Når andre viser omsorg

«JEG har ingen familie. . . . Jeg klarer meg selv og får ikke hjelp av andre, men tro meg, jeg kunne ha trengt det mang en gang. . . . Vi blir meget rørt av selv den minste oppmerksomhet som blir vist oss. Den blir satt stor pris på.»

Slik skrev en eldre kvinne. Eldre mennesker er i likhet med henne ofte svært takknemlige når andre bryr seg om dem.

Men slik føler også mange unge det. En ung pike skrev til noen gode venner: «Jeg har lyst til å takke dere begge for den vennlighet og omtenksomhet dere har vist, ved å ta oss ’unge’ med dere og bruke tid på oss for at vi skulle kunne ha det hyggelig.» En liten gruppe hadde tilbrakt en hyggelig og oppbyggende dag sammen. Det hadde tydeligvis vært en minneverdig opplevelse, og i brevet ble det uttrykt takknemlighet for at ekteparet hadde «vist så stor omsorg».

Å VISE OMSORG ER VIRKELIG TIL HJELP

Det er virkelig til stort gagn for et menneske at andre viser det omsorg. Det blir for eksempel oppmuntret. En annen ung pike skrev til sin åndelige søster: «Du oppmuntret meg hver gang jeg fikk lyst til å sy eller å lage mat, og du kritiserte meg aldri . . . Jeg holder virkelig av deg som en kristen søster.» Ja, andre kan ha gagn av at du oppmuntrer dem til å være opptatt med sunne aktiviteter, særlig med gjøremål som har med åndelige ting å gjøre. — Apg. 11: 23; 1. Pet. 5: 12.

Å vise omsorg kan være til hjelp også på andre måter. Det kan være nødvendig å gi veiledning, og det er ingen tvil om at det er mye lettere å ta imot gode råd når en vet at den som gir rådene, virkelig viser omsorg. En kristen eldste gledet seg over å motta følgende brev: «Takk for all . . . veiledning, tid og omsorg.» Apostelen Paulus viste virkelig omsorg for sine medtroende. Han skrev: «For ikke å snakke om alt det andre, så har jeg det daglige presset, omsorgen for alle menighetene. Hvem er svak, uten at jeg også er det? Hvem faller fra, uten at det brenner i meg?» — 2. Kor. 11: 28, 29.

Det kan nevnes flere fordeler ved at andre viser omsorg — fordeler som ikke er så åpenbare. En ung kvinne skrev til det ovennevnte ekteparet: «Uansett hva jeg gjør for dere, vil jeg ikke kunne gjøre nok. Jeg håper at jeg aldri vil såre noen av dere.» Ja, vennlighet avler vennlighet og gjør at mennesker blir nærere knyttet til hverandre. Når du dessuten vet at andre bryr seg om deg, vil du sikkert ikke ønske å skuffe eller såre dem. Bare det å gjengjelde deres omsorg ved selv å vise omsorg kan være en ytterligere spore til å følge en kjærlig og gudfryktig kurs.

VIS AT DU HAR OMSORG

Hvordan kan du vise at du har omsorg for andre? Du kan utvilsomt gjøre det på mange måter. Men la oss ta for oss noen av dem.

«Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse,» skrev apostelen Paulus. (Ef. 4: 32) Han sa også: «La kjærligheten til brødrene holdes levende! Glem ikke å være gjestfri.» (Hebr. 13: 1, 2) Vær alltid vennlig, medfølende, kjærlig og gjestfri. Det vil vise andre at du har omsorg for dem.

Når du for eksempel viser gjestfrihet, bør du ikke da vise det overfor mennesker i alle aldere og fra alle samfunnslag, og ikke bare overfor dem som er på din egen alder og lever under de samme forhold som du? Jesus Kristus sa en gang: «Når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår.» (Luk. 14: 13, 14) Du bør framfor alt huske dem som ikke er så heldig stilt, deriblant enker og enkemenn, som vil glede seg over å være sammen med deg.

Det kan naturligvis være at du ikke har råd til å holde et flott selskap. Men la ikke det bekymre deg. Det sies i et inspirert ordspråk: «En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.» (Ordsp. 15: 17) Da Jesus Kristus ved en anledning besøkte sine gode venner Maria og Marta i Betania, la han vekt på hvor stor betydning åndelige ting hadde. Men hva med et måltid? «Marta, Marta!» sa Jesus. «Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig.» (Luk. 10: 38—42) Ja, Jesus ville ha vært fornøyd med bare en rett, slik at den opptatte Marta og også den oppmerksomme Maria kunne høste fullt utbytte av hans undervisning.

De kristne kan vise at de har omsorg for andre, ved at de besøker dem. Slike besøk kan gjøres til minneverdige stunder. En kan fortelle gode opplevelser fra tjenesten for Gud, føre oppmuntrende, sunne, åndelig oppbyggende samtaler, lese Bibelen sammen eller drøfte bibelske spørsmål. Både gamle og unge kan ha gagn av slike samvær, og som regel flyr tiden. Vennskapet blir styrket, og de som er til stede, vil lenge huske de hyggelige timene de har hatt sammen.

Hva med dem som er blitt vist gjestfrihet eller andre former for godhet? Hvor passende er det ikke at de gir uttrykk for den verdsettelse de føler! Det vil være et tegn på at også de viser omsorg. «I betraktning av tiden vi lever i,» skrev en ungdom til sine gode venner, «synes jeg at vi kristne burde benytte enhver anledning til å fortelle hverandre hvor høyt vi verdsetter hverandres vennskap. Dere . . . har hjulpet meg på mange måter, uten kanskje alltid å være klar over det.»

De som har et rett motiv når de viser interesse for andre, vil ikke gjøre det bare for å oppnå ros. Ikke desto mindre blir de belønnet, for de er villig til å gi av seg selv. Som Jesus sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» (Apg. 20: 35) Både den som gir, og den som får, høster gagn av omtenksomme ord og handlinger. Hvilke velsignelser oppnås ikke når noen viser omsorg!

«Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.» — 1. Pet. 5: 7.