Arbeid natt og dag for å gjøre disipler
«[Vi ville] gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men óg vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære. . . . under arbeid natt og dag . . . forkynte vi Guds evangelium for eder.» — 1 Tess. 2: 8, 9.
1. a) Hva er hensikten med det arbeid Jehovas organisasjon utfører? b) Hva bør alle Guds tjenere nå legge vinn på?
JEHOVAS organisasjon er klar over at den har et presserende arbeid å utføre. I harmoni med bønnen om at Jehovas navn må bli helliget, holder hengivne himmelske skapninger «ikke opp dag eller natt med å si: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige». (Åpb. 4: 8; Matt. 6: 9) Over hele jorden legger samtidig innvigde tjenere for Gud, til tross for sine menneskelige begrensninger, nå i «endens tid» vinn på å ’vise en hellig oppførsel og gjøre gudfryktige gjerninger, mens de venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene, dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og elementene vil smelte i en intens hete’. Hvor vidunderlig er ikke Guds løfte om en rettferdig, ’ny himmel og en ny jord’ som skal følge etter denne brennende «dagen»! — 2 Pet. 3: 11—13, NW; Dan. 12: 1—4.
2. Hva innebærer det å tjene Gud?
2 Tjenesten for Gud kan ikke sammenlignes med et ensformig, verdslig arbeid. Det er ikke bare som å utføre et vanlig skiftarbeid dag eller natt. Det er en tjeneste som blir utført med et sterkt ønske om å gi av seg selv «natt og dag» i lydighet mot Jesu befaling om å forkynne og gjøre disipler, og det blir gjort i kristen kjærlighet. (Matt. 24: 14; 28: 19; Joh. 13: 34) Dette betyr ikke at en skal ignorere sitt behov for hvile og avkobling, for hvis en gjør det, vil det med tiden gå ut over både ens krefter og ens helse. Men en bør villig og ivrig hjelpe andre i åndelig henseende ved alle anledninger, enten det er «dag» eller «natt».
3. Hvilken innstilling hadde Paulus og hans medarbeidere til menigheten i Tessalonika?
3 Det var det apostelen Paulus og hans medarbeidere var. De ble tilskyndt av «inderlig kjærlighet» til de interesserte. Da de opprettet en ny menighet i Tessalonika, ble den straks etter utsatt for trengsler og forfølgelse. Men fordi disse nye kristne bevarte sin ulastelighet under prøver, ble de elsket av dem som hadde studert med dem. Paulus og hans medtjenere for Gud var blitt tilskyndt til å gi disse tessalonikerne ikke bare «Guds evangelium», men også sitt «eget liv». Mens de var sammen med denne nye menigheten, arbeidet de hardt «natt og dag» for å skaffe seg det de trengte, og i tillegg til dette brukte de mye tid til å undervise de nye disiplene. På denne måten ga de virkelig sitt liv i tjenesten for Jehova natt og dag.
4. Hvilken realistisk innstilling bør vi ha til tjenesten i dag?
4 Har vi en like stor omsorg for får-lignende mennesker i vårt distrikt? Vi vet at vi har et gudgitt arbeid å utføre. Men de fleste av oss har et verdslig arbeid for ikke å ligge andre til byrde, eller vi tar oss av vår familie, eller vi går på skolen. Til andre tider tar vi del i felttjenesten. Men hvor opptatt er vi av de interesserte som vi finner i vårt forkynnelsesarbeid? Har vi virkelig «inderlig kjærlighet» til dem? Vi bruker kanskje mange timer i felttjenesten, og vi gleder oss over å levere bøker eller blad til dem som er vennlig innstilt. Vi går sannsynligvis også på gjenbesøk. Men undertiden kan det gå både én og to måneder før vi går tilbake for å se hvordan det står til med de interesserte. Tenker vi virkelig på at det er deres liv det gjelder? Ønsker vi ikke bare å gi dem «Guds evangelium, men óg vårt eget liv», slik at de kan finne veien til evig liv?
5. Hva kan vi lære av det eksempel Paulus satte?
5 Paulus satte et enestående eksempel ved å anstrenge seg for å hjelpe sine nye brødre og andre interesserte. Da han for siste gang tok avskjed med de eldste i menigheten i Efesos, sa han: «Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt opp, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer! I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.» (Ap. gj. 20: 31, 35) Hvis vi i likhet med Paulus er oppriktig interessert i «fårene», vil vi gjøre alt vi kan for å hjelpe dem. Vi vil bestrebe oss på å gå tilbake til dem i løpet av noen få dager, hvis det er mulig, eller kanskje ringe til dem for å stimulere interessen. Djevelen og hans håndlangere vil forsøke å ødelegge denne interessen, så vi må være våkne for å hjelpe disse «fårene». — Luk. 8: 11, 12.
Travelt opptatt «natt og dag»
6. 7. a) Hva har forkynnelsesarbeidet ført til, og hva er derfor nødvendig? b) Hvorfor bør vi gå fra hus til hus og foreta gjenbesøk?
6 Når vi fortsetter å forkynne det gode budskap, finner vi ny interesse. Det blir derfor mer og mer arbeid å utføre. Nye menigheter blir dannet, og flere bibler, bøker og blad blir distribuert. I tjenesteåret 1974 ble det i alt levert 313 229 157 publikasjoner. I tillegg til dette ble det tegnet 2 387 904 nye abonnementer på Vakttårnet og Våkn opp! Det er nødvendig at de som tok imot denne litteraturen, blir besøkt igjen.
7 Noen beboere tar kanskje ikke imot litteratur, men de uttaler seg positivt om den nidkjærhet Jehovas vitner viser ved å avlegge besøk så ofte. Den bekymring slike mennesker gir uttrykk for på grunn av den tiltagende korrupsjon og urettferdighet på jorden, kan åpne muligheten for å gi dem ytterligere hjelp. Rettferdig innstilte mennesker begynner bedre og bedre å forstå at vår tids selviske og hjerteløse samfunn ikke kan gi noen noe virkelig håp for framtiden. (Sl. 92: 8) Når vi besøker slike mennesker gjentatte ganger, vil det kanskje lykkes oss å gi dem et realistisk håp. Med dette i tankene «er det vi arbeider hardt og anstrenger oss, fordi vi har satt vårt håp til en levende Gud, som er Frelser for alle slags mennesker, særlig for trofaste». — 1 Tim. 4: 10, NW.
8. Hva kan resultatet bli hvis vi følger veiledningen i Predikeren 11: 6?
8 Når vi er travelt opptatt «natt og dag», vil vi kanskje finne lydhøre ører når vi snakker med våre arbeidskamerater, naboer eller skolekamerater.
En menighet i en universitetsby forteller at seks studenter nylig har begynt å komme regelmessig på møtene. Én av disse har nå tatt opp pionertjenesten samtidig med at hun går på universitetet. En annen student som dette nye vitnet hjalp til å lære sannheten å kjenne, har reist hjem for å ta opp pionertjenesten, og enda en som hun har undervist, er nettopp blitt døpt.
Predikeren 11: 6 inneholder god veiledning. Det står der: «Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile når det lider mot aftenen; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler er gode.» Ved å benytte alle de anledninger som byr seg, «natt og dag», til å snakke med andre om det strålende håp som det gode budskap om riket gir, vil vi her og der og ofte på uventede steder finne mennesker som reagerer positivt på budskapet om Riket.
9. Hvorfor kan vi være sikker på at Jehova vil velsigne oss?
9 Jehova «kjenner alles hjerter». Hvis vi bare flittig forkynner og underviser, vil budskapet slå rot i ærlige hjerter, og Jehova vil fortsette å ’gi vekst’. (Ap. gj. 1: 24; 1 Kor. 3: 6) Det kan hende at vi blir avvist og opplever skuffelser på veien, men vi kan tillitsfullt se framover til at følgende ord av Salomo skal gå i oppfyllelse: «Send ditt brød bortover vannet; for i tidens løp skal du finne det igjen.» — Pred. 11: 1.
10. Hvordan kan vi arbeide med en hensikt?
10 Oppriktig omsorg bør tilskynde alle Jehovas vitner til å følge opp den interesse de finner. Det betyr at de ikke bare noterer vedkommendes navn og adresse og så legger notatet i vesken og glemmer det. Nei, de er sterkt interessert i å gi disse nyinteresserte den hjelp de trenger. De følger derfor oppfordringen i Ordspråkene 3: 27: «Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den!» Nei, de gjør ikke det! Når du går tilbake så snart som mulig for å fortsette den bibelske samtalen med den interesserte, kan du «smi mens jernet er varmt», og på den måten øke interessen før motstanderne får tid eller anledning til å kvele den.
En Rikets forkynner gikk tilbake til en interessert bare en time etter at han hadde vært der første gang. I løpet av litt over en uke foretok han ytterligere tre gjenbesøk for å besvare bibelske spørsmål, og deretter ble det startet et hjemmebibelstudium.
11. Hva har folk behov for, og hvordan kan de kristne hjelpe til med å dekke dette behovet?
11 I løpet av et år legger Jehovas vitner igjen millioner av publikasjoner på over 160 språk i interesserte menneskers hjem verden over. Men folk trenger noe mer enn litteratur for å bli bevart gjennom den kommende ’store trengsel’. De trenger hjelp for å kunne legge seg Bibelens sannheter på sinn og hjerte. (Rom. 10: 10—15; 12: 1, 2) De må få ’tegnet’, den sanne kristne personlighet, på sin panne. (Esek. 9: 4; Ef. 4: 24, NW) Det tar tid å lære Bibelens prinsipper og ta på den «nye personlighet». En kristen tjener for Gud må fortsette å gi kjærlig, tålmodig og forståelsesfull hjelp, slik at de nyinteresserte virkelig kan lære hvilke krav de må oppfylle for å få evig liv, og hvordan de kan fornye sitt sinn og anta den kristne levemåte. Er du villig til å gi dem denne hjelpen? La oss stadig ha i tankene at tiden er kort, og at folks liv står på spill, og la oss under bønn bestrebe oss på å hjelpe de interesserte, mens det ennå er tid. — Joh. 9: 4; Fil. 1: 9—11.
12, 13. a) Hva gjorde apostlene og andre for å kunne ta del i det arbeid som består i å gjøre disipler? b) Hvordan kan vi oppnå de samme velsignelser i dag?
12 Noen vil kanskje si: «Jeg greier ikke å lede et hjemmebibelstudium.» Eller: «Jeg har simpelthen ikke tid til å lede et studium hver uke.» Det er sant at noen av oss er nye eller har liten erfaring, eller vi har kanskje ikke akkurat fått den beste utdannelsen. Når det gjelder andre, ser det ut til at det å tjene til livets opphold i vårt moderne samfunn legger så stort press på dem at de får liten tid til andre gjøremål. Men kan vi ikke gjøre som apostlene og andre av de første disipler gjorde? Noen av dem hadde vært opptatt med fiske og annet verdslig arbeid. Men de ordnet seg slik at de kunne følge Jesus og lære hvordan de skulle forkynne og undervise. De tok seg tid til det. — Mark. 1: 16—20.
13 Apostlene hadde ikke noen omfattende verdslig utdannelse eller kunnskap. Men de hadde Guds ånd, og de benyttet seg av den opplæring som Jehova sørget for. I løpet av kort tid førte deres nidkjære forkynnelse og undervisning til at «omkring fem tusen» kom til troen i Jerusalem. Myndighetene, som var imot dette, kunne ikke gjøre noe for å stanse det. «Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de seg, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus.» — Ap. gj. 4: 4, 13; Joh. 7: 46.
14. a) Hva er vi mest interessert i i dag? b) Hva bør vår tro på profetiene tilskynde oss til å gjøre?
14 Peter, Johannes og de andre disiplene var interessert i å redde liv. Det er også det vi er mest interessert i i dag. En dødsdømt verden står like foran den ’store trengsel’ — «en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid». Men de som er igjen av det åndelige Israel, venter å unnslippe denne trengselen, og det vil også bli stor glede når «en stor skare . . . av alle ætter og stammer og folk og tunger . . . kommer ut av den store trengsel», fordi de har vist tro på Lammets, Jesu Kristi, utgytte blod og tilber Jehova «dag og natt i hans tempel». (Dan. 12: 1; Åpb. 7: 9—15) Tror du dette? Hvorfor ikke da gjøre de nødvendige forandringer i ditt liv slik at du fullt ut kan være med på å foreta besøk og gjenbesøk hos oppriktige mennesker og studere med dem inntil de har begynt å vandre på veien til frelse? Det at tiden er så kort, krever at vi gjør oss slike anstrengelser. — Rom. 13: 11, 12.
15. Hvordan kan vi gjøre framskritt i det arbeid som består i å gjøre disipler?
15 Vi bør for all del gjøre hva vi kan for å hjelpe dem som er oppriktig interessert i Guds Ord. Hvis vi av en eller annen grunn ikke selv er i stand til å foreta et gjenbesøk sa snart som vi burde, kan vi be en annen forkynner om å hjelpe oss. De eldste og menighetstjenerne i menigheten vil også med glede sørge for at alle interesserte blir vist tilbørlig oppmerksomhet. Alle som tar del i forkynnelsen, også de som for første gang var med på å dele ut Rikets budskap, blir oppfordret til å gjøre framskritt og ta del i andre greiner av felttjenesten ved å foreta gjenbesøk og lede studier. I likhet med den unge tilsynsmannen Timoteus kan også du gjøre framskritt og følge Paulus formaning: «Tenk på dette, lev i dette, for at din framgang kan bli åpenbar for alle! . . . hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1 Tim. 4: 15, 16.
Ta hensyn til de interessertes behov
16. Hvordan kan vi gjøre bruk av bøkene Den sannhet som fører til evig liv og Virkelig fred og sikkerhet — hvordan?
16 En kristen tjener for Gud må være elastisk og vise god dømmekraft når han oppretter og leder bibelstudier. De som har litt kjennskap til Bibelen, eller som har vært i kontakt med et av kristenhetens religionssamfunn, vil kanskje like å studere Bibelen ved hjelp av boken Den sannhet som fører til evig liv. Men hvis noen er sterkt interessert i å finne en løsning på problemene i verden eller er foruroliget på grunn av folks dårlige oppførsel, vil det kanskje passe bedre å studere boken Virkelig fred og sikkerhet — hvordan? Før noen lar seg døpe som en Jesu Kristi disippel, vil det være best at disse nye leser begge de ovennevnte bøkene og slår opp henvisningene til Bibelen, slik at de får en klar forståelse, ikke bare av bibelske læresetninger, men også av de rette prinsippene for en kristen levemåte. — Ap. gj. 17: 11.
17. Hva blir gjort for å tilpasse undervisningsarbeidet til de forskjellige forholdene på jorden?
17 Visse steder på jorden finnes det mennesker som har hatt liten, om i det hele tatt noen, utdannelse. Noen av dem kan ikke engang lese og skrive. Men også blant disse finnes det oppriktige mennesker som kan få del i det privilegium å overleve den ’store trengsel’. I noen land som ikke har noe skriftspråk, har Guds tjenere gjort bruk av tegninger for å overbringe viktige bibelske læresetninger. I mange land lærer Jehovas vitner de nye å lese og skrive, slik at de kan gjøre framskritt i sitt bibelstudium. Det finnes også publikasjoner i blindeskrift. I Afrika og i mange land i kristenheten har den enkle brosjyren «Dette gode budskap om riket» nådd mange hjerter med sitt klare budskap. I noen asiatiske land har brosjyren «Se, jeg gjør alle ting nye» vist seg å være et meget effektivt hjelpemiddel i undervisningen av nyinteresserte som ikke har noe kjennskap til Bibelen og dens bakgrunn. Dette framgår tydelig av følgende eksempel:
En asiatisk mann som hadde en fremtredende stilling i en bank, kjøpte en stor tomt og traff forberedelser til å bygge et vakkert hus på den. Men akkurat da begynte hans hustru å studere med Jehovas vitner. Etter en del overtalelser begynte også han å studere brosjyren «Se, jeg gjør alle ting nye». Da han hadde studert de fire første avsnittene, var han klar over at det han var interessert i, var Jehovas nye ordning. Fra da av begynte han å studere Bibelen flittig. Han ga ikke bare opp å bygge et nytt hus, men han sa også opp sin stilling i banken, slik at han kunne få bedre tid til å konsentrere seg om sitt bibelstudium. Etter at han hadde studert i to måneder, begynte han i felttjenesten. Han og hans hustru har flyttet til en mindre leilighet, slik at ikke noe vil hindre dem når de om kort tid er kvalifisert til å begynne i pionertjenesten. Den pioneren som studerer med dem, sier: «For et vidunderlig privilegium det er å hjelpe slike får-lignende mennesker!.
18. Hvordan kan vi vise smidighet når vi skal opprette studier?
18 Vi har mange bibelske publikasjoner som er skrevet med tanke på å vekke folks interesse og dekke deres behov. De som har en vitenskapelig bakgrunn eller utdannelse, vil kanskje nøle med å begynne å studere Bibelen — som blir så sterkt kritisert. Men drøftelser som er basert på stoff fra bøkene Er Bibelen virkelig Guds Ord? og Er mennesket blitt til ved utvikling eller ved skapelse?, vil kanskje vise dem at Bibelen gir den høyeste form for undervisning, og at den slett ikke er uvitenskapelig. Andre kan en nå ved å vise interesse for deres barn og anbefale dem å lese boken Lytt til den store Lærer for barna. Senere vil en kanskje kunne opprette et regelmessig studium med hele familien. Det er altså nødvendig å være elastisk når en skal forsøke å opprette et studium, og også når en skal velge det mest passende bibelske hjelpemiddel.
19. Hvordan kan vi tilpasse oss forskjellige situasjoner?
19 Det hender også at det kan være nødvendig å vise smidighet når en skal avtale når og hvor en skal studere. Et vitne som studerte med en fisker, måtte for eksempel studere med ham de kvelder fiskebåten var i havn, og det betydde at han måtte tilrettelegge sitt eget familiestudium i samsvar med dette. Noen har studert i lunsjpausen på arbeidsplassen og ledet to korte studier hver uke. Studiet kan også holdes på en benk i en park, i en parkert bil eller hjemme hos vitnet selv, hvis det ikke lar seg gjøre å studere andre steder på grunn av motstand.
Hvor stor andel vil du ha i det arbeid som består i å gjøre disipler?
20. Hva er nødvendig hvis en skal oppnå gode resultater i det arbeid som består i å gjøre disipler? Nevn et eksempel.
20 Hva hver enkelt kan gjøre, avhenger av forskjellige omstendigheter, for eksempel familieforpliktelser, helse og andre faktorer. Men hvilket ønske har du? Har du et ønske om å utvide din virksomhet på feltet, slik at du virkelig kan oppnå gode resultater i det arbeid som består i å gjøre disipler? Gjør deg da iherdige anstrengelser og ha full tillit til Jehova. Følgende eksempel viser hvordan det gikk med en som gjorde det:
En ung kvinne som vokste opp i kristenheten, følte at det var noe som manglet. Alt det vakre hun så i skaperverket, gjorde inntrykk på henne, men hun lovpriste ikke Skaperen. Gjennom Jehovas vitner fikk hun imidlertid kjennskap til Guds enestående, universelle organisasjon og hans hensikter i forbindelse med Riket. Hun kunne nesten ikke vente til hun ble døpt og til hun deretter var kvalifisert til å bli alminnelig pioner. Tidligere hadde hele hennes liv dreid seg om bare å tjene sin mann og sine små barn. Med deres hjelp kunne hun nå tilrettelegge tingene slik at hun ikke bare fortsatte å tjene dem, men også først og fremst kunne tjene Jehova. Hun løste sine problemer ett etter ett ved å stole på Jehova. Hennes mann samtykket i at hun sluttet å arbeide sammen med ham i hans forretning, og den samme dagen opplevde han helt uventet at hans egen inntekt ble fordoblet. Når hun hadde vært ute på feltet hele dagen, var hun trett, men hun lot aldri sin mann forstå det; han fikk bare se hennes glede. Akkurat da hun trengte det mest, skaffet hennes mann henne en liten bil som hun kunne bruke i tjenesten. Hun er alltid til stede på møtene, og leser hver dag i Bibelen. Hun henter stor oppmuntring i å lese om det trofaste eksempel som Jehovas tjenere i tidligere tider satte. Ved en anledning reiste hun sammen med sine barn over 1500 kilometer for å forkynne på den øya hun hadde vokst opp på, og der fant hun så mye interesse for Bibelen at det ble sendt spesialpionerer dit for å ta seg av interessen. Denne unge husmoren fikk virkelig sitt ønske oppfylt. — Sl. 145: 16, NW.
21. Hvem er det som oppnår virkelig glede i felttjenesten i dag?
21 Som denne og mange andre opplevelser fra det virkelige liv viser, er det betydningsfulle arbeid som består i å forkynne om Riket og gjøre disipler, ikke et arbeid vi utfører i vår egen styrke. Vi må stole på Jehova og fortsette å søke hans veiledning. Han vil hjelpe oss med å utvikle våre evner. Paulus skrev til de kristne i det første århundre: «For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange høybårne.» Nei, «men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme». (1 Kor. 1: 26, 27) Det forholder seg på samme måte i dag. Det er ikke de som har en høyere teologisk utdannelse, men ydmyke mennesker som elsker Gud og sine medmennesker, og som arbeider natt og dag for å gjøre disipler — det er de som oppnår resultater i sin tjeneste og har glede av den. Deres oppriktige interesse for andre kommer tydelig til uttrykk, og «den herlige kunnskap om Gud» som de har i sitt hjerte, stråler ut til andre ved Guds kraft for å anbefale hans sannhet. — 2 Kor. 4: 6, 7, NW.
22. a) Hvilken forsikring får vi i 1 Korintierne 15: 58? b) Fortell en opplevelse fra stedet eller en annen opplevelse som viser hvilken glede en kan oppnå når en tjener «natt og dag»
22 Uansett hvordan menneskene reagerer, er vårt arbeid ikke unyttig eller forgjeves. (1 Kor. 15: 58) Det å gjøre disipler kan gi oss noen av våre største gleder. En husmor som møtte motstand hos sine svigerforeldre, men som likevel modig sluttet å arbeide i deres restaurant for å kunne ta opp heltidstjenesten som pioner, skriver om denne gleden
Selv om de var skuffet, kunne de se at deres sønns familie var blitt mer forent og var lykkeligere, og at deres svigerdatter langt fra var doven, men arbeidet hardt fra morgen til kveld. Min virksomhet ble også til velsignelse for vår familie. I løpet av det første året ble vår sju år gamle sønn forkynner, og da han var ni år gammel, ble han døpt. Han tar nidkjært del i tjenesten. I løpet av mindre enn fem år etter at jeg begynte i pionertjenesten, har jeg hjulpet 19 mennesker fram til dåpen. I de to første månedene i tjenesteåret 1974 ble tre av dem jeg studerer med, døpt, og i dag kommer alle de åtte jeg studerer med, på møtene. Ytterligere tre av disse vil begynne å forkynne i den nærmeste framtid. Når jeg finner noen som gjerne vil studere, føler jeg at Jehova virkelig kjenner sine får og ønsker at de skal bli samlet inn, og det fyller meg med glede. Til sine tider har jeg det svært travelt, og fra tid til annen blir jeg trett, men så leser jeg Esaias 40: 25—31 om og om igjen. Jeg takker for det privilegium å kunne forkynne og gjøre disipler og føler stor tilfredshet ved å leve et rikt liv. Hvis jeg skulle leve mitt liv om igjen, ville jeg velge det samme arbeid og den samme levemåte.
23. a) Hvilken oppmuntring kan de som må utføre et verdslig arbeid, få ved å lese om det eksempel som Paulus og Silas satte? b) Hvordan kan nye disipler bli «vår ære og vår glede»?
23 Vi er ikke alle i stand til å utvide vår tjeneste i samme grad. Og i noen distrikter reagerer folk forholdsvis negativt. Men vi kan alle helhjertet ta del i forkynnelses- og undervisningsarbeidet i tillit til at Jehova vil lede oss til dem som tilhører ham. Mange av oss kan være lik Paulus og Silas, som arbeidet «natt og dag», ikke bare i sitt verdslige arbeid, men også for å ’forkynne Guds evangelium’ for nye disipler. Og om disse kan vi i likhet med apostlene si: «For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme? I er jo vår ære og vår glede.» (1 Tess. 2: 7—9, 19, 20) Og det vil bli en glede som fortsetter. For hvilken glede vil det ikke bli etter den ’store trengsel’ når vi i den nye ordning for evig kan være sammen med dem som vi har hjulpet til å lære Jehova å kjenne!