Hvor nøyaktig er teksten i de kristne skrifter?

ETTERSOM du leser dette bladet, har du sannsynligvis også et eksemplar av de kristne skrifter, som vanligvis kalles «Det nye testamente». De 27 bøkene som utgjør denne delen av Bibelen, ble fullført for omkring 1879 år siden. Kan du stole på at den bibel du har, nøyaktig gjengir det bibelskribentene opprinnelig sa?

Noen vil kanskje stille seg tvilende til dette. De mener at ettersom disse skriftene er blitt overlevert i løpet av en periode på nesten 2000 år, har det resultert i at den opprinnelige bibeltekst har gått tapt.

Kjensgjerningene viser imidlertid at dette på ingen måte er tilfelle. En kjent autoritet når det gjelder Bibelens tekst, Frederic G. Kenyon, sier: «Det kan ikke understrekes for sterkt at Bibelens tekst i alt vesentlig er pålitelig: Dette er særlig tilfelle med Det nye testamente.»

Hvordan kan bibelforskerne være så sikre på at vi i dag har de kristne skrifter praktisk talt i samme form som da de ble skrevet? Fordi de har gransket tusenvis av håndskrifter av disse bibelske bøkene. Disse håndskriftene eller manuskriptene (av latin manu scriptus, som betyr skrevet med hånden) vitner om at teksten i de kristne skrifter er forbausende nøyaktig.

EN BEMERKELSESVERDIG KONTRAST

Det finnes vanligvis ikke et stort antall håndskrifter til et gammelt dokument. Av de verker som er skrevet av den romerske skribenten Plinius den yngre (61—113 e. Kr.), finnes det for eksempel bare sju avskrifter. Det eldste av disse stammer fra år 850 e. Kr., det vil si over 700 år etter at verkene opprinnelig ble skrevet. Av den greske skribenten Herodots historie har bare åtte avskrifter overlevd, og det eldste av disse er skrevet 1300 år senere enn det opprinnelige håndskrift.

Men hvordan forholder det seg med de kristne skrifter? Som en bemerkelsesverdig kontrast til det som er nevnt ovenfor, viser en oversikt som ble offentliggjort for en tid siden, at det finnes i alt 5269 håndskrifter til den delen av Bibelen som opprinnelig ble skrevet på gresk. Funn av håndskrifter til gamle oversettelser av disse skriftene til syrisk, latinsk, koptisk, gotisk og andre språk øker dessuten antallet med ytterligere 10 000. Ikke noe annet dokument i hele historien er blitt skrevet av og oversatt i et slikt omfang. Men det kunne en da også bare vente når det dreier seg om skrifter som virkelig er «inspirert av Gud». — 2 Tim. 3: 16, NTM.

Et bemerkelsesverdig trekk ved disse håndskriftene på grunnspråket er at de stammer fra en tid som ligger nokså nær det tidspunkt skriftene opprinnelig ble skrevet på. Det finnes papyrusfragmenter av deler av de kristne skrifter på gresk som skriver seg fra begynnelsen av det annet århundre etter Kristus (100-tallet) og muligens fra slutten av det første århundre.

HVORFOR FORSKJELLIGE VARIANTER?

Når det blir laget tusenvis av avskrifter i løpet av en periode på flere hundre år, kan en ikke vente annet enn at de vil avvike en del fra hverandre i visse henseender. Det er mange grunner til dette.

De gamle greske bibelhåndskrifter ble for eksempel skrevet i uncialskrift. Uttrykket «uncial» skriver seg fra et latinsk ord som betyr «en tolvtedel», og sikter kanskje til de store bokstavene som opprinnelig opptok en tolvtedel av plassen på en linje. Uncialhåndskrifter er skrevet med bare store bokstaver og så å si uten mellomrom mellom ordene.

Engelske bibelforskere har ved hjelp av uttrykket «GODISNOWHERE» illustrert hvilket problem som kan oppstå i forbindelse med denne skriftformen. Dette uttrykket kan bety «GOD IS NOWHERE» (Gud er ingen steder) eller «GOD IS NOW HERE» (Gud er nå her). Når en støter på et slikt problem i håndskriftene til de kristne skrifter, er forskjellen i betydningen imidlertid ikke så stor.

Følgende eksempel illustrerer dette: Ifølge boken Encountering New Testament Manuscripts gjør forskjellige oppfatninger når det gjelder oppdelingen i ord og tegnsetningen, det mulig å oversette Johannes 1: 3, 4 på følgende to måter:

a. «Alt ble til ved ham; og uten ham ble ikke noe til av det som er blitt til. I ham var liv; og livet var menneskenes lys.»

b. «Alt ble til ved ham; og uten ham ble ikke noe til. Det som er blitt til, var liv i ham; og livet var menneskenes lys.»

Hovedtanken i dette skriftstedet er den samme i begge tilfelle.

En annen grunn til at gamle greske bibelhåndskrifter avviker fra hverandre i enkelte detaljer, er at visse store greske bokstaver ligner hverandre. To håndskrifter eller to grupper av håndskrifter kan noen steder ha visse ord som ser like ut, men som har forskjellig betydning. Til sine tider ble dessuten avskriftene skrevet etter diktat. Visse håndskrifter viser at i enkelte tilfelle forvekslet avskriverne ord som ble uttalt likt, men hadde forskjellig betydning (i likhet med slike norske ord som «binde» og «binne»).

Angående andre årsaker til forskjellige varianter i bibelhåndskriftene sier The Zondervan Pictorial Encyclopedia of the Bible: «En avskriver kunne for eksempel hoppe fra det stedet et bestemt ord først forekom, til det neste stedet det ble gjentatt, og utelate det som sto mellom dem; han kunne lese det samme ordet eller det samme uttrykket to ganger; eller han kunne forveksle et ord med et ord som lignet det. . . .»

På et tidlig tidspunkt i det første århundre begynte således håndskrifter som var skrevet av på forskjellige steder, å framvise en rekke varianter. Etter hvert som disse håndskriftene ble skrevet av og det så igjen ble tatt avskrifter av disse avskriftene, oppsto det håndskriftfamilier som hadde de samme grunnleggende særegenheter. Bibelforskere bruker derfor i dag slike betegnelser som den aleksandrinske tekst, den vestlige tekst, den cæsareanske tekst og den bysantinske tekst.

Det er interessant å merke seg at de fleste håndskrifter har «blandede» tekster. Hva er grunnen til dette? En av grunnene er at avskriverne ofte skrev av én del (for eksempel evangeliene) fra ett håndskrift og en annen del (for eksempel apostelen Paulus’ brev) fra et annet håndskrift. Etter å ha fullført en ny avskrift hendte det også at avskriverne foretok rettelser på grunnlag av et helt annet håndskrift enn det de hadde skrevet av etter.

TRYKTE UTGAVER AV DEN GRESKE TEKST

Det var i 1514 at de kristne greske skrifter ble trykt for første gang. Det var i bind fem i det bibelverk som ble kalt den «Komplutensiske polyglott». Utgivelsen av denne utgaven av de kristne greske skrifter ble imidlertid forsinket og kom ikke på markedet før i 1522. Det er ikke kjent hvilke håndskrifter som lå til grunn for denne trykte greske teksten.

I 1516 utga den nederlandske lærde Desiderius Erasmus en trykt utgave av de kristne skrifter på gresk. Selv om den ble trykt to år senere enn den ovennevnte Komplutensiske polyglott, var Erasmus’ tekst den første som kom ut på markedet. Fordi den var liten og billig, fikk den stor utbredelse. I løpet av det 18. århundre ble Erasmus’ tekst kjent som den «aksepterte tekst». Alle viktige protestantiske oversettelser av de kristne skrifter som ble utgitt i Europa før 1881, deriblant den kjente The Authorized Version (King James Version), er basert på denne greske teksten.

Erasmus utarbeidet imidlertid sin greske tekst på grunnlag av høyst seks håndskrifter, og ingen av disse skrev seg fra noe tidligere tidspunkt enn det tiende århundre etter Kristus. Trykkeren gjorde hovedsakelig bruk av to håndskrifter fra omkring det 12. århundre. Det antall håndskrifter som ligger til grunn for den aksepterte tekst, er således nokså sparsomt, og de skriver seg dessuten fra en tid som ligger fjernt fra det tidspunkt disse inspirerte bibelske bøkene ble skrevet på.

Etter hvert som det ble funnet mange enda eldre håndskrifter, begynte de lærde å trykke den aksepterte tekst med et system av fotnoter for å vise hvor og hvordan disse enda eldre håndskrifter avvek fra den aksepterte tekst. I moderne tid er det blitt trykt mange utgaver av de kristne skrifter på gresk som avviker betraktelig fra den trykte tekst som først ble utgitt av Erasmus.

Grunnen til dette er enkel. Erasmus hadde bare noen få håndskrifter å arbeide med, mens de lærde i dag har tusenvis av håndskrifter. Eksperter kan ofte oppspore opprinnelsen til de forskjellige varianter og fastslå nøyaktig hva den som nedskrev en bibelsk bok, høyst sannsynlig skrev under inspirasjon. Resultatet av disse tekstkritikernes omhyggelige arbeid har vært utgaver av den trykte greske tekst som gjengir mer nøyaktig det de kristne bibelskribentene virkelig skrev, enn det den aksepterte tekst gjør.

’NEPPE MER ENN EN TUSENDEL’

I hvilken utstrekning avviker så håndskriftene til de kristne skrifter fra hverandre? Det er blitt anslått at antallet av avvikelser, såkalte «tekstvarianter», i greske håndskrifter og gamle oversettelser utgjør minst 200 000. Betyr det at de kristne skrifters tekst er blitt håpløst uklar? Tallet er i virkeligheten temmelig misvisende. Hvordan det?

I A General Introduction to the Bible gjør Norman L. Geisler og William E. Nix oppmerksom på følgende: «Det er tvetydig å si at det er om lag 200 000 varianter i de eksisterende håndskrifter til Det nye testamente, ettersom disse bare representerer 10 000 steder i Det nye testamente. Hvis et enkelt ord er stavet feil i 3000 forskjellige håndskrifter, blir dette regnet som 3000 varianter.»

Det er dessuten slik at de fleste varianter hovedsakelig har med ordstillingen og stavemåten å gjøre (tilsvarende forskjellen mellom «fjær» og «fjør»). Én bibelforsker hevdet at av 150 000 varianter var det bare 400 som skapte usikkerhet med hensyn til betydningen. Av disse var det bare 50 som var virkelig betydningsfulle. Fenton John Anthony Hort, en verdenskjent tekstkritiker av den greske tekst i de kristne skrifter, skriver:

«Det antall ord [i hele den greske tekst i de kristne skrifter] som praktisk talt blir godtatt på alle hold som hevet over tvil, er meget stort. Det utgjør grovt regnet ikke mindre enn sju åttendedeler av det hele. Den resterende åttendedel, som for en stor del består av endringer i ordstillingen og andre forholdsvis uvesentlige ting, utgjør derfor alt det kritikken omfatter. . . . alt det som på en eller annen måte kan kalles virkelige varianter, . . . kan neppe utgjøre mer enn en tusendel av hele teksten.»

Uansett hvilken oversettelse av de kristne skrifter du har, er det ingen grunn til å tvile på at den greske tekst den er basert på, med stor nøyaktighet gjengir det de som nedskrev disse bibelske bøkene, opprinnelig skrev under inspirasjon. Selv om det nå er nesten 2000 år siden de kristne skrifter ble nedskrevet, er deres greske tekst blitt overlevert med enestående nøyaktighet.

Alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress: gresset visnet, og blomsten på det falt av, men Herrens ord blir evinnelig; og dette er det ord som er forkynt eder ved evangeliet. — 1 Pet. 1: 24, 25.

[Bilde på side 378]

En del av Det vatikanske manuskript nr. 1209 (det fjerde århundre etter Kristus). Det er skrevet med bare store bokstaver og har nesten ikke mellomrom mellom ordene

[Bilde på side 379]

Den trykte greske tekst utarbeidet av Erasmus, og hans latinske oversettelse. Denne greske teksten (med mindre endringer) ble den «aksepterte tekst»

[Bilde på side 380]

En nyere utgave av de kristne skrifter på gresk, redigert av Eberhard Nestle. Et system av fotnoter gir opplysninger om tekstvarianter