Nyheter som gir grunn til ettertanke

Kirken og bomben

● Trettifem år etter at atombombene ble sloppet over Hiroshima og Nagasaki, gav den romerskkatolske presten som gjorde tjeneste blant de menige i flyvåpnet som var involvert i saken, uttrykk for sterke betenkeligheter. Ifølge Chicago-avisen Tribune sier presten George Zabelka at «han ble ’hjernevasket’ av kirkens taushet og helhjertete samarbeid med det amerikanske militærvesen». Det fortelles at presten, som nå er pensjonert, sa at bruken av atombomber var noe som «skjedde i en verden og i tilknytning til en kristen kirke som ’selv hadde villet det’ — ved å forberede menneskenes moralske samvittighet i den hensikt å rettferdiggjøre det utenkelige».

Zabelka pekte på at Nagasaki hadde den største katolske befolkning i Japan, og sa: «En skulle ha trodd at jeg som katolsk prest ville ha protestert mot at det ble sloppet atombomber over nonner,» ettersom tre nonneordener ble utslettet under bombingen. Han sa også: «En skulle ha trodd . . . at katolikker ifølge den minste norm for katolsk moral ikke ville slippe bomber over katolske barn. Jeg protesterte ikke.» Det gjorde heller ikke tusener av andre prester på begge sider i konflikten. De oppfordret sine tilhengere til å ta del i nedslaktningen av sine trosfeller på den andre siden.

Lovgivere er lovbrytere

● Etter en granskning som ble foretatt av FBI, det amerikanske statspoliti, ble visse medlemmer av den amerikanske kongress for en tid siden funnet skyldige i å ha tatt imot bestikkelser. Disse og andre saker «representerer en forbausende kriminalitet i Representantenes hus», ifølge spaltisten Jimmy Breslin i New York-avisen Daily News. «I løpet av de siste par årene er fem kongressmenn blitt fengslet, åtte er blitt dømt for tyveri, én er blitt [arrestert] for å ha lagt hindringer i veien for en politimann, en annen for å ha antastet en prostituert, og tre er blitt [arrestert] for å ha plaget unge gutter.»

«Noen trekker på skuldrene av dette og sier at disse tallene bare viser at Representantenes hus gjenspeiler den befolkning det representerer,» sa Breslin. En slik oppfatning er «meningsløs», skrev han, for når det gjelder en slik elitegruppe, «representerer 18 mennesker i konflikt med loven et skyhøyt tall, som ligger langt over tallet for resten av befolkningen». Tallet betyr at «en av 34 kongressmenn foretar seg noe kriminelt og blir arrestert», hevdet han. Han sa videre at hvis en gikk ut fra den samme kriminalitetsraten når det gjaldt et strøk i New York med høy kriminalitet, ville det bety at 22 000 personer ville ha blitt arrestert i stedet for 4019, som var det virkelige antall.

Den eneste virkelige løsningen på slike problemer i menneskelige regjeringer vil komme når ’himmelens Gud oppretter et rike som skal knuse og’ gjøre ende på alle de andre [menneskelige] rikene’. — Dan. 2: 44.

Likkledet «en forfalskning»

● Det hevdes at «likkledet i Torino» viser et mirakuløst bilde av Kristus avtegnet på et klede som ble brukt til å svøpe Jesu legeme i etter hans død. Vitenskapsmenn undersøkte for en tid siden denne relikvien, og det britiske bladet Post, som kommer ut i Yorkshire, gjengav hva en av forskerne fant. Dr. Walter C. McCrone fortalte det britiske selskapet for Torino-kledet i London at han hadde oppdaget mikroskopiske mengder av rød oksyd på overflaten av kledet. Han sa at dette lignet de jordpigmenter som mange kunstnere bruker.

Han kalte kledet «en forfalskning» og sa at hvis det var blitt foretatt undersøkelser ved hjelp av C-14 metoden, ville de antagelig ha vist at kledet stammet fra det 14. århundre. Han tilføyde: «Det var svært moderne å lage forfalskninger på det tidspunkt.» Post sier imidlertid: «Det mange mener ville være den avgjørende prøven for likkledet, C-14 metoden, har kirken hittil satt seg imot med den begrunnelse at den ville ødelegge en del av kledet.»

Da dr. McCrone ble intervjuet i britisk radio, sa han: «Jeg tror ikke at det er noen mulighet for at jeg tar feil. De partiklene av jernoksyd som jeg fant, overbeviste meg om at pigmentene må ha blitt . . . lagt på den måten som en kunstner ville ha gjort det.» Enten han har rett eller ikke, illustrerer slike uoverensstemmelser hvor sant det er når Bibelen sier om de kristne: «Vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.» — 2. Kor. 5: 7, EN.