Bør du tro på Bibelen?

TVIL eller tro? Upålitelig eller pålitelig? Det er alternativer som er blitt en del av folks hverdag. Det er så mye vi hører og leser, som er upålitelig. Om menneskers visdom skrev en gang forfatteren Aldous Huxley: «Å finne dårlige grunner for det en tror på, av andre dårlige grunner — det er filosofi.»

Hva vitenskapen angår, er bokhyllene i alle store biblioteker fulle av vitenskapelige verk som er blitt foreldet i løpet av de siste 50 årene. Det er ikke rart at folk stiller seg skeptisk til det de leser.

NEGATIV TVIL ELLER POSITIV FORSKNING?

I en verden der skepsis ofte er et nødvendig vern mot svindel og bedrag, kan et menneske lett venne seg til å tvile på alt og alle. «Brent barn skyr ilden,» heter det, og det stemmer nok. Men er det virkelig tilfredsstillende å leve et liv fylt av tvil? Kan et menneske ha bestemte meninger hvis det ikke har en pålitelig kilde til informasjon?

Du kommer ingen vei med negativ tvil. Oppriktige spørsmål og positiv forskning kan på den annen side være til stor hjelp for en som søker sannheten. Slik er det innenfor naturvitenskapen. I sitt mesterverk Introduction à l’étude de la médecine expérimentale (Innføring i studiet av eksperimentell medisin) sier den franske vitenskapsmannen Claude Bernard: «Det første krav som må oppfylles av en forsker som studerer naturfenomener, er at han tenker helt selvstendig. . . . Den som tviler, er en virkelig forsker. Han tviler på seg selv og sin egen fortolkning av tingene, men har tro på vitenskapen.»

I henhold til denne berømte franske fysiologen vil altså vitenskapelig forskning innbefatte både tvil og tro. En forsker kan tvile på at alt ennå er kjent på et bestemt område, men når han gjennomfører sine forsøk, er han nødt til å tro på det som betraktes som vitenskapelig sannhet på andre områder. Han vil med andre ord ikke trekke vitenskapen som et hele i tvil. Hans tvil på ett bestemt område er konstruktiv i og med at han håper å fremme vitenskapen ved å gjøre en ny oppdagelse.

Det samme kan være tilfelle på religionens område. Uten å tvile på Guds eksistens kan et menneske med rette tvile på enkelte av de læresetninger som blir dosert av kirker som hevder at de er kristne. Oppriktig forskning kan føre til at religiøs villfarelse blir forkastet. Det kan også føre til at man oppdager hva sann tilbedelse er. Men på hvilket grunnlag kan en slik forskning foretas?

BIBELEN — ET GRUNNLAG FOR TROEN

Det alment anerkjente grunnlag for en granskning av den kristne religion er Bibelen. Det er for øvrig interessant at Bibelen ikke selv forlanger en blind tro av sine lesere. Den advarer mot godtroenhet ved å si: «En troskyldig mann tror alt som blir sagt, den kloke gir akt på sine skritt.» (Ordsp. 14: 15) Og videre: «Prøv alt og hold fast på det gode.» (1. Tess. 5: 21) Dette innebærer å foreta en omhyggelig undersøkelse, å skille ut alt som ikke stemmer, å gå ’fornuftsmessig’ fram og så holde fast ved det som viser seg å være sant. — Rom. 12: 1, 2, NW.

Når en overveier spørsmål på denne måten og beviser ting for seg selv, skaper dette en overbevisning. Og en slik overbevisning bygger opp tro. Som Bibelen definerer det, er tro «full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke ses». (Hebr. 11: 1, EN) Bibelsk tro kalles «overbevisning», den krever beviser. Det kreves kunnskap for å ha den tro som Bibelen anbefaler. Et menneske blir ikke født med en slik tro. Det er noe som skyldes kunnskap og erfaring. Bibelen sier videre: «Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.» (Rom. 10: 17) Og det eneste stedet vi finner det ekte «Kristi ord», er i Bibelen.

TRO — EN ØNSKVERDIG EGENSKAP I DAG

Skal du bygge opp din tro, trenger du kunnskap og evnen til å bruke den. Denne evnen blir i Bibelen kalt «visdom». At du kan gjøre noe for å skaffe deg slik visdom, fremgår av følgende bibelske råd: «Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden. . . . splittet som han er og ustø i all sin ferd.» — Jak. 1: 5—8.

Når et menneske lever i en verden som er fylt av tvil og uvisshet om hvordan det vil gå med den, en verden som har forkastet gamle og velprøvde moralske verdier, er det ikke da innlysende at han trenger et åndelig kompass som han kan styre etter? Den som tviler, er virkelig lik «en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden». Han blir kastet omkring av stadig nye filosofier fra ustabile mennesker. Han er ikke sikker på noe som helst. Han har ingen overbevisning. Ingen argumenter, hvor logiske de enn måtte være, kan overbevise ham. Han kan ikke tro fordi han ikke ønsker å tro.

SETT BIBELEN PÅ PRØVE

Slike skeptikere tviler på at livet har noen mening. De er tilfreds med å leve 70—80 år (en tid som er kortere enn enkelte dyrs levetid) for så å dø, uten noe håp om å leve evig. Vi håper at du, kjære leser, er blant dem som synes det er urimelig at et menneske bare skal leve 70—80 år for så å dø, mens all den viten og erfaring det har samlet i sitt liv, så blir borte for alltid. Vi håper at du er av de mennesker som søker livet og derfor også søker sannheten. Det fantes den slags mennesker i det første århundre, og om dem sier Bibelen: «Alle de som var rett innstilt for evig liv, ble troende.» — Apg. 13: 48, NW.

For at du skal få hjelp til å tro at Bibelen kan gi livgivende kunnskap, ber vi deg overveie de arkeologiske og vitenskapelige beviser for Bibelens pålitelighet som vi legger fram i dette nummeret av bladet.