Se den ’store trengsel’ i møte med tro og tillit
«[Jehova] skal være din tillit.» — Ordspr. 3: 26.
1, 2. Hva er alle mennesker interessert i, og hvordan viser de det?
HELE menneskeheten er svært interessert i framtiden. Det er naturlig for menneskene å være opptatt av det som ennå ikke har skjedd. Mange arbeider hardt hver dag, men de gjør det ofte med tanke på framtiden. De legger til stadighet planer for framtiden. Deres lengsler og ønsker, deres forventninger og håp er for en stor del basert på det de tror framtiden vil bringe. For å kunne være lykkelige må de kunne se framtiden i møte med tro og tillit.
2 Dette menneskelige ønske om å få kjennskap til kommende begivenheter får mange til å rådspørre dem som hevder at de kjenner framtiden — spiritistiske medier, spåmenn og astrologer. Flere og flere mennesker får stilt sitt horoskop for å få vite hva de demoninspirerte orakler sier skal skje.
3. Hvordan skiller Jehovas vitner seg ut fra andre mennesker med hensyn til det å få kjennskap til framtiden? (5 Mos. 18: 10—12)
3 Når det gjelder dette medfødte ønske om å kjenne framtiden, er det imidlertid én ting som i høy grad skiller dem som tjener Jehova, ut fra dem som ikke gjør det. Guds folk henvender seg aldri til spåmenn, stjernetydere eller spiritistiske medier for å få kjennskap til kommende begivenheter. De rådfører seg heller ikke med andre demoniske kilder for å få vite hva framtiden vil bringe. Det er en meget god grunn til at de ikke gjør det.
4. Hva er grunnlaget for den tillit Jehovas folk ser framtiden i møte med?
4 I det niende århundre før vår tidsregning skrev profeten Amos ned følgende sannhet i kapittel 3, vers 7: «Herren, [Jehova], gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.» Disse profetene forteller så Jehovas folk i sin alminnelighet hva de kan vente i framtiden, og dette er grunnlaget for deres tillit.
5, 6. a) Hvordan var situasjonen i Jerusalem i det første århundre? b) Hvorfor hadde de kristne på den tiden ikke det samme syn på tingene som andre?
5 Tenk over situasjonen i Jerusalem i det første århundre av vår tidsregning. Folk i sin alminnelighet og deres ledere var enige i at forholdene var langt fra tilfredsstillende. Men hva var det vismennene og folkets ledere forutsa angående framtiden? Noen var tilfreds med status quo og ville gjerne at det skulle fortsette slik, med små forandringer. Andre ville gjøre opprør mot Romas styre og skatter og hevdet at det ville føre til større frihet, fred og velstand. Men det var ingen av denne byens vismenn og rådgivere som forutsa at Jerusalem skulle bli fullstendig ødelagt i en stor trengsel, og at det ville skje i løpet av den daværende generasjons levetid. De kunne ikke tenke seg muligheten av at noe slikt skulle skje. — Ap. gj. 5: 36, 37.
6 Satte de kristne i det første århundre sin lit til disse verdsligvise menn og deres forutsigelser? Nei, det gjorde de ikke. Lang tid i forveien hadde Jehova åpenbart noe helt annet for sin store profet, Herren Jesus Kristus, noe som han hadde bestemt skulle skje i den daværende generasjons levetid. Denne Guds sanne profet kom med en advarsel. Han sa: «De dager skal komme over deg [Jerusalem] da dine fiender skal kaste en voll opp om deg og kringsette deg og trenge deg fra alle sider, . . . og ikke levne stein på stein i deg.» «Da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli.» — Luk. 19: 41—44; Matt. 23: 36—38; 24: 2, 21.
7. Hvorfor var de kristne som bodde i og omkring Jerusalem, i stand til å se framtiden tillitsfullt i møte?
7 Hadde de kristne som bodde i og omkring Jerusalem, i betraktning av at de sto overfor en slik trengsel, noen grunn til å se den forutsagte ødeleggelse i møte med tro og tillit? Ja, det hadde de. For Guds sanne profet hadde også fortalt dem hvordan de kunne vite når trengselen nærmet seg, og hva de skulle gjøre for å komme seg i sikkerhet. Han sa: «Når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal . . . de som er i Judea, fly til fjells.» — Luk. 21: 20, 21.
EN LIGNENDE SITUASJON I DAG
8. Hvilken lignende situasjon har vi i kristenheten i dag?
8 I dag har vi en lignende situasjon i kristenhetens religionssamfunn, som utgjør en hyklersk organisasjon som svarer til den troløse byen Jerusalem. Folk i vår moderne verden rådspør sine politiske spåmenn, økonomiske rådgivere, religiøse profeter og sine vise vitenskapsmenn, og de får alle slags svar med forutsigelser av hva framtiden vil bringe. Disse rådgiverne er vanligvis snare til å innrømme at den nåværende tingenes tilstand er høyst beklagelig, men samtidig forutsier de at det på en eller annen måte vil «komme bedre tider».
9. Setter du din lit til det verdens ledere sier?
9 Men har du tillit til disse menneskelige rådgiveres spekulasjoner? Det har du ikke hvis du tror på Bibelen og dens profetier. Og hvorfor ikke? Fordi det disse menneskene sier, ikke er i samsvar med det Jehova har åpenbart gjennom sine profeter angående den nærmeste framtid.
10. Hvordan har Jehovas vitner vist at de setter sin lit til det Bibelen sier om framtiden?
10 Jehovas kristne vitner har i mange år vært travelt opptatt med å fortelle andre om hva Bibelen sier angående disse uunngåelige begivenheter. Guds folk har fra «takene» kunngjort for hele verden det Jehova har åpenbart angående den kommende ’store trengsel’, som vil nå sin klimaks i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» på det sted «som på hebraisk heter Harmageddon». — Matt. 10: 26, 27; Åpb. 7: 14; 16: 14, 16.
11. Hvilken feilaktig oppfatning har mange av den framtidige ødeleggelsen?
11 Ta ikke feil av denne krigen på det sted som kalles Harmageddon. Den vil ikke bli en total kjernefysisk krig mellom nasjonene, hvor de vil forsøke å utnytte sitt nåværende lager av atombomber — som sies å være stort nok til å utrydde hele verdens befolkning på omkring fire milliarder flere ganger! Nei, den framtidige ’store trengsel’ som Jehova advarer oss om, er ikke en slik kjernefysisk krig.
12, 13. Hva har de fleste mennesker grunn til å frykte i motsetning til Jehovas vitner? Forklar.
12 Men reduserer dette faktum den faren som truer menneskeheten i sin alminnelighet? Som i enhver annen krig avhenger dette fullstendig av hvilken side vi står på, om vi står på den siden som seirer, eller på den som taper. Menneskeverdenen, fremmedgjort som den er for Jehova, har all grunn til å frykte krigen i Harmageddon. Årsaken til dette er at de mer eller mindre frivillig stiller seg på samme side som «kongene over hele jorderike» og derfor blir samlet sammen med disse kongene til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag».
13 Men slik er det ikke med Jehovas trofaste folk. Hver enkelt av dem har tatt et fast, kompromissløst standpunkt på den seirende side, på Guds side. De kan derfor se fram til den forutsagte ’store trengsel’ med fullstendig tillit til Jehova.
DEN STØRSTE AV ALLE TRENGSLER
14. Hvor stor er ifølge Matteus 24: 21 den «trengsel» som i nær framtid vil komme over verden?
14 Hvor stor vil den framtidige trengsel bli? Jesus brukte den trengsel som kom over Jerusalem i år 70 e. Kr., som et profetisk bilde og sa at det skulle komme en trengsel «som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå». Og for at vi ikke skulle bagatellisere den, sa han videre: «Og heller ikke skal bli.» Det betyr at det vil bli en trengsel som er større enn både den første og den annen verdenskrig, hvor millioner av mennesker mistet livet. Ja, den vil bli større enn den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid, som utslettet en hel verdensordning!
15. Hvem vil bli spesielt sjokkert under den ’store trengsel’, og hvorfor?
15 Hvilket omfang vil så denne kommende ’store trengsel’ få, ettersom den kommer til å overgå alle andre trengsler i menneskenes historie? Den vil for det første ødelegge hele den falske religions verdensrike, som i Bibelen blir kalt «Babylon, den store». (Åpb. 17: 5) Dette vil bli et voldsomt sjokk for dem som bor på jorden, og som har støttet Babylon den store, «mor til skjøgene».
16. Hvilket annet trekk ved den kommende «trengsel» forutsier Åpenbaringen 19: 19—21?
16 Men denne ydmykelsen og ødeleggelsen av den falske religions verdensrike er bare første del av den ’store trengsel’. Den andre del av trengselen vil ramme «kongene på jorden, som har drevet hor og levd i vellevnet med henne [Babylon den store]», og de vil ikke unnslippe ødeleggelsen. (Åpb. 18: 9; 16: 14) Profetien i Åpenbaringen sier dessuten, i kapittel 19, versene 19 til 21: «Jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten [den herliggjorte Herren Jesus Kristus], og mot hans hær. . . . disse . . . ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.» Kapittel 20, vers 14, forklarer at denne ildsjøen «er den annen død».
17. Hvordan viser Jeremias 25: 31—33 i liten målestokk hva som vil skje i den største av alle trengsler?
17 Ja, denne trengselen vil bli enda større enn den som en annen av Jehovas profeter, Jeremias, omtalte da han i sin tid skrev om en trengsel som da skulle komme: «De som [Jehova] har drept, skal på den dag ligge fra jordens ene ende til den andre; ingen skal gråte over dem, ingen skal samle dem opp og begrave dem; til gjødsel utover jorden skal de bli.» — Jer. 25: 33.
18. Hva vil følge etter denne «trengsel» og gjøre den helt forskjellig fra andre trengsler i fortiden?
18 Men det er noe som skal følge etter denne ’store trengsel’, noe som ikke inntraff da den første verden, ’verden på Noahs tid’, ble ødelagt. Det er det som skjer når Satan og hans demoner blir grepet og bundet med «en stor lenke» og kastet i avgrunnen. — Åpb. 20: 1—3.
19, 20. a) Hvordan ser du den største av alle trengsler i møte? b) Hvordan kan du vise at du virkelig har en tillitsfull innstilling?
19 Tror du det Jehova har sagt gjennom sine profeter angående den ’store trengsel’, som hele menneskeheten står overfor? Hvis du gjør det, ser du da denne uunngåelige trengsel i møte med fullstendig tillit? Det er en ting å si at en gjør det, men noe helt annet å vise det ved sine gjerninger.
20 La oss ganske kort ta for oss noen av dem som hadde fullstendig tillit til Jehova i fortiden, og la oss spesielt merke oss hvordan de viste sin tillit.
NOEN AV DEM SOM VISTE TILLIT I FORTIDEN
21. Hvordan viste Noah og hans familie at de hadde tillit til Jehovas ord?
21 Noah viste at han stolte fullstendig på Jehovas advarsel, ved den måten han levde på dag etter dag. Han isolerte seg ikke bokstavelig talt, selv om han i politisk og sosial henseende holdt seg atskilt fra den daværende ordning. Samtidig arbeidet han hardt for å fullføre det oppdrag som Gud hadde gitt ham, og som innbefattet å bygge arken og forkynne for andre og advare dem om den forestående ødeleggelsen. Hele tiden viste han at han hadde fullstendig tillit til sin Guds, Jehovas, evne til å beskytte ham og utfri ham under den største trengselstid noen hadde opplevd inntil da. — 1 Mos. 6: 9; Heb. 11: 7; 2 Pet. 2: 5.
22. Hva kan vi lære av dem som dro ut av Sodoma før byen ble ødelagt?
22 Vi har også eksemplet med Lot. Han ble oppfordret til å forlate Sodoma, og tilskyndt av himmelske styrker forlot fire fra hans hus byen, men bare tre av dem overlevde, slik at de kunne fortelle om det som hendte. Hvorfor var det bare tre og ikke fire? Jesus sa: «Kom Lots hustru i hu!» I strid med det de hadde fått befaling om, så hun seg tilbake, antagelig av en eller annen selvisk grunn, da de flyktet ut av Sodoma. — 1 Mos. 19: 1—26; Luk. 17: 32; 2 Pet. 2: 7, 8.
23. Hva måtte israelittene og de som fulgte med dem ha for å bli utfridd ved Rødehavet?
23 I disse tilfellene var det bare noen få mennesker som overlevde. Men Jehova kan med like stor letthet utfri en stor skare mennesker og bringe dem i sikkerhet. Dette ble vist i forbindelse med Israels folk og dem som var sammen med dem, ved Rødehavet. «Ved tro gikk de gjennom det Røde Hav som over tørt land,» sier apostelen Paulus. De viste sin tro og tillit ved å være lydige. Vi leser: «Og alle Israels barn gjorde således; som [Jehova] hadde befalt Moses og Aron, således gjorde de.» — Heb. 11: 29; 2 Mos. 12: 37, 38, 50.
NOEN UNNSLAPP ’TRENGSELEN’ OVER JERUSALEM
24—26. a) Hva ble krevd av de kristne som bodde i Jerusalem i 60-årene i det første århundre? b) Hva skjedde, og hvordan viser dette at de som hadde tillit til Guds advarsel, ikke ble skuffet?
24 Trofaste kristne som levde i 60-årene i det første århundre, måtte ha en lignende tillit til Jehova og hans profet, den større Moses, Herren Jesus Kristus. De måtte også handle i tro og vise at de virkelig stolte på det som var blitt sagt til dem angående den kommende ødeleggelse av Jerusalem. Advarselen gikk ut på at når de så «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, stå der hvor den ikke bør stå», skulle de ikke nøle med å komme seg ut av Jerusalem og provinsen Judea. — Mark. 13: 14, NW.
25 Med tiden ble dette ’tegn’ tydelig for dem som var forstandige nok til å se det. Der var tegnet! Den ’avskyelige’ romerske hær under ledelse av general Cestius Gallus omringet den hellige by Jerusalem; den ’sto der hvor den ikke burde stå’, og den begynte til og med å undergrave selve murene rundt tempelområdet, — Matt. 24: 15, NW.
26 Så snart disse romerske hærer midlertidig hevet beleiringen og plutselig — helt uventet og tilsynelatende uten noen militær grunn — trakk seg tilbake, dro de kristne i all hast ut av byen, før romerne vendte tilbake. De jøder som ikke trodde på Jesu profetiske advarsel, ble igjen inntil de romerske hærer, denne gangen under ledelse av general Titus, igjen beleiret byen. Dette førte til døden for de fleste og til slaveri for den minoriteten som overlevde.
27, 28. Hvordan viser Kristi Jesu etterfølgere i dag at de også har fullstendig tillit til Jehova?
27 De som har ubetinget tillit til Guds skrevne Ord i dag, viser like stor tro som disse kristne gjorde i det første århundre. De har sett hvordan kristenhetens kirkesamfunn har hyllet Folkeforbundet som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden», og nå ser de hvordan De forente nasjoner blir sett opp til som menneskenes ’siste håp om fred’. De ser hvordan radikale elementer i FN gjør seg rede til å invadere kristenhetens ’hellige sted’, dens virkeområde og religiøse rettigheter. Der er tegnet; De forente nasjoner trosser Fredsfyrsten, jordens rettmessige Hersker, Herren Jesus Kristus, og står på et sted som kristenheten betrakter som «hellig»! (Åpb. 11: 15; 12: 10) Ja, De forente nasjoner er virkelig vår tids «avskyelighet som forårsaker ødeleggelse» over kristenheten i den kommende ’store trengsel’. — Matt. 24: 15, 21, NW.
28 De som har tillit til Jehovas Ord, har sett dette tydelige ’tegn’ og har gått ut av Babylon den store, som kristenheten utgjør den viktigste delen av. — Åpb. 18: 4, 5.
29. Hvilke skritt har over to millioner mennesker tatt med tanke på å bli utfridd av den forestående ødeleggelsen?
29 Hvis du er en av de over to millioner som allerede har flyktet ut av Babylon den store før den blir ødelagt, og er blitt en av Jehovas rene tilbedere, da er du lik Noahs familie som gikk inn i arken, lik Lot og hans to døtre som flyktet ut av Sodoma, og lik israelittene som forlot Egypt under Moses’ ledelse. Ja, du er også lik de kristne i det første århundre som flyktet ut av Jerusalem før byen ble ødelagt.
30. Hvilke spørsmål bør en stille seg selv?
30 Men hvordan vil du se framtiden i møte i betraktning av at du befinner deg i en slik gunstig stilling nå? Vil du forbli i det ark-lignende, åndelige paradis som du har kommet inn i? Ser du i betraktning av at du har forlatt den falske religions verdensrike, med forventning og i fullstendig tillit fram til ødeleggelsen av Babylon den store i den kommende ’store trengsel’? Tenk over disse spørsmålene når du leser den etterfølgende artikkel.
[Ramme på side 247]
KOMMENDE BEGIVENHETER IFØLGE BIBELEN
1. Ødeleggelsen av «Babylon, den store», den falske religions verdensrike. — Åpb. 18: 4—8.
2. ’Knusingen av alle menneskelige riker.’ — Dan. 2: 44.
3. Satan og hans demoner bindes og kastes i avgrunnen. — Åpb. 20: 1, 2.
4. Innføringen av Guds nye ordning, hvor menneskene skal oppnå sann lykke. — Åpb. 21: 4, 5.
[Bilder på side 245]
Bør du henvende deg til en spåkvinne for å få vite hva framtiden vil bringe . . .
. . . eller bør du studere Guds Ord, Bibelen?
[Bilde på side 248]
I tillit til Jesu advarsel dro de kristne i hast ut av Jerusalem