Barn — en gave fra Jehova

«JEG vil ikke se deg her! Dra din vei! Og kom ikke tilbake!» Med disse ordene kastet en far sin 16 år gamle sønn ut av huset.

Tenåringene er en gruppe som har tiltrukket seg stor oppmerksomhet i de senere år. «De omtales som pakk, utstøtte, hjemløse og skrap — de er blitt forkastet av familien og bedt om å ’komme seg vekk’, ofte uten penger og som de står og går,» sier en artikkel i bladet Parade. Artikkelen sier videre: «Noen foreldre som jager barna sine hjemmefra, ønsker ikke å se dem igjen eller høre fra dem.»

Det finnes åpenbart mange voksne i dag som ikke synes særlig godt om barn. Er du blitt påvirket av denne holdningen? Enten du svarer bekreftende eller benektende på dette spørsmålet, vil du finne det gagnlig å tenke over det syn Bibelen oppmuntrer foreldre til å ha på sine barn.

Gud inspirerte salmisten til å skrive om barn som blir født i et ærbart ekteskap: «Se, barn er en gave fra [Jehova], livsfrukt er en lønn fra ham.» (Sal. 127: 3) Ifølge William Gesenius’ hebraiske ordbok betyr ordet for «gave» i dette tilfellet: «En eiendom som en får av Jehova, en gave fra Jehova.» Når noen får en verdifull gave, setter de vanligvis stor pris på den. Hvis gaven krever stell og vedlikehold, skjøtter de den på best mulig måte.

Behandler du barna dine som om de var en gave fra Skaperen, Jehova? Bibelen sier: «Det er jo ikke barna som skal samle rikdom for foreldrene, men foreldrene skal samle for barna.» (2. Kor. 12: 14) «En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.» (1. Tim. 5: 8) Gud ønsker at «foreldrene skal samle» både materielle og åndelige ting for sine barn. Hvordan kan de gjøre det på en vellykket måte?

Ettersom alle foreldre og alle barn har sin egen personlighet, er det umulig å sette opp detaljerte regler for barneoppdragelse som med hell vil kunne anvendes på ethvert barn i enhver familie. Men la oss drøfte visse grunnleggende retningslinjer som alltid har vist seg å være gagnlige.

KOMMUNIKASJON

En rådgiver ved et hjem for barn som er blitt sendt hjemmefra, forteller hvordan staben ved denne institusjonen forsøker å hjelpe barna: «Vi lytter til hver enkelt av de unge. Vi forsøker å finne ut hva problemet består i, og hvordan han eller hun føler det.» Dette er «kommunikasjon», som begynner med å lytte. Du og de øvrige medlemmene av din familie kan også dra nytte av å kommunisere med hverandre.

Snakker du åpent med barna dine regelmessig? Vi mener ikke tomt snikksnakk eller en anstrengt samtale om været eller et annet overfladisk spørsmål. Skal noen kunne kommunisere med hverandre på en virkelig effektiv måte, må de åpne sitt hjerte for hverandre. En slik form for kommunikasjon mellom foreldre og barn må skrive seg fra at foreldre og barn har ekte kjærlighet til og hengivenhet for hverandre. Fordi ’munnen taler det som hjertet er fullt av’, vil du ved å gi akt på det barnet sier, til enhver tid kunne vite hvilke følelsesmessige og åndelige behov det har. — Luk. 6: 45.

For at kommunikasjonen med barna skal bli god, må en gjøre seg virkelige anstrengelser og legge stor tålmodighet for dagen. Hvis foreldre skal kunne lykkes når det gjelder dette, må de følge det bibelske rådet om ’ikke å gjøre noe av egenkjærlighet eller lyst til tom ære’. De må ’ikke tenke bare på sitt eget beste, men på de andres,’ særlig på barnas. (Fil. 2: 3, 4, vers 3 fra NTM) På grunn av den nedarvede synd har alle mennesker en tilbøyelighet til å være mer interessert i seg selv enn i andre. Foreldre må kjempe mot denne tendensen og framelske interesse for det som barna liker.

’TUKT OG RETTLEDNING’

Ordspråkene 13: 24 nevner en av de måter foreldrenes kjærlighet til barna kommer til uttrykk på: «Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig.» En lignende bibelsk retningslinje sier: «Ris og refsing gir visdom, men en gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor.» — Ordsp. 29: 15.

Den tukt som er nevnt her, sikter ikke bare til fysisk avstraffelse, selv om det er nødvendig av og til. Barn må vite ikke bare hva de skal gjøre, og hva de skal avholde seg fra å gjøre, men også hvorfor noe er rett, og hvorfor noe er galt. For at tukten skal være effektiv, må den med andre ord bestå i korrigerende rettledning som barna kan godta som riktig.

Dette kan en oppnå ved å følge dette bibelske rådet: «Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse [tukt, EN] og rettledning som er etter Herrens vilje.» (Ef. 6: 4) Barna må lære Skaperens tanker å kjenne — hva Gud liker, og hva han ikke liker. For at foreldrene skal kunne gi slik rettledning, må de selv være godt kjent med Bibelens innhold.

I denne forbindelse kan vi lære mye av å merke oss det Moses sa til foreldre i det gamle Israel: «Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.» (5. Mos. 6: 6—9) En bibelkommentar av Keil og Delitzsch sier om disse versene:

«Hvis en skal elske Gud på rette måte, må en legge seg Guds bud på hjerte, og en må ustanselig tenke på dem og snakke om dem. ’I ditt hjerte’: dvs., en skulle ha Guds bud i sitt hjerte, og ikke bare forstå dem med sinnet . . . [Jevnfør 5. Mosebok 11: 18.] En skulle forlange at barna fulgte dem, en skulle snakke om dem hjemme og på veien, om kvelden når en skulle legge seg, og om morgenen når en skulle stå opp, dvs. overalt og til enhver tid- de skulle bindes på hånden som et merke og bæres som bånd (pannebånd). . . . disse ordene er billedlige og betegner at en hele tiden er aktpågivende overfor Guds bud.»

Når du skal behandle dine barn som en gave fra Jehova, krever det at du regelmessig kommuniserer med dem. Det krever også at du stadig gjentar Guds tanker for dem, slik de er uttrykt i Bibelen. Synes du at du trenger hjelp for å kunne gi slik ’tukt og rettledning’ som er basert på Bibelen? Hvis du gjør det, oppfordrer vi deg til å tenke nøye over de bibelske prinsipper og de opplevelser fra det virkelige liv som de neste artiklene tar for seg.