Nyheter som gir grunn til ettertanke

Flere forlater kirkene

● Prestene i Vest-Tyskland har i lengre tid prekt for halvtomme kirker. I de senere år har vesttyskerne funnet enda en grunn til å melde seg ut av kirkesamfunnene. Alle vesttyskere som står på kirkesamfunnenes offisielle medlemsliste, er nemlig forpliktet til å betale kirkeskatt av sin inntekt. Men når de melder seg ut av kirken, slipper de å betale denne skatten.

I tidsrommet 1969—1974 var det over en million protestanter og 360 000 katolikker som meldte seg ut av sine respektive kirkesamfunn, og 1975 var et rekordår. Det burde imidlertid ikke overraske noen at folk gjør opprør mot å betale tvungne bidrag til kirkesamfunnene. Jesus Kristus, kristendommens grunnlegger, viste at det ikke er Guds vei at folk skal gi av tvang. Han sa: «For intet har I fått det, for intet skal I gi det.» (Matt. 10: 8) Apostelen Paulus sa også: «Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang!» (2 Kor. 9: 7) Kirkesamfunnene må nå ta følgene av at de har ignorert Guds Ord.

«Emosjonell istid»

● I en bok med tittelen «Fri til å være god eller ond» sier dr. Herbert Holt at hedonismen, den lære at selviske nytelser er det høyeste gode, ’feier over menneskeheten som en skogbrann’. Han sier at den «nye generasjon» av selviske mennesker «vil skremme vettet av enhver som verdsetter menneskelighet hos mennesker». Disse menneskene har mistet troen på Gud og på sine medmennesker. Holt sier at de ikke bryr seg om andres ve og vel, og at de har kommet inn i en «emosjonell istid».

Vi finner slike personer i alle aldersgrupper. Noen er gift, noen er foreldre. Men ingen av dem «føler seg bundet av ekteskap eller foreldreverdighet eller av vennskap. De har lagt alt dette bak seg som en illusjon som hører fortiden til, og de svever i en uregelmessig bane av nyfunnet frihet», sier Holt. Han tilføyer: «De er et sluttresultat av sosiale forandringer, forandringer som har funnet sted i et halsbrekkende tempo i løpet av de siste 20 årene. . . . mennesker som ikke godtar noen rolle i samfunnet og ikke vil stå til ansvar for noen annen enn seg selv.»

Bibelens profetier har forutsagt at mange i de «siste dager» skulle være ’ukjærlige, upålitelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud’. — 2 Tim. 3: 1—4.

Innblanding i politikk

● Den konservative Paris-avisen «Le Figaro» anklager den katolske kirke for å blande seg inn i politikken. Avisen omtaler denne innblandingen som ’en stor misforståelse’ og sier: «For å si det rett ut blander den seg mer aktivt inn i politikken enn noensinne. Den er foruroliget ved tanken på at den kanskje har valgt den gale siden, og sysler nå med tanken på å gjøre felles sak med den andre siden. Hvor merkelig er det ikke at sannheten ikke opplyser den og setter den i stand til å se at den ikke skulle ta parti!»

«Le Figaro» sier også: «Det er i dag svært innlysende at hvis religionen ønsker å blande seg inn i politikken, risikerer den også at politikken blander seg inn i religionen.»

Guds Ord viser at religion som blander seg inn i politikk, vil få erfare nettopp dette. Bibelen beskriver verdens falske religioner som en kvinne som har drevet hor i åndelig henseende. Åpenbaringen 17: 16 viser at de politiske makter vil gå trett av hennes innblanding og «hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne opp med ild». Det er derfor følgende advarsel blir rettet til oppriktige mennesker: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» — Åpb. 18: 4.

Universet og Gud

● Etter å ha utforsket universets mysterier i en årrekke sier raketteksperten dr. Wernher von Braun: «Den storslagenhet som preger kosmos, tjener bare til å bekrefte min tro på at det finnes en Skaper. Jeg kan simpelthen ikke forestille meg at hele dette univers er blitt til uten ved noe i likhet med Guds vilje. Universets naturlover er så nøyaktige at vi ikke har noe problem med å bygge et romskip og sende det til månen, for vi kan beregne turen med brøkdelen av et sekunds nøyaktighet. Disse lovene må ha blitt fastsatt av noen.»

Bibelen viser i Esaias 42: 5 at denne «noen» er «Gud [Jehova], som skapte himmelen».