Nyheter som gir grunn til ettertanke
Dansing på glødende kull bare et «trick»?
● En amerikaner som var på besøk i Hellas og så en gruppe religiøse mennesker som danset på et underlag av glødende kull, fikk lyst til å prøve dette selv. Han hoppet opp på kullene — men bare et det fikk skjebnesvangre følger. Huden under fotsålene ble brent vekk. Det var ikke bare den fryktelige smerten som var et problem, men han ble også nærmest lynsjet av disse religionsutøverne, ettersom de betraktet ham som en som vanhelliget deres seremoni. Politiet måtte redde den skrikende mannen fra pøbelen.
«Jeg trodde at de bare hoppet over kullene så fort de kunne, at det stort sett bare var et trick,» sa den 29 år gamle amerikaneren der han lå på sykehuset. Han tilføyde: «Den blinde, religiøse ekstase disse menneskene befinner seg i når de danser på de glødende kullene, er helt utrolig. Jeg vil ikke råde noen annen til å forsøke dette. Alt jeg klarte å bevise, var at det disse menneskene holder på med, er ekte.»
Når folk i mange kulturer går på eller danser på glødende kull, behøver det ikke nødvendigvis betraktes som et «trick». Det kan være «ekte» i den forstand at overmenneskelige krefter er inne i bildet. Fordi onde åndekrefter står bak de magiske og okkulte tingene som blir nevnt i 5. Mosebok 18: 10—12, betraktet den sanne Gud den slags som ’avskyelig’. Disse demonene eller onde englene vet hvordan huden kan beskyttes mot sterk varme.
Kristi holdning ignorert
●«Guds rike er et politisk rike.» Det sa den anglikanske biskopen Steven Mumba da han oppmuntret kristne mennesker til ikke å ta avstand fra politikk. Denne afrikanske biskopen gjenspeilte i virkeligheten bare det syn den anglikanske lederen Robert Runcie, erkebiskopen av Canterbury, har. Runcie sa for en tid siden i St. Philips episkopale kirke i New York: «Kirken eksisterer ikke for sin egen skyld, men for å skape Guds rike i de samfunnene den er sendt til.»
Når kristenhetens religiøse ledere knytter Guds rike sammen med politikk, forteller de ikke kirkegjengerne hvilken holdning Kristus inntok i dette spørsmålet. Jesus nektet for eksempel gang på gang å ha noe med politikk å gjøre, selv om han mer enn en gang ble tilbudt å bli konge på jorden. (Matt. 4: 8—11; Joh. 6: 15) Jesus sa at hans etterfølgere «ikke [er] av verden, likesom jeg ikke er av verden». Og da den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus spurte ham om hvor han hadde sin myndighet som konge fra, svarte han: «Mitt rike er ikke av denne verden.» — Joh. 17: 16, 18: 36.
’Hjertet setter seg ut over alt’
● Hjertespesialister mener nå at omkring en tredjedel av alle hjertepasienter får følelsesmessige problemer etter en operasjon. Dette gjør seg ofte gjeldende omkring den andre dagen etter operasjonen og kan vare omkring en uke. Noen pasienter fantaserer, andre er plaget av nifse drømmer og hallusinasjoner, og andre igjen har alvorlige anfall av engstelse og depresjon. For å kunne hanskes med de følelsesmessige problemer som enkelte pasienter har etter en operasjon, dannet en rekke hjertekirurger og psykiatere verden over for en tid siden en internasjonal sammenslutning. Hensikten er å få alle leger og sykepleiere til å vie pasientens følelsesmessige tilstand etter en hjerteoperasjon like stor oppmerksomhet som hjerteslagene.
Spesialistene snakker om hjertets psykologiske betydning. Psykiateren Richard S. Blacher ved Tufts-New England legesenter i Boston sier for eksempel om hjertet: «Det er et meget spesielt organ. Folk tenker ofte på det som setet for følelsene. I vårt sinn setter hjertet seg ut over alt.» — Newsweek for 25. mai, 1981, side 63.
Hvor sant er det ikke at hjertet har en tendens til å beherske hodet, setet for intellektet! I betraktning av dette må hjertet framfor noe annet tuktes og opplæres, slik at det gir akt på Bibelens veiledning. Det må lære å sette pris på åndelige egenskaper. Disse egenskapene skriver seg fra Gud. Guds Ord sier: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» — Ordsp. 4: 23; jevnfør Matteus 15:19.