Senere, da en lærer fortalte klassen at presidenten hadde overlevd, knipset elevene med fingrene og trakk ergerlig på skuldrene.

Det som spesielt foruroliger mange, er det faktum at dette var reaksjoner fra tilsynelatende normale mennesker som handlet i fullt alvor. En av dem som ringte til fjernsynsstasjonen. sa: «Jeg er religiøs, men paven er ikke amerikaner.» En lærer sa angående det som inntraff på skolene: «Det var som et fjernsynsprogram for dem. Noen skyter J. R. [en TV-skurk], og de jubler. Noen skyter Reagan, og de jubler. Det er skremmende.»

Det er tydelig at manglende evne til å skjelne mellom virkelighet og fantasi, ufølsomhet overfor vold og en sørgelig mangel på respekt for liv og myndighet alt sammen er en del av de dårlige frukter som de som «elsker lystene høyere enn Gud», høster nå i de «siste dagen». — Gal. 6: 7, 8; 2. Tim. 3: 1, 2, 4.

Veiledning i selvmord

● Exit, den britiske forening for overlagt barmhjertighetsdrap, og Hemlock, foreningens amerikanske motstykke, har gitt ut en bok med veiledning i hvordan folk kan begå selvmord. De gir opplysninger om virkningene av mange forskjellige dødelige medikamenter og gifter, om doser og hvor folk skal få tak i stoffene. «Denne boken dekker et stort behov,» sier Derek Humphry, som har opprettet Hemlock. Han hevder at blant de anslagsvis 60 000 amerikanere som begår selvmord hvert år, «finnes det mange håpløst syke mennesker som tar livet av seg på unødvendig grusomme måter. Andre skader seg forferdelig i forsøket». Ifølge politiet sa to medlemmer av Exit, som er anklaget for å ha hjulpet sju personer til å begå selvmord, at de bare hjalp folk «til ikke å mislykkes i sitt selvmord».

Er noe slikt som dette virkelig å ’hjelpe’ «håpløst syke mennesker»? Nei, langt ifra. Mange som er uten håp, betrakter livet som meningsløst og verdiløst, som noe de bare kan gjøre slutt på. Men Bibelen viser at livet er verdifullt i Guds øyne. Gud holder fram for menneskene håpet om helbredelse og fornyelse. (Jes. 33: 24) Hvor mye bedre er det ikke å hjelpe slike nedtrykte mennesker til å lære om den tid da ’døden ikke skal være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte’! — Åp. 21: 4.