Overraskende, nye kjensgjerninger kommer for dagen
DE SATTE bokstavelig talt livet på spill da de klatret nedover de bratte fjellskråningene til det som nå er kjent som «Redselshulen». De ventet ikke at de blant knoklene i denne hulen skulle finne noe som var av betydning i forbindelse med Bibelen.
For at du skal kunne se det hele for deg, bør du forsøke å tenke deg at du befinner deg i det ufruktbare ørkenområdet som er avbildet på side 9, i fjellområdet vest for Dødehavet.
I sør ligger Masada, den gamle festningen hvor de jødiske opprørernes siste utpost ble slått av romerne i år 73 e. Kr. I nord ligger Qumran-ruinene. Dette stedet var sentret for et jødisk samfunn i det første århundre, og i noen huler i nærheten av det ble de berømte Dødehavsrullene, som inneholdt Esaias’ bok og andre skrifter, funnet.
I begynnelsen av 1961 dro et team med eksperter ut for å utforske hulene i det ugjestmilde Nahal Hever. De var utstyrt med minesøkere, støvmasker, tau og fallskjermutstyr. Det var hele 80 meter ned til inngangen til hule nummer 8, som fikk navnet «Redselshulen». Dette var ingen ufarlig oppgave. Hvis noen trådde feil, kunne det bety et fall på flere hundre meter til klippene nedenfor.
Det skremmende navnet, «Redselshulen», skriver seg fra det forskerne fant inne i den — skjelettene av omkring 40 menn, kvinner og barn. Disse menneskene hadde vært tilhengere av den jødiske opprørslederen Bar Kokba, som ledet et opprør mot Roma i 132 e. Kr. Det antas at de var blitt stengt inne av romere som hadde slått leir på klippetoppen, og at de døde av mangel på vann eller mat.
Nå lurer du kanskje på hva alt dette har å gjøre med spørsmålet om hvorvidt Jesus og apostlene brukte Guds personlige navn, og hvorvidt det burde stå i din bibel, eller hvorvidt du burde bruke det. Forbindelsen er å finne på ni små pergamentfragmenter med gresk skrift som ble avdekket i «Redselshulen».
Forskere som nøye studerte disse fragmentene, fant at de skrev seg fra en gammel skinnrull med De tolv profeter (Hoseas til og med Malakias). Den greske teksten ble datert til mellom år 50 f. Kr. og 50 e. Kr. Rullen hadde altså ligget i «Redselshulen» i Judeas ørken. Selv om du kanskje ikke i første omgang forstår betydningen av dette, er det svært viktig i forbindelse med spørsmålet om hvorvidt Guds navn burde stå i din bibel.
For å forstå at dette er av så stor betydning, må vi slå fast hvilke bokruller som var tilgjengelige for Jesus og hans apostler i det første århundre etter Kristus.
GUDS ORD PÅ GRESK
De bibelske bøkene fra 1 Mosebok til og med Malakias ble opprinnelig skrevet på hebraisk, bortsett fra noen mindre deler, som ble skrevet på arameisk. Da jødene i fortiden ble spredt til forskjellige deler av verden, begynte de imidlertid å bruke datidens internasjonale språk, som var gresk. Omkring år 280 f. Kr. begynte en så å oversette de hebraiske skrifter til gresk, og den greske oversettelsen Septuaginta (LXX) ble til.
Da Jesus begynte sin tjeneste, var denne oversettelsen i alminnelig bruk blant gresktalende jøder. Det framgår av ordlyden i apostlenes skrifter at de var kjent med denne oversettelsen, og det var uten tvil Jesus også.
Men inneholdt denne greske oversettelsen Guds navn? De mest fullstendige håndskrifter av Septuaginta som er tilgjengelige, skriver seg fra det fjerde århundre etter Kristus, og de åpenbarer noe høyst overraskende. Overalt hvor de hebraiske skrifter hadde tetragrammet, har den greske oversettelsen Septuaginta satt inn ordet «Gud» (Theos) eller «Herren» (Kyrios). De lærde har derfor vært av den oppfatning at Jesus og hans apostler ikke brukte Guds personlige navn. Det er blitt hevdet at når de leste fra de hebraiske skrifter eller siterte fra dem, fulgte de vanlig praksis og brukte i stedet ordene for «Herren» eller «Gud», og at det eksemplar av Septuaginta som de brukte, ikke inneholdt navnet.
De fleste teologer har holdt fast ved dette synet. Hvilken løsning på spørsmålet inneholder så det funn som ble gjort i «Redselshulen»?
DET JUDÉISKE FUNNET
Som nevnt fant en i «Redselshulen» i Judeas ørken noen skinnfragmenter av De tolv profeter fra en rull som var skrevet omkring tiden for Jesu fødsel. Den utgjorde en del av Septuaginta. Hva så med Guds navn? Legg merke til hva gjengivelsen av et av fragmentene på denne siden viser.
Disse fragmentene fra Judeas ørken inneholdt Guds navn, skrevet med gamle hebraiske bokstaver! Selv om teksten for øvrig var på gresk, var Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Den greske tittelen Kyrios var ikke satt inn i stedet for tetragrammet, slik det var blitt gjort i senere håndskrifter av Septuaginta.
Etter den tiden er oppmerksomheten blitt rettet mot enda en viktig kjensgjerning. Den er også av avgjørende betydning for hvorvidt Guds navn burde stå i din bibel, og for hvorvidt du av den grunn burde bruke dette navnet. Denne kjensgjerningen kom for dagen i Kairo.
DET EGYPTISKE FUNNET
Funnet består av mange fragmenter av en gammel papyrusrull av 5 Mosebok, og på museet har det betegnelsen «Fouad-papyrene, nummer 266». Selv om disse fragmentene ble funnet i 1940-årene, har forskerne ikke hatt anledning til å studere dem.
I 1950 offentliggjorde New World Translation of the Christian Greek Scriptures første gang fotografier av en rekke av disse sjeldne fragmentene. I 1950- og 1960-årene hadde likevel de fleste eksperter ikke hatt anledning til å studere de virkelige fragmentene, og ingen annen vitenskapelig publikasjon hadde gjengitt fotografier av dem eller analysert dem i sin helhet. Endelig gjorde så 1971-utgaven av Études de Papyrologie dette. Men hva var det som var så uvanlig ved disse fragmentene? Og hvordan taler de til fordel for bruken av Guds navn?
Fouad-papyrene, nr. 266, ble laget i det annet eller det første århundre før Kristus. De er ikke på hebraisk, men på gresk. Ta å se litt nærmere på skriften i de fragmentene av Fouad nr. 266 som er gjengitt nedenfor. Legger du merke til at selv om teksten for øvrig er på gresk, er tetragrammet skrevet med de kvadratiske hebraiske bokstavene? Den som skrev av denne papyrusrullen, satte således heller ikke inn de greske ordene for «Herre» (Kyrios) eller «Gud». Nei, over 30 ganger satte han i stedet — midt i den greske tekst — tetragrammet med hebraiske bokstaver!
Dr. Paul E. Kahle i Oxford sa at disse fragmentene inneholder «kanskje den mest fullstendige Septuaginta-tekst av 5 Mosebok som er blitt bevart fram til vår tid». I Studia Patristica tilføyde han: «Vi har her i en papyrusrull en gresk tekst som representerer teksten i Septuaginta i en mer pålitelig form enn i Codex Vaticanus, og som ble skrevet over 400 år tidligere.» Og den har bevart Guds navn i likhet med de greske fragmentene av De tolv profeter fra Judeas ørken.
I tidsskriftet Journal of Biblical Literature (79. årgang, sidene 111—118) kom dr. Kahle med en oversikt over alle kjensgjerningene i forbindelse med bruken av Guds navn blant jødene og sa:
«Alle greske oversettelser av Bibelen som ble gjort av jøder for jøder i den før-kristne tid, må ha brukt tetragrammet skrevet med hebraiske bokstaver som Guds navn, ikke [Kyrios] eller forkortelser av det, slike som vi finner i de kristne» avskrifter av Septuaginta.
Dette at en framhevet Guds navn fordi en var nøye med å bevare det, framgår tydelig til og med av tekster på det hebraiske språk fra tiden omkring det første århundre. I noen av de hebraiske skriftruller som er blitt funnet i hulene i nærheten av Dødehavet, var tetragrammet skrevet med rødt blekk eller med en eldre type hebraiske bokstaver, slik at det tydelig skilte seg ut. J. P. Siegel sa angående dette:
«Da Qumran-håndskriftene ble funnet for over 20 år siden, var et av de mest påfallende trekkene ved en begrenset gruppe tekster det forhold at tetragrammet var skrevet med paleohebraiske bokstaver. . . . At denne praksis gjenspeiler en dyp ærbødighet for de(t) guddommelige navn er nærmest innlysende.» — Hebrew Union College Annual, 1971.
Det har dessuten kommet fram at det i Jerusalem i det første århundre fantes en hebraisk bokrull med de fem Mosebøker hvor tetragrammet sto skrevet med gullbokstaver. — Israel Exploration Journal, 22. årgang, 1972, sidene 39—43.
Sier ikke disse nye kjensgjerningene deg at Jesus må ha vært svært godt kjent med Guds navn og må ha brukt det, enten han leste skriftene på gresk eller på hebraisk?
[Bilde på side 7]
Fragment av en av Dødehavsrullene på gresk med det hebraiske tetragrammet (Hab. 2: 15—20; 3: 9—14)
[Bilde på side 8]
Tetragrammet i fragmenter av Septuaginta fra Egypt (Fouad-papyrene, nr. 266)