Hva mente vismannen?

Benytt anledningen

Det hender at det kan åpne seg enestående muligheter til å gjøre noe godt eller til å skaffe seg noe nyttig. På grunn av den usikkerhet livet i denne ordning er preget av, må en imidlertid ha et visst mål av tro for å benytte seg av visse situasjoner på rette måte. Hvis vi har betenkeligheter i et slikt tilfelle, kan vi gå glipp av noe virkelig verdifullt. Vi kan dessuten unngå å bli en kilde til oppmuntring for andre.

Den vise kong Salomo ga meget praktisk veiledning i denne forbindelse. Han skrev: «Send ditt brød bortover vannet; for i tidens løp skal du finne det igjen. Del ut til sju, ja til åtte; for du vet ikke hva ulykke som kan hende på jorden.» (Pred. 11: 1, 2) Disse ordene er vanligvis blitt oppfattet som en oppfordring til å vise gavmildhet.

En person vet aldri hva hans gavmildhet kan føre til. Det kan virke for ham som om han kaster noe bortover «vannet» uten straks å få noe igjen for det. Det kan imidlertid være at hans gavmildhet får andre til å sette pris på ham, slik at de også viser gavmildhet overfor ham hvis han skulle komme i virkelig nød. Ikke slik å forstå at den som virkelig er gavmild, regner med å få noe igjen for det. Han gleder seg i stedet over å kunne gi til andre og er overbevist om at han alltid vil få det han trenger. Han gir derfor ikke bare til noen få, til to eller tre men han er gavmild på en helhjertet måte ved å gi til «sju, ja til åtte». De som er forsiktige av natur, mener kanskje at dette er høyst uforstandig, og de frykter kanskje for at de kan komme i en vanskelig situasjon hvis de skulle bli rammet av en ulykke. Men det er langt mer sannsynlig at den som er gavmild, vil få hjelp hvis han skulle bli rammet av en ulykke. Jesus Kristus ga uttrykk for en lignende tanke da han sa: «Gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål.» — Luk. 6: 38.

Gavmildhet kan sammenlignes med det å plante ris i jord som er dekket av vann. «I tidens løp» vil det som er blitt plantet, vokse og gi rik avkastning.

Deretter peker Salomo på visse lover for å vise at ubesluttsomhet i forskjellige spørsmål i livet ikke er av det gode. Han sier: «Når skyene blir fulle av regn, tømmer de det ut over jorden, og når et tre faller, enten det er mot sør eller mot nord, så blir treet liggende på det sted hvor det falt.» (Pred. 11: 3) Dette er bare noe som skjer. Det er ikke noe menneskene har kontroll over. Hvorfor så være ubesluttsom og nølende når det gjelder å være gavmild, eller når det gjelder å gjøre noe som trenger til å bli gjort? Hvis det skal regne, kommer det til å regne. Hvis et tre er i ferd med å falle på en bestemt måte, så faller det slik. Og slik forholder det seg med mange andre ting i livet. Uvirksomhet er ikke noen garanti for at noe ikke vil skje.

Hvis en person skulle forsøke å tilrettelegge alt i sitt liv ved å prøve å finne ut nøyaktig hva som kan skje, eller hva som ikke kan skje, ville han ikke få noe gjort. Som Salomo sa: «Den som stadig akter på vinden, kommer ikke til å så [av frykt for at såkornet skal blåse bort], og den som stadig ser på skyene, kommer ikke til å høste [fordi han frykter for at hvis han skjærer kornet, vil det bli vått før han får det i hus].» — Pred. 11: 4.

Vi må derfor gå i gang hvis det er noe som trenger til å bli gjort, idet vi er klar over at det er nødt til å være visse usikkerhetsmomenter. Det er på lignende måte ikke mulig å finne ut alt i forbindelse med Guds gjerning, å finne en eller annen regel som gjør det mulig for oss nøyaktig å fastslå hva han vil gjøre, eller hva han vil tolerere i forbindelse med sin hensikt, og så tilrettelegge våre anliggender i samsvar med en slik regel. Salomo påpekte at hva Gud vil gjøre, er et like stort mysterium for mennesket som et barns utvikling i mors liv. Han skrev: «Like så lite som du vet hva vei vinden farer, eller hvorledes beinene dannes i den fruktsommelige kvinnes liv, like så lite vet du hva Gud vil gjøre, han som gjør det alt sammen.» — Pred. 11: 5.

I betraktning av de usikkerhetsmomenter som knytter seg til livet, og menneskenes manglende evne til å forandre disse fastsatte lover kommer Salomo med dette rådet: «Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile når det lider mot aftenen; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler er gode.» (Pred. 11: 6) Det beste er derfor å være flittig og ikke la usikkerhetsmomenter få oss til å bekymre oss i den grad at det hemmer vår virksomhet, enten det dreier seg om åndelige oppgaver, verdslig arbeid eller å vise gavmildhet.

Dette kan bidra til at en person får et optimistisk syn på livet. Salomo skrev: «Lyset er liflig, og det er godt for øynene å få se solen. For om et menneske lever mange år, skal han glede seg i dem alle.» (Pred. 11: 7, 8) Ettersom det bare er de levende som kan sette pris på lyset og solen, peker Salomo her på at det er godt å være i live, og at en bør glede seg over livet. Han kommer imidlertid til slutt med en nøktern bemerkning, for han sier at mennesket skal «komme mørkets dager i hu; for de blir mange», og at «alt som skal komme, er tomhet». En person bør ikke tape den kjensgjerning av syne at han kan komme til å miste sin kraft og styrke når «mørkets dager» kommer, eller når han blir gammel. Når han er blitt gammel, finner han kanskje at livet i mange år sleper seg fram, og at hver dag tilsynelatende er tom og meningsløs. Så lenge han har anledning til det, bør han derfor glede seg over livet på en sunn måte ved å legge god dømmekraft for dagen og søke Guds veiledning i alt han foretar seg.