Hva ser du når du ser i speilet?

GAMLE håndspeil var ofte laget av metall, slik som dette bronsespeilet på illustrasjonen. Selv om det ble brukt pulverisert pimpstein til å polere disse metallspeilene med, hadde de ikke den fine reflekterende overflate som moderne glasspeil. Det var derfor apostelen Paulus kunne skrive: «Nå ser vi som i et speil [et metallspeil, NW], i en gåte.» (1. Kor. 13: 12) En kunne imidlertid se ansiktet sitt i slike speil, og hvis en ikke var fornøyd med det en så, kunne en forsøke å forbedre utseendet litt.

Disippelen Jakob sammenlignet Guds Ord med et speil og sa: «Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. For den som hører Ordet uten å gjøre etter det, han ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil: Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, han blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Han skal være lykkelig i sin gjerning.» —  Jak. 1: 22—25.

Den som fortsetter å se inn i Guds lov, er ikke bare en respektfull tilhører ved de kristne møtene. Han ser hvor han kan gjøre nødvendige forandringer i åndelig henseende, og han gjør dem med Jehovas hjelp. Apostelen Paulus viste at de kristne «lik speil reflekterer Jehovas herlighet» i sin tjeneste. (2. Kor. 3: 18, NW; 4: 1) Den som omtenksomt ’gjør det Ordet sier’, er derfor også en «gjerningens gjører» i evangeliseringsarbeidet og hjelper andre til å betrakte sitt liv i forhold til Guds lov. Dette vil forhåpentlig også tilskynde dem til å bli lykkelige disipler av Herren Jesus Kristus. — Matt. 28: 19, 20.