Åndelig tilfredshet i Danmark

DANMARK tar ikke opp store plassen på verdenskartet. En landtunge og noen øyer med et samlet areal på omkring 43 000 kvadratkilometer og en befolkning på omkring fem millioner — det er det hele.

For mange hundre år siden strakte imidlertid landets innflytelse seg langt ut over dets grenser. I tidsperioden fra omkring år 800 til omkring år 1000 e. Kr. drog vikingene på plyndringstokt over havene i sine drakeprydede skip og underla seg store områder vest for Danmark. Etter at landet var blitt «kristnet», kom også områder nord, øst og sør for det i kortere eller lengre tid under de danske regenters kontroll, deriblant to områder som fremdeles er underlagt den danske krone, nemlig Færøyene og Grønland.

Danmark har ikke vært direkte innblandet i krigshandlinger på 100 år, selv om det ikke unngikk virkningene av de to verdenskrigene. Takket være et høyt utviklet landbruk er landet et av Europas spiskammer. Levestandarden er høy, og på grunn av den sosiale lovgivning lever borgerne under bemerkelsesverdig trygge forhold.

Ikke desto mindre er det fremdeles en viss sannhet i de ordene som William Shakespeare lot den danske prinsen Hamlet uttale: «Det er noe råttent i Danmarks rike.» At landet har problemer av økonomisk art, fremgår av arbeidsledigheten og underskuddet på betalingsbalansen, og de mange tilfellene av blodpropp og kreft vitner om omfattende helseproblemer. Friheten og velstanden har ikke gjort folk lykkeligere, og det har heller ikke den slappe kjønnsmoral som er blitt mer og mer godtatt. Ifølge statistikken er Danmark et av de land i verden hvor det blir begått flest selvmord i forhold til folketallet. Dette understreker sannheten i Jesu ord: «Det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.» (Luk. 12: 15) For at folk skal være virkelig lykkelige og tilfreds med sin lodd i livet, må de få sine åndelige behov dekket. — 1. Tim. 6: 6—8.

JEHOVAS VITNER KOMMER TIL DANMARK

Det var interesse for dette åndelige behov som fikk Selskapet Vakttårnets første president, C. T. Russell, til å besøke Danmark i 1891. Han fant at landet var som en moden åker som ventet på å bli høstet. Forholdene lå dessuten godt til rette for utbredelsen av Bibelens budskap.

Godt og vel 40 år tidligere, i 1849, var eneveldet blitt avskaffet, og landet hadde fått konstitusjonelt eller innskrenket monarki. Den evangelisk-lutherske statskirke hadde inntil da praktisert tvangsdåp av barn av baptister, men i og med at det nå ble innført konstitusjonelt monarki, ble den omdannet til en «folkekirke» med frivillig medlemskap. Etter en tid med en nokså likegyldig holdning til Bibelen hadde noen religiøse vekkelser samtidig skapt større interesse for åndelige spørsmål. Dessuten hadde den kjente danske teologen og filosofen Søren Kierkegaard i midten av århundret rettet noen meget kraftige angrep mot kirken. Han anklaget den for å ha utvannet Jesu ord om den ’smale vei’, som fører til livet, og gjort den så bred at alle kunne gå på den. — Matt. 7: 13, 14.

Det var således på mer enn én måte betimelig at den første «bibelstudenten», en danskamerikaner, ble sendt til Danmark i 1894. Fra og med år 1897 ble artikler fra den engelske utgaven av bladet Vakttårnet utgitt i et lite månedsblad, Tusindaars-rigets Budbærer, og siden år 1900 har bladet Vakttårnet kommet ut på dansk. Dette bladet har i årenes løp i høy grad bidratt til å stimulere mange menneskers åndelige interesse.

Søren Kierkegaards ord viser seg imidlertid fortsatt å være sanne. Folk flest inntar en passiv holdning til religion. Dette fremgår blant annet av en artikkel i Danish Journal, som utgis av det danske utenriksdepartement. Nummeret for januar 1978 inneholdt følgende betraktninger: «Hvis det er sant som det gamle danske ordspråket sier, at det er bedre å sitte på kroen og tenke på kirken enn å sitte i kirken og tenke på kroen, så gjør danskene det som er riktig.» Mens godt og vel 93 prosent av befolkningen fortsatt tilhører kirken, er det nemlig bare to prosent som går i kirken hver søndag. Fire prosent går dit en eller to ganger i måneden, mens «51 prosent av den voksne befolkning sier at de aldri går i kirken». I de senere år er det stadig flere, spesielt blant de unge, som har meldt seg ut av kirken.

INTERESSEN BLANT DE UNGE

Den velstand som fulgte etter den annen verdenskrig, fikk mange i den generasjon som nå er middelaldrende, til å sette seg materielle mål. Men slike problemer som atomkrigfaren, forurensningen og arbeidsledigheten har bidratt til at et stort antall av de unge nå har mistet troen på den slags verdier. De vender blikket andre steder i sin søken etter å oppnå tilfredshet.

Som et eksempel kan nevnes en ung mann. Etter at han var ferdig med skolen, gjennomgikk han et seks måneders kurs på en religiøs ungdomsskole uten at det løste hans problemer. Atten år gammel begynte han å søke etter løsningen andre steder — i hinduisme, okkultisme, astrologi, spiritisme, scientologi og narkotika. «Jeg tenkte,» sa han senere, «at summen av alt dette måtte gi meg et bilde av Gud.» Han ble imidlertid skuffet over resultatet, og det endte med at han ble avhengig av narkotika og etter hvert kom under innflytelse av demoniske krefter og det i en slik grad at han følte at hans liv var i fare. Ettersom han ikke desto mindre hadde bevart en viss tro på en kjærlig Gud og på Kristus, fortsatte han tross alt å søke. Han sa: «Jeg gikk til de trossamfunn som kalte seg kristne — til pinsevenner, apostoliske samfunn, baptister, kristne ungdomsgrupper og Jehovas vitner. Jeg stilte spørsmål, fikk forskjellige svar, spekulerte på det jeg hørte, bad og gransket Bibelen.»

Da han var 22 år gammel, forstod han at det var Jehovas vitner som hadde sannheten. Det lyktes ham å slutte med narkotika etter at han hadde vært narkoman i ett og et halvt år. Til tross for stor motstand fra foreldrene ble han døpt som et av Jehovas vitner og er nå nidkjært med på å forkynne Bibelens sannheter for andre. Han har funnet åndelig tilfredshet.

STØRRE ÅPENHET I SKOLENE

Stor utilfredshet med de normer samfunnet hittil har vært bygd på, gjør seg også gjeldende på skolene. En positiv følge av dette har vært at en har vist større åpenhet overfor andre anskuelser. Dette har igjen ført til at mange lærere har tatt med en orientering om Jehovas vitner i undervisningen. Især i de senere år har det vært en stigende interesse for å få besøk av representanter for Jehovas vitner i klassen.

Hvordan forløper et slikt besøk? Et yngre ektepar som har avlagt slike besøk i skoleklasser mellom 60 og 70 ganger, forteller: «Vi holder et lite, innledende foredrag hvor enkelte grunnleggende ting i vår tro blir trukket fram — for eksempel vår forkynnelse av Guds rike og et kommende paradis på jorden, troen på skapelsen, vårt syn på Bibelen, budet om nestekjærlighet og dets forbindelse med spørsmålet om nøytralitet, vår historie og vår organisasjonsform og dens tilknytning til den første kristne menighet. Resten av tiden går med til å besvare spørsmål fra klassen. I den senere tid har det vært en viss endring å spore i det som opptar elevene. For bare tre — fire år siden dreide slike drøftelser i klassen seg ofte om sosiale problemer og vår nøytrale holdning til politikk. Nå merker en derimot en økende interesse for almenmenneskelige, moralske og rent bibelske spørsmål.» Etter en klassedrøftelse med cirka 40 elever gav læreren uttrykk for en viss forundring og stolthet over at elevene hadde vært så rolige og stilt så relevante spørsmål.

FORTSATT BEHOV FOR Å KJEMPE FOR TROEN

Det er imidlertid ett spørsmål som har skapt mye røre i Danmark. Det har å gjøre med Jehovas vitners holdning til blodoverføring. Dette spørsmålet ble på en dramatisk måte aktualisert da et ungt ektepar i mars 1975 fjernet sin tre år gamle sønn fra et barnesykehus i København. Grunnen til det var at legen fikk fratatt dem myndigheten over barnet for at han i strid med deres ønske skulle kunne gi det blodoverføring.

Da foreldrene var klar over at de høyst sannsynlig ville bli ettersøkt av politiet, skjulte de seg hos noen trosfeller. Samtidig forsøkte de å få kontakt med en lege som var villig til å behandle barnet uten å gjøre bruk av blod. En landsomfattende politijakt med husundersøkelser og kontroll av grenseoverganger ble satt i gang sammen med en veritabel hetskampanje i pressen med slike overskrifter som ’Barnemordere’, ’Religiøse fanatikere’ og ’Kyniske foreldre’. Det forekom til og med bombetrusler, og direkte vold ble tatt i bruk. Et par prester og et medlem av Folketinget reiste endog spørsmålet om ikke myndighetene burde gripe inn overfor Jehovas vitner. I mellomtiden hadde foreldrene fått kontakt med en lege som var villig til å respektere deres tro og gjøre bruk av alternative behandlingsmetoder. I dag er gutten sunn og frisk.

FREMDELES ET STORT ARBEID Å UTFØRE

Det danske samfunn har i de senere år vært preget av store forandringer. Dette har også berørt Jehovas vitners møtesteder. De kretsstevner som Jehovas vitner har to ganger i året, ble tidligere holdt i sportshaller. De raskt stigende prisene har imidlertid gjort det formålstjenlig å oppføre egne stevnehaller i likhet med dem som er blitt oppført i en rekke andre land.

Det var en stor glede da den første stevnehallen i Danmark — oppført ved frivillig arbeidskraft og frivillige bidrag — kunne innvies den 17. mars 1979. Denne hallen dekker behovet for Jylland og Fyn, og en har siden arbeidet med planer om en tilsvarende hall som kunne dekke behovet for resten av landet. Men i øyeblikket blir økonomien og kreftene konsentrert om oppførelsen av et nytt og større avdelingskontor og trykkeri i Holbæk.

I løpet av de 90 årene som har gått siden C. T. Russell besøkte landet, har det arbeid som består i å hjelpe andre til å oppnå nøyaktig kunnskap ut fra Bibelen, hatt stadig framgang. Det har vært perioder med hurtig vekst og perioder med stabilisering. Bortsett fra Folkekirken er Jehovas vitner i dag det største trossamfunnet i landet, muligens også bortsett fra den katolske kirke, som ikke har oppgitt noe medlemstall på flere år. Det er bare få land med et slikt folketall som Danmark som har nådd et lignende antall forkynnere i forhold til folketallet — 1 til 387.

En vesentlig del av det arbeid som består i å dele ut åndelig føde, blir derfor nå konsentrert om å opplære og styrke de mange aktive vitnene. Samtidig fortsetter Jehovas vitner i Danmark å ruste seg med tanke på å avlegge et enda større vitnesbyrd om Guds rike. Så lenge det er Jehovas vilje, vil de fortsette å forkynne det gode budskap for sine landsmenn og vise dem hvordan en oppnår åndelig tilfredshet.

[Kart på side 8]

(Se den trykte publikasjonen)

DANMARK KØBENHAVN SVERIGE

[Bilde på side 10]

FRA SKOLENES SIDE HAR DET VÆRT STADIG ØKENDE INTERESSE FOR BESØK AV JEHOVAS VITNER