Jehovas kjærlige godhet er stor

I EN bønn til Jehova Gud omtalte Jeremias Ham som «Den som viser kjærlig godhet mot tusener». (Jer. 32: 17, 18, NW) Jehovas folk i vår tid har virkelig fått erfare det. Jehovas kjærlige godhet mot de 2 223 538 vitnene som tjente i 216 land og øygrupper det siste året, har i sannhet vært stor. Hans ånd satte dem i stand til å avlegge et stort vitnesbyrd.

Tabellene på de følgende sider viser hvilket arbeid som er blitt utført i de forskjellige deler av verden. Jehovas nidkjære vitner er travelt opptatt. De brukte 321 424 305 timer til å forkynne det gode budskap om Guds rike og ledet 1 282 246 bibelstudier i interesserte menneskers hjem. Bladleveringene har riktignok gått noe ned, men det ble levert 24 972 749 bibler og bøker som forklarer Bibelen, og det utgjorde en økning på 917 700 fra året før.

I tjenesteåret 1977 har det vært en svært rosverdig oppslutning om heltidsforkynnelsen, den såkalte pionertjenesten, særlig om hjelpepionertjenesten. Som det framgår av tabellen, har mange av de landene hvor det var mange pionerer, hatt en god økning. Dette har også vært tilfelle i menigheter hvor det virkelig er pionerånd. Vi håper at stadig flere menigheter vil fostre dyktige pionerer.

Etter hvert som vi kommer nærmere enden, blir det vanskeligere tider. (2 Tim. 3: 1) Folk blir mer forherdet i mange land. Det er som på Jeremias’ tid, da Jehova sa om folket: «De har gjort sin nakke hard, så de ikke hører på mine ord.» Hvis deres menighet må arbeide blant et ’hårdnakket’ folk, så fatt mot! I stedet for å sette ned tempoet i Rikets gjerning bør vi følge Jeremias’ formaning: «Syng for [Jehova], lov [Jehova]!» (Jer. 19: 15; 20: 13) Ja, la oss gjøre vårt ytterste som Guds medarbeidere under innsamlingen av dem som er igjen av hans «får». — 1 Kor. 3: 9; Jer. 23: 3.

Trofaste hyrder, eldste i hjorden som tjener under Jesu Kristi ledelse, fortsetter ’å røkte hjorden’. (Jer. 23: 4) Dette framgår av den generelt sett gode møtedeltagelsen i de 41 635 menighetene som Jehovas vitner har rundt om i verden. Et høydepunkt i antall til stede ble nådd søndag 3. april 1977, da hele 5 107 518 kom sammen for å feire minnet om Jesu død. ’Fårene’ blir fremdeles samlet inn, og vi gleder oss over at 124 459 nye vitner ble døpt i 1977. Benytter du alle muligheter til nidkjært å delta i dette store innsamlingsarbeidet?

STIMULERENDE RAPPORTER

Selv om Jehovas vitners arbeid er forbudt eller på annen måte pålagt restriksjoner i 46 land, er ikke vitnene motløse. De fortsetter taktfullt å avlegge vitnesbyrdet og det med utmerkede resultater, noe rapporten fra disse «ANDRE LAND» på side 21 viser. Fienden har ’ikke fått overhånd over dem’. Det framgår av de budskaper som fra tid til annen kommer igjennom. En 17 år gammel søster skriver for eksempel fra et asiatisk land som misjonærene måtte forlate for over to år siden. Hun benytter et billedlig språk og forteller:

’Vi gjør det nokså bra i åndelig henseende. (Sl. 44: 9) Jeg har hatt god framgang når det gjelder fisket, særlig uformelt fiske. Jeg har nylig fått tre store fisker, men også mange små. Vi setter stor pris på Salme 27: 1, 13, 14 og Esaias 51: 12—14. Vi har fått den maten dere sendte, og vi tilberedte den i samsvar med de [lokale] skikker, slik at alle kan fordøye den.’

Fra et land i Afrika hvor vitnene bare kan komme sammen i små grupper som består av to-tre familier, og hvor hundrevis av vitner har gått inn og ut av fengslene, rapporteres det at det var 8500 til stede på minnehøytiden — to og en halv ganger så mange som det finnes forkynnere der. Et ungt vitne som venter på å bli døpt, leder bibelstudier med i alt 60 personer.

Følgende interessante opplevelse kommer fra et land på det amerikanske kontinent hvor vitnenes arbeid er pålagt restriksjoner:

«Ettersom Selskapet Vakttårnets litteratur er forbudt, har noen brukt andre bibeloversettelser i forkynnelsesarbeidet. Ved en dør begynte et vitne å lese skriftsteder fra en katolsk bibel som benytter gammelspansk. Etter å ha hørt på flere skriftsteder sa damen at det var vanskelig å forstå dem, og hvis han ville vente et øyeblikk, skulle hun finne en bibel som var mye lettere å forstå. Til hans store overraskelse kom hun ut med den forbudte bibeloversettelsen New World Translation på spansk.»

«Ett sted foretok myndighetene en razzia i et hus hvor det var tre leiligheter. De ransaket den første og den siste leiligheten, men ikke den i midten. Her var brødrene samlet til et studium!»

Til tross for at stadig flere av landene i Øst-Europa hevder at de har religionsfrihet, er det flere av dem som fortsetter å undertrykke vitnene. Fra ett land kommer det opplysning om at brødrene må melde seg for politiet minst én gang om dagen og i noen tilfelle flere ganger om dagen. Et annet sted har myndighetene truffet drastiske tiltak for å stanse forkynnelsesarbeidet. De prøvde å drepe en bror ved å kjøre over ham på gaten, men som tidligere sirkusartist var han lett på foten og klarte å hoppe unna.

Denne interessante rapporten kommer fra et annet land i Europa:

’I noen strøk hvor det ikke finnes vitner, er det tydelig at englene finner andre måter å intensivere innsamlingsarbeidet på. En søster fra et annet land følte at hun måtte besøke sine slektninger og gjøre dem kjent med det gode budskap, selv om dette ville medføre en reise på flere tusen kilometer. En av hennes svigerinner viste stor interesse, og i løpet av tre dager studerte de hele Den sannhet som fører til evig liv. Denne svigerinnen, som nå ble overlatt til seg selv, traff en annen kvinne som også hadde et sterkt ønske om å lære sannheten å kjenne. Etter å ha studert den samme boken to ganger tok hun også imot sannheten. Det nærmeste vitnet, en bror, bodde 1600 kilometer borte, men foretok likevel mange besøk hos disse kvinnene, og sommeren etter ble de døpt. Et år senere var det fem som ble døpt. Hvert år var det flere som tok imot sannheten. Etter seks år skrev den søsteren som først hadde besøkt sin svigerinne, til svigerinnen og spurte forsiktig: «Hvor mange trær er det i hagen din?» Svaret lød: «Jeg har 38 trær i hagen; 28 er blitt vasket, og ti skal vaskes neste år.» For en glede dette brevet ble mottatt med!’

Ja, Jehovas folk finner stor glede i å se at sannheten har framgang. Men den ’store trengsel’ kommer stadig nærmere. Sefanias, som profeterte en tid før Jeremias, sa: «Nær er [Jehovas] dag, den store; den er nær og kommer med stor hast.» (1: 14) I mellomtiden må de siste av ’fårene’ samles inn. Vil du ta fullt ut del i dette arbeidet? Våre fiender kan komme til å intensivere sin ondsinnete kamp mot oss. Men vi vil fortsette å hente mot og trøst i det dyrebare løftet som er blitt gitt til Jeremias-klassen: «De skal ikke få overhånd over deg, for ’jeg [Jehova] er med deg . . . for å utfri deg’.» — Jer. 1: 19, NW.

[Oversikt på sidene 18 til 21]

JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1977

(Se årgangen)