Nyheter som gir grunn til ettertanke
Kirkesamfunn i Kina
● Opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom Kina og De forente stater har fått kristenhetens kirkesamfunn til å bli interessert i mulighetene for å gjenoppta sin virksomhet i Kina. Folk som har vært på besøk der, sier imidlertid at det var liten interesse for kirkesamfunnene der, og at det er lite sannsynlig at det vil bli noen vekkelse av betydning.
Franklin Woo, Kinas sekretær i Kirkenes nasjonalråd i De forente stater, sa etter at han hadde vært i Kina for annen gang, at det var svært få offentlige gudstjenester der. Ytterst få var til stede, og ’praktisk talt alle var utlendinger’. Dessuten sa Woo at han ’ikke syntes gudstjenestene var til noen større ære for kristendommen’, siden de var seremonielle. Han sa at kirkesamfunnene ’i stor utstrekning er blitt brakt i vanry i Kina fordi misjonærene samarbeidet med Vestens politikk og økonomiske herredømme’.
Dr. Eugene Stockwell, som er generalsekretær for Kristi kirkers nasjonalråd i Amerika, innrømmet også: «Mens vi i Vesten betrakter Jesus som Guds Sønn, setter kineserne Jesus i forbindelse med kanonbåtdiplomati.» New York «Times» sa på en lignende måte: «Det er blitt satt likhetstegn mellom vestlig misjonsvirksomhet og vestlig politikk helt siden de første misjonærer fra den presbyterianske kirke, metodistkirken og den romersk-katolske kirke kom inn i landet sent på 1800-tallet.»
Dette negative bildet av kristenhetens kirkesamfunn holder seg.
Dommer: «Hold opp med å forkynne Bibelens lære»
● En dommer i Massachusetts avsa kjennelse for sine. Mannen og hans hustru hadde latt seg skille da de begge var medlemmer av den kongregasjonalistiske kirke, og hun fikk foreldremyndigheten over barna. Han ble senere et av Jehovas vitner. «Den 35 år gamle brannmannen hverken slår sine døtre (som er sju og fire år gamle), tar dem med på kinoforestillinger for voksne eller oppmuntrer dem til å sluntre unna skolearbeidet,» skriver spaltisten William Rasberry. «Det han gjør, er å lese for dem fra Bibelen.» Moren beklaget seg: «Han forvirret dem (dessuten) ved å si til dem at det ikke finnes noen julenisser, påskeharer eller gode feer som forvandler tenner til penger, mens jeg har sagt til dem at slike skikkelser finnes.»
«[Dommerens begrunnelse] kan neppe ha vært bare det at barna er blitt forvirret,» sier spaltisten Rasberry. «Hva vil i sa fall dommeren gjøre med alle de barna fra bestående ekteskap hvor far og mor har forskjellige religiøse oppfatninger? . . . Kan det være at dommeren selv er en kongregasjonalist? Eller at han tror på julenissen og alt det andre?» — «The Philadelphia Inquirer», 13. februar 1979. side 13-A.
Bevis som ikke ses
● Har geologer i den tid som har gått siden Darwin levde, funnet beviser som støtter hans teori om at en utvikling har funnet sted ved naturlig utvalg? David M. Raup, som er konservator ved Chicagos naturhistoriske museum, skrev i museets eget tidsskrift «Bulletin»: «I stedet for å ha funnet noe som viser at livsformene gradvis har utviklet seg, danner det som geologer fra Darwins tid og fram til i dag har funnet, en høyst ujevn, usammenhengende rekke; det vil si, artene kommer plutselig til syne, de viser små eller ingen forandringer i løpet av sin tilværelse og forsvinner så plutselig igjen.»
Konservator Raup sier at det Darwin hadde å si til dette, var «at hvis fossilenes vitnesbyrd hadde vært fullstendig, og hvis vi hadde bedre kunnskap om det, ville vi se den fine, sammenhengende kjeden som han hadde forutsagt. Og dette var hans hovedargument for å nedvurdere det bevismateriale som fossilenes vitnesbyrd utgjør.»
Raup sier videre: «Omkring 120 år har gått siden Darwins tid, og vår kunnskap om fossilene har økt betraktelig. Vi har nå en kvart million fossile arter, men situasjonen har ikke forandret seg mye. Utviklingsrekken er fortsatt overraskende usammenhengende, og ironisk nok har vi til og med færre eksempler på overgangsformer enn vi hadde på Darwins tid . . . som en følge av mer detaljerte opplysninger. . . . Så Darwins problem er ikke blitt noe mindre i de forløpne 120 år.» Hvor mange flere beviser trenger en fordomsfri person for å innrømme at den «fine, sammenhengende kjeden» ikke finnes? — Januar 1979, sidene 23—25.