Nyheter som gir grunn til ettertanke

Dårlig råd fra en prest

● I en spalte som heter «Ungdomsklinikken», og som finnes i Toronto-avisen Star, spurte en 18 år gammel pike om Bibelen forbyr kjønnslig omgang før ekteskapet. Den anglikanske presten Graham Cotter svarte: «Det er ikke noe bestemt skriftsted i Bibelen som forbyr kjønnslig omgang før ekteskapet under alle omstendigheter.» I brev til avisens redaktører ble det imidlertid pekt på mange skriftsteder som fordømmer førekteskapelige forbindelser. Avisen forsøkte å forklare at presten ikke «forsvarte tilfeldige kjønnslige forbindelser», men at problemet var å fastslå «hva et ekteskap er».

Bibelen sier: «Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.» (Hebr. 13: 4) Hvis ekteskapet skal «holdes i ære», må det være lovformelig inngått og moralsk sunt. Å inngå førekteskapelige forbindelser er ikke å ’holde ekteskapet i ære’. Bibelen betegner derfor kjønnslige forbindelser utenfor ekteskapet som hor eller utukt og sier: «Hold dere borte fra hor!» Guds Ord kommer også med denne advarselen: «Verken de som lever i hor, . . . [eller] ekteskapsbrytere . . . skal arve Guds rike.» — 1. Kor. 6: 9, 10, 18.

Når en prest forsøker å hjelpe en moralsk fordervet generasjon ved å se gjennom fingrene med utukt og gi en uklar definisjon av hva utukt er, gir han dårlig veiledning. Den unge piken trengte sunn veiledning, som ville ha hjulpet henne til å innse at det er forstandig å vise selvkontroll før ekteskapet, og at det også er noe som ventes av henne etter hun har inngått ekteskap. Å unnlate å rettlede folk slik at de kan legge en rett oppførsel for dagen, er å yte både Gud og mennesker en dårlig tjeneste.

Skal spebarn døpes?

● «Barnedåp er fortsatt noe som må praktiseres i den katolske kirke,» sa National Catholic Reporter for en tid siden. Denne uttalelsen var basert på et direktiv som var sendt ut fra Vatikanet, og som bekreftet at dåpen «må finne sted så snart som mulig etter fødselen og ikke utsettes inntil folk har nådd en alder da de kan tenke», sa New York Times.

Ble barn døpt i den kristne menighet i det første århundre? Nei, for Jesus lærte ikke om barnedåp. Han var selv 30 år gammel da han ble døpt. (Luk. 3: 21—23) Bibelen viser tydelig at dåpen bare er for dem som er gamle nok til å kunne tilegne seg nøyaktig kunnskap om kristendommen, og som deretter fremstiller seg for å bli døpt i vann. Jesus sa: «Gå derfor ut og gjør alle [mennesker av alle, NW] folkeslag til disipler, idet dere døper dem . . . og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» «Nå trodde de . . . og de lot seg døpe, både menn og kvinner.» Det sies ikke noe om spedbarn. Bibelen sier også: «De som tok imot hans [apostelen Peters] budskap, ble døpt.» Dette kunne heller ikke innbefatte spedbarn. — Matt. 28: 19, 20; Apg. 8: 12; 2: 41.

Religionshistorikeren Neander sier i forbindelse med kristendommen i det første århundre at «barnedåp var ukjent i den perioden».

’En hindring for freden’

● De tre store vestlige religioner (kristenhetens kirkesamfunn, islam og jødedommen) ’utgjør en hindring for fellesskapet i verden og derfor for verdensfreden’ sa Mortimer Adler, som er formann for utgiverne av The Encyclopædia Britannica. Under et symposium, som hadde tittelen «Religion og verdenskonflikt», og som ble holdt på universitetet i Idaho, sa Adler at det ikke kunne bli noe fellesskap i verden eller noen verdensfred før disse religionene sluttet å ligge i strid med hverandre.

Historien viser imidlertid at stridigheter lenge har vært og fortsatt er uløselig knyttet til disse religionene. Disse stridighetene har ikke bare dreid seg om læresetninger, men de har ofte innbefattet bokstavelig krigføring hvor partene har kjempet mot hverandre og også innenfor sine egne rekker. Et eksempel på det sistnevnte er den støtten kristenhetens kirkesamfunn gav hærene på begge sider av frontlinjen både under den første og under den annen verdenskrig i dette århundre. De muhammedanske land har også ført krig mot hverandre i den senere tid.

Disse religionene vil ikke plutselig bli fredsstiftere, like lite som en ’leopard kan skifte sine flekker’. (Jer. 13: 23) Historien bekrefter dette. Det er derfor Bibelen regner dem alle som en del av «Babylon den store», som Gud vil fjerne med makt når han fullbyrder dommen over hele denne onde tingenes ordning. — Åp. 17: 5, 16; 18: 11—21.