Hva vil Harmageddon bety for menneskeheten?

ORDET «Harmageddon» dukker mange steder gang på gang opp i pressen. Det er et kjent og velbrukt ord i den engelsktalende verden. «På vei mot Harmageddon» sto det som overskrift på ledersiden i New York Times da India i mai 1974 detonerte sin første kjernefysiske sprengladning. I løpet av de siste månedene har en også kunnet lese slike uttrykk som «Olje-Harmageddon», «økonomisk Harmageddon» og «vinteren før Harmageddon».

Den siste katastrofen — det er den tanken som slår de fleste når de hører ordet «Harmageddon». Mange forestiller seg at jorden deretter vil være en forkullet, radioaktiv klode med få eller ingen overlevende.

Men er det det Harmageddon betyr? Varsler Harmageddon bare ulykke for framtiden? Svaret vil kanskje overraske deg.

Hva betyr det?

Ordet «Harmageddon» skriver seg fra Åpenbaringsboken i Bibelen. Der forekommer det bare én gang, i en beskrivelse av hvordan alle «kongene» eller herskerne på jorden samles til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Profetien inneholder disse betydningsfulle ordene: «Han samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon.» — Kapittel 16, versene 13 til 16.

Det eksisterer ikke, og det har aldri eksistert, noe geografisk sted som heter Harmageddon. Åpenbaringen må derfor beskrive noe som er av langt større betydning enn bare et bokstavelig sted. The Encyclopædia Britannica (1974) nevner at «byen Megiddo i Palestina sannsynligvis ble brukt som et symbol» på grunn av dens strategiske beliggenhet som «en berømt slagmark i Palestinas historie». Den egyptiske kongen Thotmes III skal ha sagt at «det å innta Megiddo er som å innta 1000 byer».

De begivenheter som blir knyttet til Megiddo, peker derfor fram til Harmageddon, idet de symboliserer en konfrontasjon som er av langt større betydning enn noen av dem som fant sted i Palestina i fortiden. Det fullstendige hebraiske uttrykket er Har Meghiddohn, og det betyr «møtets fjell» eller «fjellet hvor troppene samles». Harmageddon må derfor sikte til den situasjon hvor alle verdens konger eller regjeringer «møtes» for å kjempe mot en felles fiende.

Men hva kan utgjøre en felles trusel mot nasjoner som ellers strides innbyrdes, slik at de blir enige om å slutte seg sammen for å motstå den?

Hvorfor Harmageddon?

Hva er det regjeringene vanligvis kjemper for? Er det ikke for å bevare sin egen nasjonale suverenitet, retten til å ordne sine egne anliggender uten innblanding utenfra? Uansett hvor uenige nasjonene er på andre områder, har de alle sammen denne nasjonalistiske innstillingen. Hva annet enn nasjonalisme kan forklare mangelen på internasjonalt samarbeid, når det er tydelig at et slikt samarbeid er av største betydning for at menneskeheten skal overleve i de kritiske årene som ligger foran den? Ethvert forsøk på å skape en internasjonal myndighet som er i besittelse av virkelig makt til å handle, vil bli møtt med nesten internasjonal fiendtlighet.

«De mislykkede bestrebelser for å skape et virkelig grunnlag for verdensfred og rettferdighet,» skriver redaktør Norman Cousins i bladet Saturday Review, «skyldes direkte at nasjonene nekter . . . å akseptere en myndighet som kan si dem hva de skal gjøre på den internasjonale skueplass.» Hva er da den eneste måten det kan innføres «verdensfred og rettferdighet» på? Cousins sier:

«Dette er den største utfordring i dag — hvordan en skal kunne skape en internasjonal myndighet som kan bevare freden, en internasjonal myndighet som har folkenes tillit.» — Den 3. mai 1975, side 5.

Kan du forestille deg nasjonene overgi en del av sin makt til en slik «internasjonal myndighet»? Arbeider de i det hele tatt imot dette mål? Tidsskriftet Ceres, som blir utgitt av De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk, sier: «Vi beveger oss i den gale retningen . . . vi befinner oss langt fra den utopiske tanken om å treffe avgjørelser på verdensplan.» Hvorfor? «Nasjonale krefter som alltid ivaretar sine egne interesser,» nekter å samarbeide. En har kommet inn i et dødvanne.

Dette er grunnen til at Harmageddon-krigen må komme. De politiske nasjoner er ikke i stand til å komme ut av dette dødvannet. De står dessuten nå ved Harmageddon, stilt opp til kamp mot den allmektige Gud, som de ikke ønsker å overgi sin makt til. Han vil nå utøve sitt rikes herredømme til gagn for hele menneskeheten.

Bibelen sier derfor at den allmektige Gud vil handle uten å nøle i Harmageddon: «[Hans rike] skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» For dem som er imot Guds rike, vil det ifølge Kristi Jesu forutsigelser, bety «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». — Dan. 2: 44; Matt. 24: 21; se også Jeremias 25: 31—33.

De velsignelser Harmageddon vil bringe

Guds krig mot jordens gjenstridige herskere vil medføre store trengsler og tap av menneskeliv. Du synes kanskje at dette høres sjokkerende ut. Men er ikke det som nasjonene allerede har gjort mot jorden og igjen ville gjøre mot den hvis de fikk anledning til det, langt verre?

De politiske herskere har ved sin kortsynte, selvopptatte politikk i virkeligheten ødelagt jorden. Økende forurensning, forbrytelser og voldshandlinger, nasjonale og rasemessige fordommer, krigsutbrudd og grusom krigføring viser at de har kommet til kort når det gjelder å skape et effektivt styre. Det er tydelig at det eneste sikre grunnlag for å gjennomføre virkelig fred og rettferdighet for hele jordens befolkning er først å fjerne de onde systemer som har skapt disse dårlige forholdene, og dem som støtter dem.

De som blir forferdet ved tanken på en slik konflikt, burde tenke på vår tids grusomme kriger, som en stor del av menneskeheten har gitt sin fysiske eller moralske støtte. Ordnet den første og den annen verdenskrigs redsler opp i den onde tingenes ordning og dannet grunnlaget for en rettferdig verden? Nei, men Guds krig i Harmageddon vil være det beste som kan inntreffe for vår jord, for den vil danne grunnlaget for en rettferdig verden! Det er bare Harmageddon som kan bane veien for rettferdige forhold på jorden og fjerne de menneskelagde årsaker til sorg, smerte og død. — Åpb. 21: 1—4.

Ordet «Harmageddon» bør derfor ikke få oss til å føle frykt eller redsel, men snarere fylle oss med forventning og håp, både i forbindelse med selve Harmageddon og med det som følger etter. De som forstår hva Harmageddon virkelig vil medføre, og at denne krigen er nær forestående, vil slutte seg til dem som ifølge Bibelens profeti fylt av takknemlighet sier: «Vi takker deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge. Og hedningene er blitt vrede, og din vrede er kommet, og den tid . . . da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.» — Åpb. 11: 17, 18.