Nyheter som gir grunn til ettertanke

Menneskelige «ulver» ingen myte

● Bladet «Family Health» for oktober 1976 sier: «To tilfelle fra Appalachene som leger ved Kentucky universitet har rapportert, viser at lykantropi — den forestilling at en er en ulv — fremdeles er en psykiatrisk forstyrrelse som noen lider av, og ikke bare en myte.» Den ene av dem som var angrepet av denne lidelsen, var en middelaldrende mann, som «ofte sov på kirkegårdene og ulte mot månen som en ulv». Den andre, en yngre mann, «følte en uovervinnelig trang til å jage kaniner og spise dem».

Noen vil kanskje bare betrakte dette som interessante meldinger, mens andre anfører dem til støtte for Bibelens beretning om kong Nebukadnesars sinnssykdom. Som en oppfyllelse av en profetisk drøm som profeten Daniel forklarte, ble denne babyloniske monarken sinnssyk i sju år «og åt urter liksom oksene». Det er blitt sagt om hans mentale forstyrrelse: «Den form for sinnssykdom som han ble rammet av da stolthet kastet hans forstand over bord, er den som blir kalt lykantropi, en tilstand da pasienten innbiller seg at han er et dyr, og oppfører seg deretter.» («The Westminster Dictionary of the Bible», side 422) Etter sju år ga Gud Nebukadnesar forstanden tilbake.

Hvordan er en god borger?

● En dansk familie fikk for en tid siden avslått sin søknad om kanadisk statsborgerskap ved den føderale appelldomstol. Dommeren, George Addy, skrev ikke desto mindre at «begge søkerne lot til å være gode, ærlige mennesker med en sterk, religiøs tro som de omsetter i handling i det daglige liv. De er medlemmer av den bevegelse som er kjent som Jehovas vitner . . . Både han og hans hustru tror tydeligvis helt og fullt på arbeidsetikk og har aldri benyttet seg av de sosiale goder som vårt samfunn tilveiebringer. . . . Barna deres er ualminnelig kjekke og våkne, og familien ser på alle måter ut til å være en mønsterfamilie».

Hvorfor avslo han så familiens søknad om statsborgerskap? «Den eneste hindring mot å innvilge statsborgerskap,» skriver Ian Hunter ved det juridiske fakultet ved Vest-Ontario universitet, var at familien ikke ville gå med på å støtte krig når den skulle avlegge troskapseden.

Hunter sier: «En verdslig vismann vil kanskje synes at Mr. Jensen er dum. Andre vil tenke at han sikkert er oppriktig, men at han er på villspor. Andre igjen vil si at han er naiv. Min mening — jeg vet ikke hvor god den er — er at Mr. Jensen (som jeg ikke kjenner) er en helgen, hvis stilling er et tydelig eksempel på helgenenes spesielle visdom, som verden uvegerlig misforstår og oppfatter som galskap.

Vi gir med jevne mellomrom statsborgerskap til skurker som snart fyller våre fengsler, og til dagdrivere som [gjør seg fete] på vårt meningsløse velferdssystem, men vi straffer . . . en ulastelig mann som ikke vil delta i krigens nedslaktning. Jeg mener at Canada ville stå sterkere og tryggere, selv i krigstid, hvis Mr. og Mrs. Jensen ble tatt imot blant mine landsmenn.» — «Free Press», London, Ontario, 28. august 1976.

Kapret sammen med en biskop

● Da kroatiske nasjonalister for en tid siden kapret et amerikansk fly og tvang det til Paris, var den romersk-katolske biskopen Edward O’Rourke fra Peoria i Illinois om bord. Han fikk lov til å tale til passasjerene over flyets høyttaleranlegg. Hvilken virkning hadde det? En passasjer fortalte at han ’ga oss syndsforlatelse og sa at tiden var inne til å søke fred med Gud. . . . Han gjorde dem oppskremt og redde’.

En av de tilstedeværende anklaget biskopen for å ha gjort passasjerene deprimert, og en annen sa at det ikke var riktig av ham å skremme dem, men at han heller skulle ha kommet med oppmuntring. Men biskop O’Rourke sa at ’tiden var inne til å forberede ånden på det neste liv’.

Biskopen hadde således anledning til å følge Bibelens råd til Guds tjenere om å ’trøste de mismodige’. Men han valgte i stedet å skremme dem ved hjelp av den falske lære at en ritualistisk «syndsforlatelse» i siste minutt kan spille en rolle for hvordan Gud dømmer et menneske. — 1 Tess. 5: 14.