Hvordan vil det bli på jorden i tusenårsriket?

Hvordan vil det bli når ’Guds vilje skjer på jorden’?

Har du bedt den kjente mønsterbønnen, som Jesus lærte sine disipler? Han sa: «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» — Matt. 6: 10.

DET er millioner av mennesker som har gjentatt disse ordene, men tror du at det er mange av dem som har tenkt alvorlig over hvordan det vil bli på jorden når Gud fullt ut besvarer denne bønnen? Har du selv tenkt over hva du og din familie vil kunne få nyte godt av hvis dere lever når Guds vilje skjer på jorden som i himmelen?

Åpenbaringen hjelper oss til å finne ut av dette. I kapittel 19 kan vi lese om den kommende krigen da Jesus Kristus skal utslette alle Guds fiender på jorden. Det 20. kapittel forteller oss at da vil Djevelen, som har stått bak det onde, bli kastet i avgrunnen og være der i 1000 år. Under de 1000 år vil Kristus herske fra himmelen og velsigne Guds tjenere på jorden, deriblant dem som er blitt oppreist fra de døde. Ettersom de onde elementene er blitt fjernet, vil det være «en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor». — Åp. 20: 11; 21: 1; 2. Pet. 3: 13.

Er du interessert i å få et mer detaljert bilde av de velsignelser menneskene på jorden skal få del i under tusenårsriket? Åpenbaringen fortsetter med å beskrive hvordan det vil bli når Jehova Gud retter sin oppmerksomhet mot det nye, jordiske samfunn av sanne tilbedere. Vi leser:

«Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» — Åp. 21: 4.

Viser ikke det faktum at det ikke skal være noen tårer, at menneskene da ikke lenger vil oppleve slike grusomheter som mishandling av barn eller kvinner, voldtekt, ran, overfall, terror og krig? Gud forsikrer oss dessuten om at smerte og død — som nå ofte er knyttet til sykdommer og ulykker — ikke vil være mer og skape sorg.

Bibelen gir oss også grunn til å vente andre velsignelser på jorden under tusenårsriket. Når det gjelder dette, behøver vi ikke å bruke fantasien eller ty til overdrivelser, slik noen gjorde i det annet og det tredje århundre.

TIDLIGERE OPPFATNINGER AV FORHOLDENE PÅ JORDEN

Som nevnt i den foregående artikkelen inntraff det et frafall fra den sanne kristendom etter apostlenes død, og noen begynte å forvanske den rene lære. Dette skyldtes delvis at de hadde den feilaktige oppfatningen at Jesus og hans medarvinger skulle herske på jorden. (Joh. 14: 19; 2. Tim. 2: 12; 1. Pet. 1: 3, 4) De trakk tydeligvis den slutning at slike overnaturlige herskere ville skape utrolige forhold på jorden.

Vi finner et eksempel på en slik usannsynlig beskrivelse i skriftene til Papias, en prelat som levde i Frygia i det annet århundre. Han forestilte seg at det ville skje følgende i tusenårsriket:

«Det vil bli frembrakt vintrær som hver har 1000 grener, . . . og hvert skudd vil ha 10 000 klaser og hver klase 10 000 druer . . . Et hvetekorn vil frembringe 10 000 aks, og hvert aks vil ha 10 000 kjerner, og hver kjerne [vil gi] ti pund rent mel.»

Men andre tidlige skribenter pekte på de vakre beskrivelsene i Jesajas profeti og mente at disse viste hva Kristi tusenårige styre ville medføre.

Justinus martyr og Irenaeus, som levde i det annet århundre, siterte for eksempel profetiene i Jesaja 65: 17—25 og 11: 6—9. Den første av disse henvisningene lyder slik:

«De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise. De som hører til mitt folk, skal bli like gamle som trærne; . . . Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, . . . Ingen skal skade eller ødelegge noe på mitt hellige fjell, sier [Jehova].»

Jesaja, kapittel 11, taler også om at dyrene lever sammen i fred, at løven eter halm som oksen, og at en liten gutt gjeter dem.

Irenaeus var klar over at disse ordene er en passende beskrivelse av hvordan Guds sannhet kan forandre personligheten til «onde mennesker fra forskjellige nasjoner og med forskjellige skikker, som kommer til troen, og som når de har begynt å tro, handler slik som de rettferdige». Men han mente også at i tusenårsriket ville disse forandringene hos menneskene — det at de som har vært onde, blir fredelige — gjenspeile seg i dyreverdenen. Han skrev:

«Når den skapte ordning er fornyet, bør dyrene være underlagt mennesket og vende tilbake til den føden som Gud gav til å begynne med, jordens frukt, slik som da de var underlagt Adam og var ham lydige.» — Against Heresies V, 33, 4.

Når vi i dag leser disse skriftstedene fra Jesajas bok i sin sammenheng, forstår vi at det Jesaja profeterte om, først fikk en miniatyroppfyllelse på hans folk etter utfrielsen av fangenskapet i Babylon, og at det også skulle få en større og endelig oppfyllelse på de åndelige israelitter når de ble utfridd av Babylon den store i de «siste dager». Det var i 537 f. Kr. at denne profetien fikk sin miniatyroppfyllelse. Med et nytt herredømme over landet kunne de utfridde israelittene begynne å dyrke jorden og igjen gjøre landet produktivt, vakkert og fredelig. (Jes. 35: 1, 2) Jehova hjalp dem til å legge bort onde, dyriske egenskaper og til i sin holdning og handlemåte å gjenspeile den fred som bør herske blant sanne tilbedere — Mi. 6: 8; se Menneskenes frelse fra verdens trengsler er nær!, sidene 317—319, avsn. 15—19, og «Nye himler og en ny jord», sidene 294—301, avsn. 18—29.

Ettersom det utviklet seg slike fredelige forhold blant de utfridde israelittene den gang og det er tydelig at det også hersker en slik fred blant de sanne tilbedere i dag, kan vi ikke da ha tillit til at det vil komme til å herske slike forhold i enda større målestokk i tusenårsriket? Skriftsteder som disse gir oss imidlertid mer å tenke på.

HVA EDENS HAGE VISER

Da Jesaja pekte framover mot de nye forhold som de utfridde israelittene ville få oppleve, brukte han menneskets opprinnelige hjem, paradiset eller Edens hage, som et eksempel. Han skrev:

«Ja, [Jehova] skal trøste Sion, trøste alle øde steder i landet. Han gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik [Jehovas] hage.» — Jes. 51: 3.

Andre bibelskribenter omtalte også Edens hage som et eksempel på slike fruktbare og velsignede forhold som menneskene skulle like å leve under. — Esek. 36: 35; Joel 2: 3; 1. Mos. 13: 10; jevnfør Hosea 2: 18—21.

Når det gjelder tusenårsrikets jordiske velsignelser, kan vi derfor tenke på hva Jehova Gud tilveiebrakte til gagn for menneskene i begynnelsen, i Edens hage.

Beretningen i 1. Mosebok forteller at Gud satte Adam og Eva i en «hage i Eden». (1. Mos. 2: 8) Den var noe langt mer enn en blomsterhage. Vi leser: «[Jehova] Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av.» I Edens hage var det rikelig med sunn føde, men Adam og Eva skulle også utføre et arbeid der. De skulle dyrke og stelle hagen, noe som ville øke deres glede over å kunne spise det den produserte. — 1. Mos. 2: 9, 15, 16; jevnfør Forkynneren 2: 24; 5: 11.

Behøvde Adam og Eva å være redd for ville dyr i denne hagen? Ble freden forstyrret av dyr som drev jakt på hverandre? Det Jesaja skrev i kapitlene 11 og 65, antyder at det ikke var slik. Vi har også disse historiske opplysningene fra 1. Mosebok:

«Gud sa [til Adam og Eva]: ’Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. Og til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.’» — 1. Mos. 1: 29, 30.

Som du sikkert vet, er det mange i dag, deriblant noen prester, som ikke godtar det Bibelen sier om Edens hage og de forhold som rådde der. Noen hevder at beretningen om Adam og Eva bare er en myte eller en billedlig fremstilling. Når de gjør det, kommer de i strid med det Jesus Kristus sa, for han godtok den bibelske beretning som autentisk og siterte fra den. (Matt. 19: 4, 5) Det er også mange prester som ikke tror det Guds Ord sier om dyrene i Edens hage. Kanskje deres oppfatning er blitt påvirket av evolusjonsteorien — av den teori at det vi ser i dyrelivet nå, er en videreføring av det som alltid har funnet sted, og at det alltid har vært slik, både blant mennesker og dyr, at «de best skikkede overlever».

Men når vi har tro på Guds makt og er villige til å godta det Bibelen sier, kan vi ha tillit til at de to første menneskene i Eden ikke var syndige, stridende personer, og at dyrene i paradiset levde i fred. Ut fra det vi selv har sett av dyr i zoologiske hager, på bondegårder eller i dyrefilmer i fjernsynet, kan vi være sikker på at da menneskene rådde over de fredelige dyrene i paradiset, var det til stor glede for dem. — 1. Mos. 1: 26.

SE TILLITSFULLT FRAMOVER

Vi forstår derfor at Gud har tilveiebrakt et grunnlag for at vi kan vente oss velsignelser på jorden. Løftet i Åpenbaringen 21: 4 betyr at vi kan se fram til at det skal bli slutt på sorg, smerte og død. Det er logisk at det vil bety at det også skal bli slutt på de forhold som nå fører til sorg, smerte og død. Vi har dessuten flere detaljer angående Edens hage. Disse gir oss grunn til å vente at paradiset skal bli gjenopprettet på jorden, et paradis hvor menneskene vil kunne utføre et gledebringende arbeid, få sunn mat og igjen kunne råde i fred over dyrene. — Luk. 23: 43, NW; Sal. 72: 16.

Det er ikke bare i en hage på et bestemt sted det vil være slike forhold. Det Gud hadde til hensikt fra begynnelsen av, var at menneskene skulle underlegge seg hele jorden og forskjønne den. Hans hensikter slår aldri feil. — Jes. 45: 18; 1. Mos. 1: 28; jevnfør Jesaja 14: 24.

Det er ikke bare materielle velsignelser som vil gjøre det tusenårige styre til en fryd. Jehova vil gi oss noe som er enda viktigere for å kunne leve et virkelig tilfredsstillende liv, nemlig åndelige ting. Husk hva Jesus sa til fristeren: «Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» (Matt. 4: 4) Vi kan derfor være forvisset om at i tusenårsriket vil det finnes rikelig med åndelig føde som er basert på Bibelen. Rettferdighet og sannhet vil være fremherskende og skape varig fred. — Sal. 72: 1, 5—7, 17; Jes. 9: 6, 7; 32: 1, 16—18; jevnfør Jesaja 26: 7—9.

VIS TRO NÅ

For å få del i tusenårsrikets velsignelser og holde vårt håp levende må vi ha tro. I sin visdom har Gud ikke gitt oss fullstendige detaljer med hensyn til forholdene på jorden i tusenårsriket. Han har ikke fortalt hvordan han vil utrette det som på det nåværende tidspunkt kan synes nesten umulig — å forandre den øde tilstand store deler av jorden nå er i, fjerne sykdom og uførhet blant menneskene og få i stand fred og likevekt i dyreriket. Men han har gitt oss tilstrekkelige opplysninger i sitt Ord til å vise at han har overmenneskelige evner til å utføre slike mirakler, og at han til og med kan oppreise døde. (Apg. 10: 37, 38; Luk. 7: 14—16; 19: 37, 38; 1. Mos. 7: 6—16) Likevel krever det tro å tjene Gud, tro på at han vil tilveiebringe åndelige og jordiske velsignelser. — Hebr. 11: 1, 6.

Drevet av en slik tro utfører Jehovas vitner sitt verdensomfattende undervisningsarbeid. De hjelper andre mennesker med å studere Bibelen, slik at de kan oppnå en sterk tro og få tillit til at Gud snart gjennom Kristus vil gå til handling og fjerne de onde. (Matt. 24: 14) Mange av dem som nå viser tro, vil overleve og få se begynnelsen av Kristi tusenårige styre og oppnå de jordiske velsignelser som vi har vært inne på. Vi vil oppfordre deg til å ta imot den hjelp til bibelstudium som Jehovas vitner tilbyr, slik at også du tillitsfullt kan se fram til tusenårsrikets velsignelser.

[Bilde på side 9]

I tusenårsriket vil Gud forandre øde områder på jorden, fjerne sykdom og skape fred og likevekt blant dyrene