Nyheter som gir grunn til ettertanke
De griper etter et halmstrå
● Darwins utviklingsteori var basert på den forutsetning at det har foregått gradvise forandringer fra en livsform til en annen. Men «fossilenes vitnesbyrd viser fortsatt, etter mer enn et århundre med omhyggelig søken etter gradvise forandringer, at [teorien om en gradvis utvikling] er uriktig», skriver den fremtredende evolusjonisten Stephen Jay Gould, som er professor i geologi ved Harvard universitet. «Paleontologer har praktisk talt ikke dokumentert noen tilfelle av langsom og gradvis forvandling — hverken når det gjelder hester eller mennesker — fot for fot opp gjennom berglagene.»
«I stedet,» innrømmer Gould, «har de fleste fossile arter to særtrekk: For det første forandrer de seg ikke på noen utpreget måte i løpet av hele den tiden de eksisterer; for det andre kommer de plutselig til syne og enten avløser eller eksisterer samtidig med sine forfedre. Kort sagt, stabilitet og plutselig avløsning kjennetegner de fleste arters historie.»
For å imøtegå disse bevisene som virker så ugjendrivelige, framholder evolusjonisten Gould den spekulasjon at den art som har utviklet seg, i hvert enkelt tilfelle må ha oppstått relativt raskt «i et lite, isolert område i periferien», som geologene ennå ikke har funnet under sine utgravninger. En slik spekulasjon gir selvsagt evolusjonistene en mulighet til å unnslippe når de blir konfrontert med disse overveldende bevisene mot deres teori. Men vitner en slik famling i mørket om objektiv, fordomsfri vitenskapelig tenkning, eller gjenspeiler den dogmatikerens hektiske søken etter forklaringer når han er blitt avslørt?
Hvem eier kroppen?
● Når en pasient nektet den foreskrevne behandling i tilfelle hvor det kan stå om livet, har tendensen i USA inntil nylig vært å be retten om å gripe inn for å påtvinge pasienten en spesiell behandling. «Men nyere tenkning gjør [denne tendensen] tvilsom,» ifølge «Medical World News». Bladet bemerket at to rettssaker som nylig var blitt holdt i USA vedrørende en omstridt behandling av kreft, viste at «en pasients rett til å ta avgjørelser når det gjelder sin egen kropp, var så grunnleggende at staten må ha en overveldende god grunn for å oppheve den».
Dommeren i en av rettssakene («Rutherford» mot «US») sa, idet han konstaterte hvilket dilemma en pasients frihet til å velge kan føre til for samvittighetsfulle leger: «Det er aldri lett for en som er bekymret og føler at han selv i særlig grad er sakkyndig, å se andre benytte sin frihet på en måte som for ham virker lite opplyst.»
Dommeren skrev imidlertid at «å være ufølsom når det gjelder selve den fundamentale karakter av de borgerlige friheter som er inne i bildet . . . og den kjensgjerning at det å foreta valget, uansett om det er riktig eller galt, er den eneste forrett den syke har, vil si å legge for dagen liten forståelse av det mest grunnleggende i vårt frie samfunn».