«Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere»
1—3. a) Hvilket arbeid oppfordret Jesus andre til å delta i sammen med ham? b) Hvordan viser den måten de første som ble innbudt, reagerte på, at de hadde tro?
DØPEREN JOHANNES hadde fullført sin gjerning, og nå hadde den salvede Jesus begynt å komme med denne oppsiktsvekkende kunngjøringen: «Vend om, for himmelriket er nær!» (Matt. 3: 2; 4: 12—17) Men Jesus Kristus skulle ikke gjøre det gode budskap kjent alene. En gang da han gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se Simon Peter og Andreas, som var i ferd med å kaste not i sjøen. Han sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.» De nølte ikke. De lot straks garnene ligge og fulgte Jesus. Deretter fikk Jesus se Jakob og Johannes om bord i en fiskebåt og kalte dem. De forlot straks båten og sin far og fulgte Jesus. — Matt. 4: 18—22.
2 Jesus satte et godt eksempel for disse nye disiplene da han lærte dem å bli «menneskefiskere». De var med ham hele tiden mens han drog omkring «i hele Galilea; han lærte folket i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle sykdommer og plager hos folket». — Matt. 4: 23.
3 I Kapernaum i Galilea fikk Jesus se Matteus (Levi), som satt i tollboden. Han sa til ham: «Følg meg!» Matteus forlot straks sitt arbeid i tollboden for å følge Jesus. (Matt. 9: 9; Mark. 2: 14) «Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene» for å undervise og forkynne det gode budskap om Riket, samtidig som han utførte helbredelsesgjerninger. Det var stadig flere som fulgte ham, men han sa likevel til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» — Matt. 9: 35—38.
4. a) Hvorfor ble apostlene utvalgt? b) Hva venter Jesus av dem som følger ham?
4 Blant disse første disiplene valgte Jesus ut 12 til å være apostler. Det var «tolv som skulle være med ham, og som han ville sende ut. De skulle forkynne». (Mark. 3: 14) Senere skulle de trofaste apostlene bli grunnsteiner i den kristne menighet. (Ef. 2: 20; Åp. 21: 14) De var villige, rede til å tjene og glad for å kunne delta i Rikets gjerning sammen med Jesus. Jesus lærte dem opp og sa at de skulle dra til byene og landsbyene og besøke folk i deres hjem. Han sa til dem: «Der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær!» Jesus gjorde disiplene oppmerksom på at dette ikke ville være noe lett arbeid, og at mange ville stille seg avvisende til det de sa. Men de skulle avlegge vitnesbyrdet, til og med for herskere og for folkeslagene. De måtte være modige og villige til å ofre noe, for Jesus sa: «Den som ikke tar sitt kors [sin torturpel, NW] opp og følger etter meg, er meg ikke verd.» — Matt. 10: 7—18, 38.
5. Hvorfor er noen ikke antagelige som Kristi etterfølgere?
5 Ikke alle tok imot Jesu innbydelse og fulgte ham. Det fortelles for eksempel om en rik mann som foretrakk sine materielle eiendeler framfor den åndelige skatt han kunne ha fått ved å forkynne det gode budskap om Riket. (Matt. 19: 16—24) Andre kom også med unnskyldninger, slik det fremgår av beretningen i Lukas 9: 57—62:
«Mens de var underveis, var det en som sa til [Jesus]: ’Jeg vil følge deg hvor du så går.’ Jesus svarte: ’Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på.’ Han sa til en annen: ’Følg meg!’ Men mannen svarte: ’La meg først få gå hjem og begrave min far.’ Da sa Jesus til ham: La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.’ Det var også en annen som sa: ’Jeg vil følge deg, Herre; men la meg først få si farvel til dem der hjemme.’ Men Jesus svarte: ’Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.’»
6. Hvordan ble Jesu etterfølgere opplært og oppmuntret av ham, slik det blir beskrevet i Lukas 10: 1—20?
6 Etter å ha nevnt disse eksemplene forteller Lukas om noen som reagerte positivt. Han forteller hvordan Jesus valgte ut 70 av sine etterfølgere og sendte dem ut to og to for at de skulle gå i forveien for ham og utføre et banebrytende arbeid i distriktet. De skulle si: «Guds rike er kommet nær til dere.» (Luk. 10: 1—16) De 70 fant stor glede i sin tjeneste. Men Jesus viste dem at de hadde en enda større grunn til å glede seg. Han sa: «Gled dere over at dere har fått navnene skrevet i himmelen.» — Luk. 10: 17, 20.
JESUS SETTER ET EKSEMPEL
7, 8. Nevn noen av de goder de første «menneskefiskere» oppnådde ved regelmessig å samarbeide med Jesus.
7 Bibelskribentene Matteus, Markus, Lukas og Johannes forteller under inspirasjon hvordan Jesu første disipler forkynte og underviste sammen med ham, og at dette arbeidet var til stort gagn både for dem selv og for andre. Jesus lærte dem mange enestående ting om Riket, og de delte det de lærte, med andre som var villige til å høre på dem. Og framfor alt hjalp Jesus disiplene til å verdsette det dyrebare forhold de stod i til Jehova Gud og Kristus Jesus som deres tjenere, slaver eller forvaltere. — Matt. 6: 24; jevnfør Lukas 12: 37, 42, 43.
8 Jesus arbeidet, i likhet med sin Far. Han ville at disiplene også skulle arbeide med å gjøre Rikets budskap kjent. (Joh. 4: 34; 5: 17; 9: 4) I cirka tre år lærte derfor Jesus disiplene opp til å bli «menneskefiskere». Han advarte dem også og sa at de ville komme til å bli behandlet på samme måte som han, deres Herre, ble behandlet. De så hva han gjorde, og hvordan han reagerte på lidelser. Han etterlot dem et eksempel for at de skulle følge i hans spor. (Matt. 10: 22—26; 1. Pet. 2: 21) Jesus lærte dem mye som han hadde lært av Gud, og de så ham oppfylle en rekke profetier. Alt dette styrket deres tro.
9. Hva lærte Jesus sine etterfølgere om deres forhold til Gud som slaver?
9 Jesus oppfordret dem også til ydmykt å følge hans eksempel som Guds tjenere eller slaver. Han sa:
«Hvis en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når han kommer hjem fra markene: Kom nå og sett deg til bords? Nei, han vil si: Lag til kveldsmaten for meg, gjør deg så i stand og vart meg opp mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat. Takker han tjeneren for at han gjorde det han fikk beskjed om? Nei! På samme måte med dere. Når dere har gjort alt det som er pålagt dere, skal dere si: Vi er uverdige tjenere og har gjort det vi var skyldige å gjøre.» — Luk. 17: 7—10; jevnfør 1. Korinter 7: 22, 22; Åpenbaringen 19: 5.
10. Hvordan lærte Jesus sine etterfølgere at de skulle tjene Gud?
10 Da Jesu arbeid på jorden nærmet seg sin avslutning, samlet han apostlene til påskehøytiden og gav dem mye veiledning og oppmuntring privat. Han vasket også føttene deres for å vise dem at de måtte tjene andre. Han sa: «Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.» — Joh. 13: 15—17.
11. a) Hvor finner vi beretningen om den fortrolige samtale Jesus hadde med disiplene før han ble arrestert? b) Hvordan understreket Jesus forholdet mellom tro og gjerninger ved denne anledning? c) På hvilken måte kunne disiplene gjøre større gjerninger enn Jesus?
11 Etter at Jesus hadde sendt vekk forræderen Judas, gav han de 11 trofaste apostlene instrukser i forbindelse med en ny høytid — høytiden til minne om hans død. Han snakket med dem på en svært fortrolig måte og forberedte dem på det ansvar de måtte påta seg etter at han hadde forlatt dem. (Joh. 13: 30 til 16: 33) For å vise at de trodde på Kristus, måtte de gjøre de samme slags gjerninger som han hadde gjort. Han oppmuntret dem med ordene: «Og sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen.» (Joh. 14: 12) Jesus hadde begrenset sin virksomhet til Palestina, men etter hans død og oppstandelse skulle budskapet om Riket forkynnes i større områder. Disiplene skulle ta ledelsen i dette framtidige arbeidet. Til slutt ville det gode budskap om Riket ha blitt forkynt i hele verden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skulle enden komme. — Matt. 24: 14.
12. Hvilket forhold er det mellom kjærligheten til Kristus og det vi gjør?
12 Ved denne anledningen, som var siste gang Jesus var sammen med disiplene, understreket han hvor viktig det er å legge selvoppofrende kjærlighet for dagen. Han sa:
«Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. . . . Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Og det ord dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg.» (Joh. 14: 15, 21, 23, 24)
Hvor viktig er det ikke at vi adlyder Jesu Kristi befalinger!
EN HJELPER
13. Hvilken hjelp skulle Jesu etterfølgere få etter at han hadde forlatt dem, og hva skulle de bli tilskyndt til å gjøre?
13 Apostlene hadde vært nær knyttet til Jesus. Når det var noe de ville vite, eller når det oppstod et problem, kunne de snakke med Jesus om det. Men nå skulle Jesus dra til sin Far. Han bad derfor sin Far om å sende en annen ’hjelper’ til dem, Guds hellige ånd, som skulle lære dem og minne dem om det Jesus hadde sagt til dem. (Joh. 14: 16, 17, 25, 26, LB) Det betydde at de hadde et stort forkynnelsesarbeid å utføre, for Jesus sa: «Når talsmannen [Hjelperen, LB] kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.» — Joh. 15: 26, 27.
14. På hvilken måte skulle disiplene senere lære mange flere sannheter?
14 Det var begrenset hva Jesus kunne si til disiplene den gangen. Men når den hellige ånd kom, ville de få en grundigere forståelse, og de ville bli dyktiggjort med tanke på det arbeid som lå foran dem. (Joh. 16: 12—14) Det var oppmuntrende å vite! De som følger Jesus som Guds tjenere eller slaver, kan alltid stole på at de vil få hjelp ovenfra og veiledning i sannheten gjennom den hellige ånd.
15. a) Hvorfor må de kristne til enhver tid bevare et nært forhold til Jesus Kristus, og hvordan illustrerte Jesus det? b) Hvilken rolle spiller kristen kjærlighet i denne forbindelse?
15 For å kunne lykkes i sitt arbeid må Jesu etterfølgere være forent med ham og vise at de er hans disipler. Jesus illustrerte dette ved vintreet og grenene. Han understreket nødvendigheten av at de ble værende på vintreet og bar frukt, slik at hans Far kunne bli herliggjort. De skulle bære frukt ved å forkynne om Riket og vise at de hadde tilegnet seg en kristuslignende personlighet. Andre skulle kunne se at de var hans disipler, fordi de hadde ekte kjærlighet til hverandre. — Matt. 21: 43; Joh. 13: 34, 35; 15: 1—12; se også Vakttårnet for 15. mars 1979.
IKKE AV VERDEN
16. a) Hva lærte Jesus sine etterfølgere i Johannes 15: 17—22 om deres stilling i verden? b) Hvorfor lærte han dem om dette?
16 De som blir «menneskefiskere», viser hverandre en slik sterk kjærlighet. Men fordi de følger Mesteren, Kristus Jesus, blir de ikke elsket av verden. Jesus ble ikke elsket av verden, for han var ikke av verden. (Joh. 15: 17—22; 16: 1) Det er en hjelp for alle sanne kristne å være oppmerksom på dette. Det hjelper dem til å bevare ulasteligheten under prøvelser, akkurat som Jesus bevarte sin ulastelighet. De som er av verden, kjenner ikke Jehova Gud eller ham som han utsendte, Jesus Kristus. De forstår ikke Jesu lære og vet ikke hva kristen kjærlighet er. De hater Jesu etterfølgere, for de gjør det Djevelen ønsker. — Joh. 8: 42—44; 14: 30; 16: 11.
17. Hvordan ville det komme til å gå med noen kristne, ettersom de som Kristi etterfølgere ikke er av verden?
17 Ettersom sanne kristne ikke er «av verden», må de heller ikke anta verdens stolte, selviske og splittende ånd. Fordi de ikke gjør det, kan de herliggjøre Gud og bære mye frukt som bevis for at de er Jesu disipler. Men dette betyr vanskeligheter for dem. Jesus advarte:
«De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud.» — Joh. 16: 2—4; 15: 8—10.
ALDRI ALENE I TJENESTEN FOR GUD
18, 19. a) Hvis kjærlighet blir Jesu disipler forsikret om og av hvilken grunn? b) Hvorfor er det viktig å være klar over at en tjener for Jehova aldri er alene? Hva bør han derfor gjøre?
18 Jehovas tjenere kan regne med Ham, på grunn av hans store kjærlighet. Jesus kom med denne forsikringen: «For han selv [Faderen] elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud.» (Joh. 16: 27) Jehovas tjenere arbeider ikke alene. Det er Guds gjerning de utfører som Guds forvaltere, og de kan alltid vende seg til Jehova i bønn for å få hjelp. Jesus sa: «Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn.» (Joh. 16: 23, 24) Da Jesus var blitt arrestert, fulgte en vanskelig tid for hans disipler. Han hadde advart dem om det på forhånd:
«Den tid kommer, ja, den er der nå, da dere skal bli spredt og gå hver til sitt og la meg bli igjen alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg. Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» — Joh. 16: 32, 33.
19 Hvor viktig er det ikke å huske at vi ikke er alene, like lite som Jesus var alene da han ble arrestert! Og hvor viktig er det ikke at vi stoler på Jehova og vender oss til ham i bønn, særlig når vi møter trengsler eller andre vanskeligheter! Jesus bad ofte og inderlig i prøvens stund. (Matt. 26: 36—46; 27: 46) Hans etterfølgere skulle likeledes aldri nøle med å søke hjelp hos Jehova, men be til ham i tro og tillit. — Matt. 7: 7, 8.
JESU BØNN FOR SINE ETTERFØLGERE
20. Nevn noen av punktene i den bønnen som er nedtegnet i Johannes, kapittel 17.
20 Etter at Jesus hadde undervist sine trofaste disipler den siste kvelden han var her på jorden, løftet han blikket mot himmelen og bad en enestående bønn til Jehova på vegne av dem. Han nevnte at han hadde fullført sin gjerning på jorden, men at hans etterfølgere fremdeles var i verden. De skulle fortsette å forkynne det gode budskap om Riket og gjøre kjent Jehovas navn, slik Jesus hadde gjort. Han bad derfor:
«Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg . . . Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet. Likesom du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.» — Joh. 17: 11, 14—18.
21. Hvordan gav Jesus uttrykk for at han hadde tillit til at den kristne menighet ville bli utvidet i framtiden?
21 Jesu bønn gjaldt ikke bare disse 11 trofaste apostlene. Han så fram til den tid da menigheten ville omfatte hele verden, og da mange flere menn og kvinner ville tro på ham på grunn av det hans etterfølgere forkynte. Jesus sa:
«Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.» — Joh. 17: 20, 21.
22. Hvordan fullførte Jesus sin gjerning på jorden som et av Jehovas vitner?
22 Ikke lenge etter at Jesus hadde bedt denne bønnen, ble han arrestert. Da han ble ført fram for Pilatus, sa han at ettersom hans rike ikke var av verden, ville ikke hans tjenere, som heller ikke var av verden, kjempe. «Du sier det,» sa dette fremste vitne for Jehova. «Jeg er konge. For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» (Joh. 18: 33—37) Jesus satte således et godt eksempel for de kristne, et eksempel som de skulle følge etter at han hadde forlatt jorden. Den samme dagen ble han henrettet. Han hadde trofast fullført den gjerning Jehova hadde gitt ham å gjøre. (Joh. 17: 4) For et enestående eksempel han satte for sine etterfølgere da han var her på jorden! Ja, de blir oppmuntret til å etterligne ham som Jehovas vitner i det store arbeid som består i å være «menneskefiskere».
[Bilde på side 12]
Jesus sendte sine disipler til folks hjem
[Bilde på side 13]
Vi kan lære mye av det Jesus sa under sitt siste aftensmåltid på jorden