Spania ’får høre om Jehova og hans herlighet’
FOLK flest forbinder Spania med det solrike Andalucía i sør og mørkøyde señoritaer med ravnsvart hår som danser flamenco akkompagnert av gitarer og klaprende kastanjetter. Men Spania er et land fullt av fascinerende kontraster. Den forrevne klippekysten i nord har for eksempel grønne marker og fjell. Den hardføre, robuste befolkningen her lever av jorden, av kullgruvene, av havet eller av industrien i de baskiske provinser. Og her i nord er det mer trolig at du vil komme til å høre trommer og sekkepiper enn gitarer.
Den faktor som i første rekke binder hele Spania sammen, er den romersk-katolske religion. Men tidene forandrer seg, og kirken mister etter hvert sitt grep om millioner av spanjere.
I desember 1978 ble en ny forfatning vedtatt ved folkeavstemning. Den har blant annet medført en svekkelse av de offisielle bånd mellom staten og den katolske kirke. Artikkel 16.3 sier kort og godt: «Ingen [religiøs] bekjennelse skal ha statlig karakter.» Den nye forfatningen garanterer religionsfrihet for alle.
STADIG ØKNING I KATOLISISMENS HØYBORG
Hvilken fremgang har så Jehovas vitner hatt i Spania? Det er virkelig oppmuntrende å sammenligne høydepunktet i antall forkynnere av det gode budskap i 1975, 31 948, med høydepunktet for 1980, 43 276. Dette representerer en økning på over 11 000 forkynnere på bare fem år. I 1975 hadde vitnene 534 menigheter i Spania og Andorra og på Kanariøyene, mens de nå har 784.
Den nidkjærhet Jehovas folk legger for dagen, gjør dypt inntrykk på mange. En protestantisk skribent sa for eksempel (i Página abierta):
«Mange blir overrasket over å høre at det er så mange hundre eller tusen . . . [vitner] i deres by. Jeg vil si at det ikke er overraskende, men nokså logisk. For bare et år siden besøkte de alle byene fra hus til hus og solgte den kjente boken sin Den sannhet som fører til evig liv. . . .
De som nå følger denne sekten, er bare de logiske frukter av det vitnene har sådd.»
Han sa så om sine medtroende: «Det er på høy tid at vi mister vår åndelige kortsynthet og ikke bare stikker bibelen vår under armen, men får den idé at vi skal gå ut med en veske full av evangelier . . . for vi kan ikke vente at Herren skal velsigne oss med en rik høst hvis vi ikke har sådd sæden.»
KRISTEN NØYTRALITET
På grunn av den katolske kirkes 40-årige allianse med Franco-regimet har den mistet sin prestisje og troverdighet i Spania. Noen av de yngre prestene prøver å rive seg løs fra den tradisjonelle stilen, og presteskapet er splittet i politiske stridsspørsmål.
Jehovas vitner derimot blander seg ikke opp i politikk. (Joh. 15: 19; Jak. 1: 27) Vitner er blitt innkalt til å tjene ved stemmeavlukker ved valg og har på en respektfull måte avslått fordi det ville stride imot deres kristne samvittighet. Noen er blitt truet. Et kvinnelig vitne i Logroño satt tre dager i varetektsfengsel fordi hun ikke ville utføre den slags arbeid ved et valg.
Når noen som er Jehovas vitner, blir innkalt til militærtjeneste, blir de sendt hjem i påvente av nærmere underretning. I skrivende stund er det derfor ingen Jehovas vitner som er i fengsel i Spania fordi de har nektet å utføre militærtjeneste.
FORKYNNELSE PÅ SKOLENE
Noen foreldre har satt seg i forbindelse med skolestyrere og lærere. Det har ført til at det er blitt avlagt et godt vitnesbyrd, og til at Vakttårnets publikasjoner er blitt bedre kjent.
En 11 år gammel pike i provinsen Cádiz i Andalucía tok med seg boken Ungdomstiden — benytt den på beste måte på skolen og leverte ni eksemplarer til sine klassekamerater. En av lærerne bladde igjennom boken og sa: «Det er virkelig sørgelig at den katolske kirke ikke utgir en slik fin bok med tanke på de unge!»
En annen lærer så over bokens innholdsfortegnelse og sa så til den unge søsteren at hun kunne komme opp og holde et foredrag for klassen om et bibelsk emne. Piken tok med seg boken og leste kapitlet «Hvordan betrakter du tukt?» og kommenterte det som stod der. Dette førte til at hun fikk opprettet et bibelstudium med en pike i klassen, og denne piken og moren hennes overvar senere minnehøytiden.
EN SKUFFET KATOLIKK FINNER SANNHETEN
Gloria ble født i Logron̄o og vokste opp i en katolsk familie. Da hun var 19, gikk hun i kloster. Hun begynte som novise i Orense i 1952. Da hun hadde tjent som katolsk misjonær og lærer i åtte år i Venezuela, døde hennes far, og hun drog hjem til Spania for å ta seg av moren. Hun fortsatte imidlertid å være en aktiv katolikk. Hver morgen stod hun opp klokken seks for å overvære messen. Tolv år senere døde moren, og Gloria flyttet til Barcelona. I mellomtiden hadde hun begynt å vakle i sin religionsutøvelse. Hvorfor det? På grunn av det dårlige eksempel hun hadde sett hos noen av de prestene hun hadde hatt forbindelse med. En av dem, som hun hadde trodd var «svært hellig og vis», hadde kommet med et umoralsk forslag til henne! Etter en tid sluttet hun helt å gå i kirken.
I 1975 fikk hun besøk av en reisende tilsynsmann for Jehovas vitner, og hun hørte på ham. Hun forteller:
«Vi snakket om emner som alltid hadde plaget meg, fordi jeg syntes at den forklaringen jeg hadde fått, verken var rettferdig eller fornuftig. Vi kom inn på helvete, skjærsilden, tilbedelsen av Maria og så videre. Han innbød meg til et møte i Rikets sal, og jeg gikk . . . Det gjorde dypt inntrykk på meg. Alt som ble sagt der, var i overensstemmelse med Bibelen, og det likte jeg. Jeg fortsatte å gå på møtene og benyttet alle anledninger til å iaktta vitnene. Etter to måneder bad jeg om å få et bibelstudium. Jeg var helt sikker. Jeg hadde endelig funnet sannheten!»
DISKOTEKER OG NARKOTIKA ER IKKE LØSNINGEN
I dagens Spania finnes det en mengde diskoteker og puber hvor en lett kan bli fristet til å begå umoralske handlinger og bruke narkotika. Noen av dem som har vanket på slike steder, er imidlertid glad for at de har klart å løsrive seg og begynne å tilbe Jehova.
En av dem er Julián, som kommer fra Ciudad Real. I 1971 ble han hippie og begynte å vanke på et diskotek i bordelldistriktet i Barcelona. Dette førte til at han begynte å eksperimentere med forskjellige narkotiske stoffer og til slutt foretok flere «trips» med LSD. Julián fikk til og med brodert et bilde av sitt «idol», en kjent popsanger, bak på jakken sin. Det kostet ham 12 000 pesetas (cirka 800 kroner), og for å få råd til det måtte han leve en måned på brød, vann og baconfett.
Men ettersom tiden gikk, begynte Julián å innse at han verken hadde funnet sanne venner eller noen virkelig tilfredshet i livet. I april 1974 bestemte han seg for å oppsøke en katolsk prest. Samtidig begynte han å legge planer med tanke på å flytte sammen med sin venninne. Men akkurat den uken ble det en diskusjon blant arbeidskameratene hans om hvorvidt Maria virkelig var jomfru da hun fikk Jesus. De fleste trodde ikke at Maria var jomfru, enda de var katolikker. Det var bare én av dem som mente at hun var jomfru. Julián snakket med ham etterpå og fikk vite at han studerte sammen med Jehovas vitner. Det fikk Julián til å begynne å studere også.
Det ble naturligvis ikke noe av at Julián oppsøkte en prest, og han flyttet heller ikke sammen med sin venninne. Da Julián hadde studert Bibelen i to uker, ødela han hippieutstyret sitt, deriblant den dyre jakken. Hvorfor det? «Jeg måtte kvitte meg med alt som bandt meg til fortiden, for å få en ny start.»
Kort tid senere flyttet Julián til Andorra i Pyrenéene for å komme bort fra sine tidligere omgangsfeller. Han ble døpt som et innviet vitne for Jehova i oktober 1974 og begynte senere å tjene som alminnelig pioner. I juli 1978 begynte han å tjene ved Selskapet Vakttårnets spanske avdelingskontor i Barcelona.
«HA ALLTID RIKELIG Å GJØRE I HERRENS GJERNING»
Det er ennå mye arbeid å utføre i Spania, og Selskapet planlegger utvidelser. Betel-familien i Spania har nå over 50 medlemmer. Ved Betel-hjemmet i Barcelona er det imidlertid ingen muligheter for utvidelser. Våren 1980 fattet derfor Selskapet interesse for et fint bygningskompleks i utkanten av Madrid som kan bygges om til et praktisk avdelingskontor for Jehovas vitner i landet. Men ville de spanske brødrene kunne skaffe til veie kjøpesummen? Deres reaksjon har vært helt overveldende. Noe som særlig har gjort inntrykk, er at mange søstre har gitt kostbare ringer, brystnåler og andre smykker som bidrag. — Jevnfør 2. Mosebok 35: 20—24.
Ja, det er fortsatt «rikelig å gjøre i Herrens gjerning» i Spania, og Jehovas vitner reagerer positivt på det privilegium de har fått i den forbindelse. (1. Kor. 15: 58, NW) Sannhetens budskap forener folk fra mange områder og folk av ulik opprinnelse — cataloniere, andalusiere, galiciere, asturiere, castillanere, sigøynere og baskere — bare for å nevne noen få. Spanjerne får høre om Jehovas rike, og mange forteller andre om hans herlighet. — Jes. 66: 19.