Hva som kan hjelpe oss til å oppføre oss som «en av de mindre»
1. Hvilke bibelske opplysninger som vi allerede har vært inne på, kan hjelpe oss til å oppføre oss som «en av de mindre»?
HVA vil hjelpe oss til å oppføre oss som «en av de mindre»? Alt det som ble nevnt i den foregående artikkelen om de dårlige følger det får at folk ikke vil oppføre seg på den måten, skulle tjene som advarende eksempler for oss og anspore oss til å oppføre oss som «en av de mindre». Vi ønsker jo ikke å miste livet, gjør vi vel? Alle de gode eksemplene fra Bibelen på mennesker som oppførte seg som «de mindre», og den lønn de fikk, burde på den annen side anspore oss til å etterligne dem.
2, 3. a) Hvordan kan et godt forhold til Jehova hjelpe oss til å oppføre oss som «en av de mindre»? b) Hvordan kan ydmykhet hjelpe oss?
2 Noe som enkelte av oss kanskje ikke har tenkt over, er at noe av det som vil være til størst hjelp for oss i den forbindelse, er å stå i et godt forhold til Jehova Gud og stole helt og fullt på ham. Når vi gjør det, vil vi ikke bli unødig bekymret for at vi skal komme til kort eller bli undervurdert eller tilsidesatt. Ja, hvis vi ’stoler på Jehova av hele vårt hjerte og ikke setter lit til vårt vett, hvis vi tenker på ham hvor vi enn ferdes, så vil han gjøre våre stier jevne’. (Ordsp. 3: 5, 6) Da kan vi også være forvisset om at Gud vil la alle sine gjerninger virke sammen til beste for oss. — Rom. 8: 28, NW.
3 Det krever dessuten ydmykhet å oppføre seg som «en av de mindre». Og hvorfor skulle vi ikke være villige til å være ydmyke? Vi leser: «Det er bedre å være ydmyk med de arme enn å dele bytte med de stolte.» Stolthet fører ikke noe godt med seg: «Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall.» Hvis vi er stolte, vil dessuten Gud stå oss imot, for vi leser: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» Apostelen Peter understreker det samme som apostelen Jakob og sier: «Alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre.» Ja, vi bør oppføre oss som «en av de mindre», for «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde». — Ordsp. 16: 18, 19; Jak. 4: 6; 1. Pet. 5: 5; jevnfør Romerne 12: 16.
PRINSIPPET OM LEDERSKAP
4, 5. a) Hvordan kan det være en hjelp for oss at vi anerkjenner prinsippet om lederskap? b) Illustrer dette.
4 Noe annet som vil hjelpe oss, er å anerkjenne prinsippet om lederskap. Når det skal utføres et arbeid som krever mer enn én mann, må det være en som tar ledelsen og treffer de endelige avgjørelser, ellers blir det forvirring og misforståelser. Det er med andre ord behov for organisasjon. En organisasjon av mange personer kan sammenlignes med menneskekroppen. Kroppen består av mange og ulike lemmer, men alle blir ledet av hodet. Noen av lemmene er kanskje mer fremtredende og viktigere enn andre, men som apostelen klart viser, kan ikke ett lem si til et annet: «Jeg trenger deg ikke.» Alle har en nødvendig oppgave. Bør ikke vi derfor også være tilfreds med å ha en andel i å fremme organisasjonens hensikt? — 1. Kor. 12: 21.
5 Betydningen av å anerkjenne prinsippet om lederskap kan også illustreres med et orkester. I et stort symfoniorkester kan det være 100 dyktige musikere, men hver av dem må likevel oppføre seg som «en av de mindre». Til og med dirigenten må oppføre seg som «en av de mindre», for han må tolke musikken i samsvar med komponistens intensjoner. Og alle musikerne i orkestret må rette seg etter dirigenten og være «mindre» i forhold til ham. Og når en gruppe musikere spiller samme instrument, er det én av dem som bestemmer spillemåten, og de andre i gruppen må følge den så godt de kan. Konsertmesteren er for eksempel den ledende førstefiolinist. Bare ved en slik ordning kan det frembringes vakker, harmonisk musikk. Ja, å anerkjenne prinsippet om lederskap vil hjelpe oss til å oppføre oss som «en av de mindre».
ET SUNT SINNS ÅND OG GUDS HELLIGE ÅND
6, 7. På hvilke måter kan et sunt sinns ånd hjelpe oss til å oppføre oss som «en av de mindre»?
6 Det vil også være til stor hjelp for oss at vi har et sunt sinns ånd. Apostelen Paulus gir dette rådet: «Ved den ufortjente godhet jeg har fått, byder jeg enhver av dere ikke å tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke, men å tenke slik at han har et sunt sinn, hver enkelt etter som Gud har tildelt ham et mål av tro.» (Rom. 12: 3, NW) Hvis vi har et nøkternt syn på oss selv og ikke er stolte eller selvopptatt, vil vi finne rikelig med grunner til å oppføre oss som «en av de mindre». Hvordan det?
7 Vi kjenner oss selv mye bedre enn vi kjenner andre. Vi bør derfor mye bedre enn andre kunne se i hvilken grad vi kommer til kort og unnlater å gjøre det vi burde. Som Paulus sa: «Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.» (Rom. 7: 15) Som kristne er vi dessuten forpliktet til ikke å dømme andre for strengt, men å ta hensyn til deres ufullkommenheter og la tvilen komme dem til gode. Vi er sikkert smertelig klar over våre egne svakheter og vet når vi har latt oss lede av et urett motiv. På bakgrunn av dette bør vi derfor være villige til å oppføre oss som «en av de mindre» i forhold til andre. Det er ingen tvil om at det vil være til stor hjelp for oss i så måte at vi har et sunt sinns ånd. — 2. Tim. 1: 7, NW.
8. Hvordan kan det at vi verdsetter Guds hellige ånds kraft, hjelpe oss til å oppføre oss som «en av de mindre»?
8 Verdsettelse av Guds hellige ånds kraft vil også hjelpe oss til å oppføre oss som «en av de mindre». Uansett hvilke evner og anlegg vi har, eller hvor dyktige vi er, er det Guds hellige ånd som teller i Jehovas organisasjon. (Sak. 4: 6) Det var den hellige ånd som satte de første kristne i stand til å utføre sin tjeneste på en så virkningsfull måte at deres fiender sa at de ’oppviglet hele verden’. (Apg. 17: 6) Det var Guds ånd som gjorde at de, som fra et kjødelig synspunkt var ulærde, alminnelige mennesker, kunne tale med så stor frimodighet når de stod overfor sine religiøse motstandere. (Apg. 4: 13, 29—31) Når vi innser at alle våre brødre har Guds hellige ånd, vil det hjelpe oss til å oppføre oss som «en av de mindre» i forhold til dem, selv om vi fra et verdslig synspunkt kanskje utmerker oss på en eller annen måte. Dette skulle gjøre det lettere for oss å følge rådet: «Sett de andre høyere enn dere selv.» — Rom. 12: 10.
9. Hvilken virkning bør vår verdsettelse av Jehovas rike ha på oss?
9 Verdsetter vi Jehova Guds rike, og forstår vi hvor viktig det er? Hvis vi gjør det, vil vi være villige til å sette Rikets interesser på førsteplassen i vårt liv. Det vil også hjelpe oss til å oppføre oss som «en av de mindre». Hvordan kan vi si det? Jo, hvis vi innser at det ikke er vi, men Rikets gjerning, som vi alle er opptatt i, som er hovedsaken, vil vi ikke bli unødig foruroliget hvis vi skulle komme til å bli oversett med hensyn til et tjenesteprivilegium som vi har ønsket oss. Vi vil ta Guds gjerning og ikke oss selv alvorlig. Når alt kommer til alt, er det bare et visst antall poster på menighetens møter, bare et visst antall poster på kretsstevneprogrammet og bare et visst antall poster på områdestevneprogrammet. Det er ikke poster nok til alle. Hvis vi hører med til dem som ikke får tildelt noe oppdrag, bør vi glede oss sammen med de brødre som får slike privilegier, i stedet for å misunne dem. La oss ha den samme sinnsinnstilling som salmisten, som sa: «En dag i dine tempelgårder er bedre en tusen ellers. Å stå ved terskelen til Guds hus er bedre enn å bo i telt med gudløse.» Ja, det er mye bedre å være «en av de mindre» i Jehovas organisasjon enn å være en av de større i Satans onde, dødsdømte organisasjon. — Sal. 84: 11.
PRAKTISK VISDOM
10. Hva blir vi spart for ved å oppføre oss som «en av de mindre»?
10 Bibelen sier mye om praktisk visdom. Den peker for eksempel på hvor forstandig det er å bruke skarpe redskaper, slik at ikke arbeidet blir unødig tungt. (Fork. 10: 10) Den gir oss også praktisk veiledning med hensyn til hvordan vi kan oppføre oss som «en av de mindre». Jesus sa ifølge Lukas 14: 8—11: «Når du blir bedt i selskap, så sett deg ikke øverst ved bordet. For kanskje er det innbudt en som er gjevere enn du, slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: ’Gi plass for denne gjesten!’ Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst. Nei, når du er buden et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, så verten kan komme og si til deg: ’Venn, sett deg høyere opp!’ Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
11. a) Hvorfor bidrar det at vi oppfører oss som «en av de mindre», til at det blir et godt forhold mellom oss og andre? b) Hvilke andre goder fører en slik innstilling til?
11 Det kan også med rette sies å være praktisk visdom å prøve å stå i et godt forhold til andre. Det kan vi blant annet oppnå ved å oppføre oss som «en av de mindre». Det ligger til den menneskelige natur å prøve å oppnå fordeler, og når vi er ærgjerrige eller overdrevent opptatt av å utmerke oss, får vi andre til å føle seg ille til mote. Men når vi oppfører oss som «en av de mindre», truer vi ikke andres stilling, og vi får dem ikke til å føle seg usikre eller mindreverdige. Vi får dem ikke til å innta en forsvarsposisjon. Det vil følgelig være mye lettere for dem å vise oss vennlighet og hengivenhet. Når vi oppfører oss som «en av de mindre», vil det forhindre at vi overanstrenger oss fordi vi forsøker å bli bedre enn andre. Det vil forhindre at vi prøver å gjøre ting som vi verken har evner eller kapasitet til; det vil forhindre at vi gaper over for mye. Det er, som Jesus så treffende uttrykte det, et tegn på visdom å beregne omkostningene. Praktisk visdom vil dessuten hindre oss i å love mer enn vi kan holde. — Luk. 14: 28.
12. Hvordan kan praktisk visdom være til hjelp i familiekretsen?
12 Praktisk visdom som får oss til å oppføre oss som «en av de mindre», bør også legges for dagen i familiekretsen. En forstandig hustru vil for eksempel være tilfreds med å utfylle sin mann og underordne seg under ham, for hun vet at det skaper fred i familien og fører til lykke. Når hun er villig til å ha en slik rolle, vinner hun sin manns hengivenhet og kjærlighet og gir ham lyst til å gjøre ting for henne. Og er det noe som kan gjøre en gift kvinne lykkeligere enn å ha en mann som hele tiden i ord og gjerning viser at han setter pris på henne og er glad i henne? Det vil også være praktisk visdom av en ektemann å erkjenne at hans kone på visse områder er dyktigere enn han. Han bør da være tilfreds med å oppføre seg som «en av de mindre» og la henne utfolde seg under hans ledelse. Det vil ha en god virkning på henne.
USELVISK KJÆRLIGHET DEN STØRSTE HJELP
13, 14. Hvordan var uselvisk kjærlighet til hjelp for a) Jonatan? b) Jesus Kristus?
13 Vil hengivenhet og uselvisk kjærlighet hjelpe oss til å oppføre oss som «en av de mindre»? Ja, mer enn noe annet! Vi har et godt eksempel i Jonatan, kong Sauls sønn. Vi leser at da David hadde slått kjempen Goliat, kjente Jonatan «seg straks knyttet til David, og han fikk ham så kjær som sitt eget liv». (1. Sam. 18: 1) Etter hvert som tiden gikk, begynte Jonatan å forstå at det ikke var ham, men David Jehova hadde valgt til å etterfølge Saul som konge i Israel. Men fordi Jonatan hadde David så kjær, ble han ikke misunnelig på ham. «Vær ikke redd!» sa Jonatan. «Saul, min far, får ikke tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg.» — 1. Sam. 23: 17.
14 Og for et godt eksempel vi har i Jesus Kristus! Jesus sa: «Jeg elsker Faderen.» På grunn av denne sin kjærlighet hadde Jesus aldri noe som helst ønske om å bli sin Fars like. Han erkjente alltid at Jehova Gud var hans hode. (Joh. 14: 31; 1. Kor. 11: 3; Fil. 2: 6, NW) Jesus hadde dessuten så stor kjærlighet til sine salvede etterfølgere at han var villig til å dø for dem. (Ef. 5: 25) Jesu eksempel med hensyn til ydmykhet og kjærlighet burde anspore oss til å oppføre oss som «en av de mindre».
15. Hvilket godt eksempel satte apostelen Paulus?
15 Vi har allerede sett at apostelen Paulus oppførte seg som «en av de mindre» i forhold til sine medkristne. Hvorfor? Det var på grunn av hans store kjærlighet til dem. Da han skrev til sine kristne brødre i Roma, skrev han at han ikke bare så fram til at han skulle styrke deres tro, men også til at de skulle styrke hans tro, ved at det skulle finne sted en utveksling av oppmuntringer. (Rom. 1: 8—12, NW) Til brødrene i Korint skrev han: «Vi har nå talt rett ut til dere, korintere, dere har stor plass i vårt hjerte. Dere har det ikke trangt hos oss, det er i deres eget sinn det er trangt. Men like for like, jeg taler til dere, mine barn: Nå må dere gi plass i hjertet!» (2. Kor. 6: 11—13) Legg merke til lignende uttalelser til de kristne i Filippi og i Tessalonika. — Fil. 1: 8; 4: 1; 1. Tess. 2: 7, 8.
16, 17. a) Hva kan sies om eksempler fra vår tid? b) Hvordan vil kjærlighet være til hjelp for oss hva det angår?
16 Har vi ikke mange gode eksempler fra vår tid? Det er mange i ansvarsfulle stillinger som setter et godt eksempel når det gjelder å oppføre seg som «en av de mindre». De står ydmykt til tjeneste for brødre som trenger hjelp. Dette kommer særlig tydelig til uttrykk ved våre større sammenkomster. Der ser vi at alle, uansett hvilke evner de har, eller hvilken stilling de har i organisasjonen, «bretter opp ermene og tar et tak» for å få arbeidet gjort.
17 Uselvisk kjærlighet vil uten tvil hjelpe oss til å oppføre oss som «en av de mindre». Ja, ’kjærligheten skryter ikke, er ikke hovmodig, søker ikke sitt eget’. Den er ikke utilbørlig opptatt av å få det den har krav på. (1. Kor. 13: 4, 5) Kjærligheten kan virkelig hjelpe oss, for den vil anspore oss til ’ikke å søke vårt eget beste, men andres beste’. (1. Kor. 10: 24) Paulus skrev til de kristne i Galatia: «Tjen hverandre i kjærlighet.» For å tjene andre må vi virkelig oppføre oss som «en av de mindre»! — Gal. 5: 13.
18. Hvilke ting er det altså som vil hjelpe oss til å oppføre oss som «en av de mindre»?
18 Bibelens beretning og også den verdslige historie både i gammel og i nyere tid viser at det er forstandig å oppføre seg som «en av de mindre». Det skaper et godt forhold mellom oss og Jehova Gud, våre medkristne og de andre i vår familie. Det fører dessuten til lykke, fordi det innebærer å gi andre fordeler og fortrinnsrett, og «det er en større lykke å gi enn å få». (Apg. 20: 35) Det er mange ting som vil kunne anspore oss til å oppføre oss som «en av de mindre»: Å gi akt på bibelske eksempler, å anerkjenne prinsippet om lederskap, å ha et sunt sinns ånd, å følge den hellige ånds ledelse og å legge praktisk visdom og uselvisk kjærlighet for dagen. Måtte vi alltid se det som et privilegium, en velsignelse, å kunne oppføre oss som «en av de mindre»! Det vil være til gagn for oss selv og andre og først og fremst til ære og pris for Jehova.
«Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, og den rike ikke av sin rikdom. Men den som vil rose seg, skal rose seg av dette: at han har forstand og kjenner meg, vet at jeg er [Jehova], som viser miskunn og øver rett og rettferd på jorden. For det er slik jeg vil ha det.» — Jer. 9: 23, 24.
[Bilde på side 21]
Hvordan ville det gå med orkestret hvis alle skulle dirigere?