Nyheter som gir grunn til ettertanke
Influensamysterium
● «I hele historien har døden aldri hjemsøkt menneskene på en hardere og raskere måte,» sier «Science Digest» om spanskesyken, influensaepidemien som herjet verden i 1918. Artikkelen nevner at den justinianske farsott i det sjette århundre «etter sigende krevde 100 millioner menneskeliv — men den varte i 50 år». Byllepesten i det 14. århundre skal ha krevd 62 millioner menneskeliv verden over, men den varte i tre år. Men selv om den første verdenskrig «krevde over 21 millioner menneskeliv i de fire årene konflikten varte, omkom omtrent like mange under influensaepidemien på bare fire måneder», sier «Science Digest».
Bladet sier videre: «Med en ironi som overgår menneskenes forstand, stanset farsotten nesten samtidig som krigen endte. . . . Hvorfor den begynte, hvorfor den endte, og hvor det ble av den, er det til denne dag ingen som vet.»
Men de som har studert Bibelens profetier, vet at Jesus Kristus forutsa at akkurat slike begivenheter skulle markere begynnelsen til enden for denne tingenes ordning. Jesus sa at foruten at ’folk skulle reise seg mot folk og rike mot rike’, skulle det være «hunger og SOTT både her og der». — Luk. 21: 7—11; Matt. 24: 3—8.
Religionen for fred eller krig?
● En meningsmåling som bladet «Redbook» nylig foretok blant 65 000 kvinner for å få rede på hvilken innvirkning religionen har på deres liv, viste at bare 14 prosent tror at ’det er synd å delta i krig’. Bladet sa også: «Svært religiøse kvinner sier at ’det er synd å delta i krig’, langt sjeldnere enn kvinner som ikke er eller er svært lite religiøse.» Bladet bemerket at «hvis vår regjering skulle bli frommere, ville det kanskje ikke innvarsle en tid med fred på jorden».
«National Observer» offentliggjorde likeledes et dikt som kom inn på de religiøse konfliktene i Irland og Libanon og den muhammedanske sekten Hanafis okkupasjon av bygninger i Washington, D.C. De siste linjene lød, gjengitt på prosa:
«Hvor konstant opp gjennom historien, men hvor forunderlig er likevel ikke alt dette hatet og alle disse blodsutgytelsene i Guds navn!»
Opp gjennom historien har verdens ledere øyensynlig vært blinde for den rolle de verdslige religioner har spilt, både som krigshissere og ved å fremme blodtørstighet under politiske kriger. Kommer disse religionene aldri til å bli krevd til regnskap? Jo.
Bibelens profetier viser at de verdslige religioner, som har blandet seg opp i politikken, er lik en ’stor skjøge som kongene på jorden har drevet hor med’, og som er ansvarlig for det blod som er blitt utgytt av «alle dem som er myrdet på jorden». Profetiene viser at de samme «kongene på jorden» om kort tid «skal hate skjøgen . . . , og henne selv skal de brenne opp med ild». Det blir slutten på hennes blodige karriere. — Åpb. 17: 1, 2, 12, 16; 18: 24.
«Hva er Guds pris?»
● En dommer i Florida avsa nylig kjennelse for at et indisk ektepar skulle betale 90 dollar i medlemskontingent til den synagogen de tidligere tilhørte. Synagogen hadde anlagt sak da ekteparet ikke betalte det de hadde gitt tilsagn om. «Hva er Guds pris?» spurte hustruen. «Jødedommen er ikke noe forretningsforetagende,» svarte synagogens forretningsfører, men «den bygningen den bruker, er det». Han fortalte også retten at de fleste av de 20 andre familiene som det var blitt anlagt sak mot fordi de ikke hadde betalt, betalte før saken kom opp.
En katolikk i staten Rhode Island beklaget seg likeledes til avisen «Evening Bulletin» i Providence i forbindelse med en situasjon som hadde oppstått etter at familien i sju generasjoner hadde tilhørt den samme kirken: «Jeg har nettopp fått et brev fra presten hvor det står at vi ikke lenger har krav på å nyte godt av alle de tjenester kirken yter . . . fordi vi ikke har oppfylt våre økonomiske forpliktelser. . . . En venninne av meg, et 80 år gammelt menighetsmedlem, har ingen penger, men hun har fått det samme brevet.»
Hvor annerledes var ikke den ånd som i bibelsk tid ble lagt for dagen i jødiske og kristne menigheter! «Enhver som har hjertelag til det» og «av hver mann som har hjertelag til det, skal I ta imot gaven til meg» — slik lød Guds ord om hvordan de nødvendige ting skulle skaffes til veie til tabernaklet i gammel tid. — 2 Mos. 35: 5; 25: 2.
Tertullianus (cirka 190 e. Kr.) skrev om hvordan de første kristne gjorde det: «Selv om det er et slags skrin der, er det ikke inngangspenger som blir lagt i det, som om religion skulle være et kontraktforhold. . . . så ingen blir tvunget til å gi.» — «Apology», XXXIX, 5.