Nyheter som gir grunn til ettertanke
«Be nå, betal senere»
● «Be nå, betal senere» sto det som overskrift over en artikkel i Philadelphia-bladet «Inquirer», hvor det ble redegjort for et kirkelig eksperiment som snart skulle settes ut i livet. En gruppe på ti amerikanske religionssamfunn, deriblant noen større lutherske og episkopale samfunn og noen metodist- og baptistsamfunn, har bestemt seg for å forsøke å ta opp kollekt ved hjelp av kredittkort. Eksperimentet, som støttes av Kirkenes nasjonalråd, går ut på å oppmuntre kirkemedlemmene til ved hjelp av kredittkort å overføre et bestemt bidrag hver måned til sine respektive kirkesamfunn. Tanken er, sier en talsmann for nasjonalrådet, at «dette skal gi det lokale kirkesamfunn en regelmessig inntekt, uansett om menigheten er samlet eller ikke», særlig «utenfor sesongen», for eksempel i ferietiden. I redegjørelsen for dette eksperimentet sies det at de som støtter opp om programmet, vil «gi forretningsverdenen det som tilhører forretningsverdenen, nemlig en fortjeneste». Hvordan det? «De banker som tar del i dette, vil beregne seg 65 cent for hver overføring, og kredittkortselskapene vil innkassere tre prosent av hvert bidrag.» Det er tydeligvis noen som vil høste gagn av dette, men hvor mye åndelig gagn vil den moderne kirkegjenger høste?
En vitenskapsmann og hans tro på Gud
● Sir Isaac Newton, den engelske vitenskapsmannen som levde i det 17. og 18. århundre, utviklet matematiske formler, gjorde store oppdagelser i forbindelse med lysets natur og fant fram til gravitasjonsloven. «The Encyclopædia Britannica» kaller hans bok angående «Naturfilosofiens matematiske prinsipper» «et av de viktigste enkeltarbeider i den moderne vitenskaps historie». En ny publikasjon med tittelen «Isaac Newtons religion» understreker enda tydeligere hvilken dyp respekt denne berømte vitenskapsmannen hadde for Guds Ord, Bibelen. Hans store interesse for Skaperen var ikke noe han først fikk i alderdommen. Den var tvert imot noe som preget hans tanker og forskning helt fra ungdommen av.
I en omtale av denne nye boken, som sto bladet «Scientific American» (august 1975), sies det at «for Newton . . . var det to måter å studere det univers Gud hadde skapt, på. Den ene var ved hjelp av naturens bok, og den andre var ved hjelp av Bibelen». Newton sa følgende om sin norm for å studere hver især av dem: «Sannheten finnes alltid i det enkle, og ikke i tingenes mangfoldighet eller uorden. . . . Han er ordens Gud og ikke uordens Gud.» (Se 1 Korintierne 14: 33.) De som mener at de har en vitenskapelig oppfatning, gjør vel i å tenke over dette når de er tilbøyelige til å forkaste Bibelens enkle skapelsesberetning, deriblant skapelsen av det første menneskepar, beretningen om syndens opprinnelse og den foranstaltning som ble truffet for å gjenløse menneskeheten.
I redegjørelsen blir det også pekt på at Newton «ikke brydde seg om det spissfindige innholdet i treenighetslæren [den ubibelske læresetningen om tre like store guder som utgjør en Gud]. Hans allmektige Gud kunne beskrives med enkle ord, Bibelens ord, og ikke med filosofiske, abstrakte begreper». I begynnelsen av 1690-årene skrev Newton et manuskript hvor han forsøkte å bevise at de skriftsteder i Bibelen som ble brakt som støtte for treenighetslæren, var forvanskninger av den opprinnelige tekst som var gjort på et senere tidspunkt. Senere bibelforskning har vist at han hadde rett. Særlig med hensyn til et slikt skriftsted som 1 Johannes 5: 7. Til og med katolske bibeloversettelser innrømmer i dag at det er blitt føyd til uekte ord til dette skriftstedet i et forsøk på å støtte treenighetslæren, ord som ikke står i de gamle håndskrifter.
Kirkelig tilbakegang i Frankrike
● I Frankrike, hvor 85 prosent av befolkningen er katolikker, har en ny gallupundersøkelse vist at antallet av dem som regelmessig overværer messen, har sunket med en fjerdedel siden 1971. Det året svarte 22 prosent at de regelmessig overvar messen. Nå er det bare 16 prosent som gjør det. Gallupundersøkelsen viste også at bare omkring en tredjedel av katolikkene i Frankrike er enige i at Jesus «virkelig lever» i dag, mens to tredjedeler enten var uenige eller ikke hadde noen mening. Erkebiskop Robert Coffy, som er formann i de franske biskopers komité for det sakramentale pastorat, omtalte resultatene av meningsmålingen som «foruroligende» og pekte på en av de største årsakene til problemet. Han sa: «Vi må være klar over at vi uten tvil selv er skyld i dette — vi, biskopene, prestene og også de (religiøse) aktivistene.» Kristus Jesus sa at et tre kjennes på dets frukter — hvis fruktene ikke er gode, kan heller ikke treet være det. (Matt. 7: 16—20) Hva viser kirkens frukter i Frankrike?