La oss sette tjenesten høyt
’Jeg setter min tjeneste høyt.’ — Rom. 11: 13.
1, 2. Hva vil ifølge Sakarja 13: 4—6 den falske religions prester og predikanter forsøke å gjøre i framtiden i stedet for å sette sin tjeneste høyt?
DEN tid nærmer seg da de som er prester og predikanter i falske religionssamfunn, og som med urette hevder at de er Guds tjenere, vil komme til å skamme seg. De vil forsøke å skjule hva slags beskjeftigelse de har. Det er noe Bibelens profetier viser. I Sakarja 13: 4—6 blir de omtalt som ’profeter’ eller slike som har syner. Vi leser:
2 «Den dagen skal det skje at enhver profet skammer seg over sine syner når han forkynner, og han skal ikke kle seg i lodden kappe for å lyve. Han skal si: ’Jeg er ikke noen profet, jeg er en jorddyrker, for det var en som kjøpte meg til trell da jeg var ung gutt.’ Om noen spør ham: ’Hva er det for slags sår du har på brystet?’ da vil han svare: ’Jeg er blitt slått i mine elskeres hus.’»
3. I hvilken utstrekning vil kristenhetens presteskap bli tilføyd slike sår?
3 De religiøse ledernes tidligere elskere vil til slutt vende seg mot dem og slå dem og såre dem dødelig eller slik at de gir avkall på sin religiøse stilling og den spesielle klesdrakt som følger med den. I den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen, blir de verdslige lederes angrep på de religiøse ledere beskrevet i et kraftfullt billedspråk. Kapittel 17 fremstiller hele den falske religions verdensrike, som skriver seg fra det gamle Babylon, som en internasjonal skjøge som blir kalt Babylon den store.
4, 5. a) Hvordan blir den falske religions verdensrike symbolsk fremstilt i Åpenbaringen, kapittel 17? b) Hva vil de symbolske ti horn og det skarlagenrøde dyr til slutt gjøre?
4 I den billedlige fremstillingen sitter hun på et skarlagenrødt dyr med sju hoder og ti horn. Dyret går ned i en avgrunn og forsvinner og kommer så til syne igjen, akkurat som Folkeforbundet gikk ned i avgrunnen og kom opp igjen i sin etterfølgers, De forente nasjoners, skikkelse. Babylon den store satte seg igjen på det internasjonale politiske «dyret» i 1945. Babylon den store har således sittet på «dyret» med den kongelige farge i over 35 år. Den tid må nå være nær da det symbolske dyret til religiøse menneskers forferdelse vil vende seg mot den løsaktige «kvinnen» som har øvd innflytelse på politikken i hele den tid de sju verdensmakter har eksistert. Hva vil så skje? Åpenbaringen 17: 15—18 beskriver det for oss på denne måten:
5 «Vannene du så, der skjøgen troner, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål. Og de ti hornene du så, og dyret, de skal komme til å hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild. For Gud inngav dem i hjertet å utføre hans plan [tanke, EN], så de ville ett og det samme: overgi sin kongemakt til dyret [den åttende verdensmakt], inntil Guds ord er blitt oppfylt. Men kvinnen du så, er den store byen [Babylon den store, den falske religions verdensrike] som har kongemakt over jordens konger.» — Se også Åpenbaringen 18: 21—24.
6. I hvilken utstrekning vil ødeleggelsen av Babylon den store berøre religionen, og hva er grunnen til det?
6 Vil den kommende ødeleggelse av Babylon den store, som innbefatter kristenheten, bety at all religion vil bli utslettet på jorden? Nei, ikke så lenge den eneste levende og sanne Gud eksisterer. Hans tilbedere, som ikke er noen del av kristenheten eller av den øvrige delen av Babylon den store, vil overleve det verdensomfattende angrepet på all falsk religion. De vil bli beskyttet av Gud, Jehova, og av Jesus Kristus, «herrenes herre og kongenes konge», som sitter på tronen. Deretter får de være vitne til at de gudløse, irreligiøse herskerne, som da behersker jorden fullstendig, blir tilintetgjort. Den «gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne», vil aldri forsvinne fra jorden, som er hans «skammel». — Åp. 17: 12—14; Jak. 1: 27; Jes. 66: 1.
HVORDAN ORDET DIÁKONOS ER BLITT OVERSATT
7. Hvordan vil det gå med de politiske regjeringers ledere i Harmageddon-krigen?
7 I oppgjøret i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon vil de som innehar høye stillinger i de politiske stater, også slike som har tittelen «minister», og som da står oppstilt mot den allmektige Gud, bli tilintetgjort sammen med sine regjeringer. (Åp. 16: 13—16; 19: 11—21) De som er tjenere for den seierrike, allmektige Gud, Jehova, vil bli bevart av ham gjennom den største av alle kriger, som vil resultere i at den nåværende ordning med jordiske regjeringer vil få sin ende. På hvilken storslagen måte vil ikke dermed deres trofasthet mot ham i den kristne tjeneste bli belønnet!
8. Hva blir medlemmene av presidentens kabinett kalt i Hellas i dag, og hvem blir ordet «diakon» bare brukt om?
8 I de kristne greske skrifter i den norske oversettelsen av Bibelen er ordet «tjener» oversatt fra det greske ordet diákonos, som bokstavelig betyr «gjennom støvet», slik som i forbindelse med en som blir sendt eller tilkalt. På engelsk blir imidlertid diákonos oversatt med minister, et ord som skriver seg fra det latinske ordet for «tjener». I engelsktalende land blir dette ordet brukt som tittel på en prest. Men i andre land blir ordet «minister» bare brukt som tittel på slike som har en høy stilling innen regjeringen. I vår tids Hellas blir imidlertid presidenten kalt próedros, som betyr «den som sitter framfor eller foran». Medlemmene av hans kabinett blir ikke kalt med det greske ordet diákonos, men får tittelen hypourgós, som bokstavelig betyr en «underordnet». Dette ordet forekommer i Septuaginta (en gresk oversettelse av de hebraiske skrifter), ifølge Det sinaittiske manuskript og Det vatikanske manuskript nr. 1209. Der lyder Josva 1: 1: «Nå skjedde det etter HERRENS tjener Moses’ død at HERREN talte til Josva, Nuns sønn, Moses’ tjener [hypourgós].» (The Jewish Publication Society of America og Bagster’s) Charles Thomson omtaler i sin oversettelse Josva som «Moses’ stedfortreder». På lignende måte har presidenten (próedros) i republikken Hellas sine stedfortredere, tjenere og assistenter eller underordnede (hypourgós), og han overlater til de religiøse organisasjoner i landet å ta seg av den tjeneste som diákonos eller «diakoner» utfører.
9. Kan en innviet, døpt tjener for Jehova i et engelsktalende land med rette omtales som en minister, og hva sa The Watch Tower om dette i 1882?
9 Det er nok så at ordet «minister» i mange land i dag bare blir brukt i politisk betydning. Men dette betyr ikke at en som helt og fullt innvier seg til Gud, og som i samsvar med Jesu Kristi eksempel er opptatt med å gjøre Jehova Guds vilje, i et engelsktalende land ikke kan kalles en minister eller tjener (diákonos) for Jehova Gud. For nesten 100 år siden sa bladet Zion’s Watch Tower for juni 1882 (side 7) om en som er en minister (Ordets tjener):
Disiplene ble sendt for å forkynne og undervise og døpe. Og selv om vi tror at hvert eneste vigslede medlem av Kristi legeme i en forstand er en Ordets tjener [engelsk: minister], og at alle er ’salvet til å forkynne det glade budskap’, er det likevel forskjellige medlemmer som utfører forskjellige deler av arbeidet, akkurat som det menneskelige legeme, som i Bibelen blir brukt som et bilde på Kristi legeme — menigheten — har forskjellige lemmer som utfører forskjellige oppgaver.
10. Hva sa bladet for 1. januar 1892 om heltidstjenere, som var kjent som kolportører?
10 I et senere nummer av The Watch Tower, nummeret for 1. januar 1892 (side 9), stod det under overskriften «Utsikt fra Vakttårnet»:
Det er få som kjenner disse kolportørene som Herrens virkelige representanter, eller som anerkjenner den verdighet som Herren ser i deres ydmykhet og selvoppofrelse. Misjonærer? Nei, sier verden og den navnkristne kirke. Det er våre representanter som er misjonærer, som reiser til fremmede land. Ja, sier Herren, disse er mine misjonærer som har fått et stort oppdrag — . . .
Ordets tjenere [engelsk: ministers]? Nei, sier verden og den navnkristne kirke. Det er bare våre representanter, som har «prestedrakter», og som forkynner fra våre prekestoler, som er Guds tjenere [ministers]. Ja, sier Herren, de er mine tjenere [ministers], for de tjener meg og deler ut den nærværende sannhet til mitt husfolk. Jeg har sendt ut det budskapet som de forkynner. Den som forakter dem, forakter meg, og den som tar imot seglet på pannen som jeg sender ved dem, vil kjenne den lære som er fra meg. «Mine får hører min røst.»
(Se også nummeret for 1. februar 1899, avsnittene 6 og 7, under underoverskriften «Er den nærværende sannhet fornuftstridig?»)
11. Hvilket språk skriver de engelske ordene minister og ministry seg fra, og hvilken definisjon blir gitt?
11 Men har bladet The Watchtower vært formastelig ved å si at enhver vigslet eller innviet, døpt disippel av Jesus Kristus er en minister? Nei, på ingen måte! De engelske ordene minister og ministry (tjeneste) så vel som de tilsvarende ordene på italiensk, spansk, portugisisk og fransk skriver seg fra de latinske ordene minister og ministerium, ord som en finner i den latinske bibeloversettelsen Vulgata. Det latinske ordet minister blir definert slik: «En som går andre til hånde, oppvarter, tjener, også en prests tjener eller assistent; likeledes en underordnet offiser, underoffiser.» Ministerium blir definert som «en tjeners stilling eller oppgave, oppvartning, tjeneste, i en god eller i en dårlig betydning; et embete, beskjeftigelse, arbeid, oppgave, stilling, administrasjon etc.» — A New Latin Dictionary av Lewis og Short, side 1146.
12. I hvor stor utstrekning blir den bibeloversettelsen som først ble brukt i den engelske utgaven av dette bladet og andre av Selskapets publikasjoner på engelsk, brukt i dag?
12 Ordene minister og ministry bør således ha en vid betydning. Vi bør her huske at den bibeloversettelsen som først ble brukt som den viktigste oversettelsen i bladet The Watch Tower og andre publikasjoner som Selskapet utgav, var den autoriserte engelske oversettelsen, King James Version, av 1611. Inntil denne dag er denne anerkjente oversettelsen blitt brukt i Storbritannia og hele Det britiske samvelde for øvrig så vel som i De forente stater. I sitater fra denne utbredte bibeloversettelsen blir nøkkelordene minister og ministry derfor brukt i den betydning de har i de kristne greske skrifter (Det nye testamente), og ikke i den moderne politiske betydning. Det vi drøfter, er ikke politikk.
HVORDAN DE KRISTNE BØR BETRAKTE SIN TJENESTE
13. Hvordan gjengir norske oversettelser ordene diákonos og diakonía, og hva vil Guds innviede folk gjøre med de forpliktelser som følger med deres tjeneste?
13 Selv om de norske oversettelsene bruker de enkle ordene «tjener» og «tjeneste» som en oversettelse av de greske ordene diákonos og diakonía, bør vi tillegge disse ordene den verdighet som Bibelen tillegger dem. Hva vil så de innviede, døpte vitner for Jehova gjøre med sin tjeneste? Vil de leve opp til den og dens forpliktelser, eller vil de slutte å utføre den på grunn av innvendinger eller motstand og press? Ut fra Bibelens profetier vet vi hva de politiske myndigheter vil gjøre med prestene, biskopene, diakonene og patriarkene i Babylon den store, den falske religions verdensrike. Vi bør ikke lukke øynene for hva som vil komme til å skje.
14. Hva viser det billedlige språket i Åpenbaringen, kapittel 17, med hensyn til hva som vil bli gjort med Babylon den store under «den store trengsel»?
14 Som det fremgår av det billedlige språket i Åpenbaringen, vil de verdslige, politiske makter ikke lenger tillate forbindelser mellom kirke og stat. De vil bryte sine forbindelser med den internasjonale, religiøse skjøge. De vil fjerne henne fra sin rygg, avvise hennes påstander om at hun har kongelig verdighet, som forbindes med purpur og skarlagen og ta fra henne alt gullet og alle perlene og edelstenene som hun har smykket seg med. De vil rive ’gullbegeret’, som er fylt av all slags styggedom, ut av hennes hånd. Ja, de vil ta fra henne det drikkebeger som hun har latt alle folkeslag drikke av, slik at de er blitt omtåket, som om de har vært drukne. Hennes rikt utsmykte religiøse bygninger vil de forvandle til steder som blir brukt til alminnelige, verdslige formål, eller de vil brenne dem ned etter at de har plyndret dem for deres rikdom, som har havnet i dem på uærlig vis. Ve Babylon den store på regnskapets dag i «den store trengsel»! — Åp. 17: 1—18; 7: 14.
15. Hva vil Jehovas kristne vitner da være forpliktet til å gjøre?
15 Hva vil den aksjon som de politiske makter i verden vil gå til, bety for Jehovas kristne vitner? Dette: Deres tjeneste i forbindelse med Guds rikes interesser vil bli underkjent. De vil da ikke lenger forkynne «et nådens år fra [Jehova]». Selv etter at Babylon er blitt plyndret, må de uten å bøye av fortsette kunngjøringen av «en hevnens dag fra vår Gud». — Jes. 61: 1, 2, EN; 59: 17, 18.
16. Hvilken innstilling som apostelen Paulus gav uttrykk for i Romerne 11: 13, vil Jehovas vitner etterligne?
16 Hva vil Jehovas vitner inntil den tiden kommer, gjøre med sin tjeneste? De vil stadig ha i tankene hva som i samsvar med Bibelens profetier vil komme til å skje, og de vil viselig bestemme seg for å følge apostelen Paulus’ gode eksempel. I Romerne 11: 13 viste apostelen Paulus hva han som en internasjonal utsending fra Jehova Gud gjorde med tjenesten: «Jeg sier dette til dere som tilhører hedningefolkene. Så sant som jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt.» Noen andre norske oversettelser gjengir hans ord slik: «Jeg [priser] min tjeneste.» (NTM) «Jeg [priser] mitt embete.» (EN) «Jeg [setter] mitt embete høyt.» (UO) «Jeg [holder] min tjeneste i ære.» (LB) «Jeg holder mitt embede høyt i ære.» (Gunnes)
17. Fikk det forhold at det var et arbeid til gagn for hedninger, Paulus som jøde til å betrakte det som en alminnelig tjeneste?
17 Av de ovenstående oversettelsene fremgår det at Paulus ikke betraktet sin diakonía som en alminnelig tjeneste. Paulus bruker det greske ordet doxázo når han her taler om sin tjeneste, og rotordet til dette ordet er dóxa, som betyr «ære». Det var på ingen måte noe ved Paulus’ diakoniá som han hadde grunn til å skamme seg over. Som Today’s English Version gjengir Romerne 11: 13: «Jeg taler nå til dere hedninger: Så lenge jeg er en hedningenes apostel, vil jeg være stolt av mitt arbeid.» The Jerusalem Bible sier: «La meg si dere dette, dere hedninger: Jeg er blitt sendt ut til hedningene som deres apostel, og jeg er stolt av å være utsendt.»
18. Hvorfor bør kristenhetens prester i lys av den bakgrunn Jesu Kristi 12 apostler hadde, ikke se ned på Jehovas vitner?
18 En bør naturligvis ikke bli oppblåst over sin kristne tjeneste. Vi bør i stedet føle oss høyst ydmyke fordi Gud har begunstiget sine innviede, døpte tilbedere ved å la dem utføre en slik tjeneste nå under den regjerende Konge, Jesus Kristus. Kristenhetens prester, som er blitt uteksaminert ved teologiske fakulteter og seminarer, har mange høytklingende titler og ser derfor kanskje ned på Jehovas innviede, døpte vitner. Men av Jesu apostler var fire fiskere og én toller, og om de sju andre sies det ikke noe om at de hadde gått på noen av rabbinernes skoler i det første århundre. Likevel får de en hedrende omtale i den siste boken i Bibelen, hvor det sies at deres navn er innskrevet på de 12 grunnsteinene til det nye Jerusalem. — Åp. 21: 14.
19. Hvilken regjering representerer Jehovas innviede, døpte vitner, og hvor lenge vil deres tjeneste vare?
19 Jehovas innviede, døpte vitner er representanter for den største regjering som finnes. Ja, de er tjenere for universets Overherre, himmelens og jordens Skaper. Som en oppfyllelse av Matteus 24: 14 er de utnevnt til å forkynne om det messianske rike, det rike hvor Kongen Jesus Kristus nå hersker. Deres tjeneste vil ikke ende i og med at denne gamle tingenes ordning får en katastrofal ende i den «store trengsel», som ligger like foran oss.
20. Siktet Paulus med sine ord i Kolosserne 4: 17 og 2. Timoteus 4: 5 til de former for tjeneste som folk i sin alminnelighet utfører?
20 Apostelen Paulus kan neppe ha tenkt på de alminnelige former for tjeneste som verdslige mennesker generelt sett utfører, da han skrev til sin kristne medarbeider Arkippus: «Pass på den tjenesten du har fått for Herren, så du fullfører den.» (Kol. 4: 17) Da Paulus siste gang satt i fengsel, skrev han til Timoteus, som han hadde vært misjonær sammen med: «Gjør din gjerning [gresk: érgon] som evangelist og fullfør din tjeneste.» (2. Tim. 4: 5) Disse inspirerte rådene til trofaste tjenere i den første kristne menighet er utmerket veiledning for alle innviede, døpte vitner for Jehova i dag, og de bør anvende denne veiledningen på seg selv nå i «endetiden» for den dødsdømte, gamle tingenes ordning, til evig ære og pris for Gud. — Dan. 12: 4.
[Ramme på side 22]
«[Jehovas], Israels Guds Ånd er over meg, . . . han har sendt meg . . . til å utrope et nådens år fra [Jehova] og en hevnens dag fra vår Gud.» — Jes. 61: 1, 2, EN.
[Ramme på side 23]
«Fremmede skal stå og gjete sauene deres; . . . Men dere skal kalles [Jehovas] prester og tjenere for vår Gud.» — Jes. 61: 5, 6.