Er Bibelen bare et produkt av menneskelig visdom?
FOR mange er Bibelen bare en bok som ble skrevet av vise menn i gammel tid. Men Bibelen selv sier noe annet. Den gjør krav på å være en bok som er inspirert av Gud. (2 Sam. 23: 2; 2 Tim. 3: 16; 2 Pet. 1: 20, 21) Hvis det er sant, må den inneholde overbevisende vitnesbyrd om at den ikke bare er frambrakt av vise menn i fortiden.
Finner vi slike vitnesbyrd? Er den kunnskap som kommer til uttrykk i Bibelen, hevet over den en finner om de samme emnene i andre gamle skrifter? Er den fri for de feilaktige oppfatninger som var alminnelige på den tid de forskjellige delene av den ble skrevet? Kan den stå for en nærmere granskning i lys av den kunnskap menneskene har i dag?
Kunnskap om jorden
I dag vet vi at jorden ikke hviler på et fast underlag. Men den gang de eldste deler av Bibelen ble skrevet, trodde en noe annet. En utbredt oppfatning gikk ut på at jorden var en sirkelrund plate som hvilte på fire elefanter som sto på en stor havskilpadde.
Ble slike forestillinger tatt med i Bibelen? Nei. I Job 26: 7 leser vi: «[Gud] brer Norden ut over det øde rom, han henger jorden på intet.» Denne nøyaktige uttalelsen har lenge gjort inntrykk på bibelkommentatorer. En av disse, F. C. Cook, skrev i det 19. århundre: «Den utgjør en enestående sterk protest mot de overtroiske oppfatninger som var utbredt blant hedningene . . . Job kjenner ikke noe til faste grunnvoller som understøtter jordens utstrakte flate. Hvordan Job kjente sannheten, som astronomien har bevist, nemlig at jorden henger fritt svevende i det tomme rom, er et vanskelig spørsmål for dem som benekter at Bibelen er inspirert.»
Denne opplysning om jorden blir bare nevnt i forbigående i Bibelen. Hovedformålet med Bibelen er å gi menneskene god veiledning i hvordan de skal leve i harmoni med Guds vilje. Det den sier, må derfor logisk nok stå langt over det ufullkomne mennesker som ikke følger Bibelen, har anbefalt og fortsatt anbefaler som en rettesnor.
Medisinsk korrekt
La oss for eksempel se på den lov som israelittene fikk gjennom Moses for omkring 3500 år siden. Et av formålene med denne loven var å bevare folkets sunnhet. Israelittene fikk løfte om at hvis de overholdt denne loven, ville det gå dem godt helsemessig sett. (Se 2 Mosebok 15: 26; 3 Mosebok 26: 14—16.) Var dette et tomt løfte? Eller bidro forskriftene i Moseloven nettopp til at det gikk som det var blitt lovt?
Selv etter at israelittene hadde fått denne loven, hadde de store sivilisasjoner ikke kommet særlig langt i medisinsk henseende. Den franske legen og vitenskapsmannen Georges Roux skriver: «De mesopotamiske legers diagnoser og prognoser var en blanding av overtro og nøyaktige iakttagelser.» Om Egypts leger og deres metoder leser vi: «På grunnlag av de eldste medisinske papyrer som er blitt bevart, hvorav det største er Papyrus Ebers, vet vi at disse legenes medisinske kunnskap var rent erfaringsmessig, at den i stor utstrekning var bygd på magi, og at den var fullstendig uvitenskapelig. Til tross for sine store muligheter hadde de så å si ingen kjennskap til menneskets anatomi.» — The International Standard Bible Encyclopaedia, bind IV, s. 2393.
De fleste av de legemidler som er omtalt i Ebers-papyrusen, er ikke bare verdiløse, men mange av dem er også direkte farlige. Dette gjelder særlig de medikamenter som inneholdt ekskrementer fra mennesker eller dyr. Til behandling av sår etter at sårskorpen hadde falt av, ble det anbefalt å legge et omslag av ekskrementer fra et menneske, en skriver, blandet grundig med frisk melk. Ved uttrekning av fliser ble følgende middel anbefalt: «Ormeblod: kok og pisk i olje; moldvarp: drep, kok og utbløt i olje; eselgjødsel: bland med frisk melk. Legg på åpningen.» Bruk av gjødsel på denne måten kunne resultere i forskjellige alvorlige infeksjonssykdommer, deriblant stivkrampe eller krampe i tyggemusklene.
Forskriftene i Moseloven var ikke påvirket av de feilaktige oppfatninger vi finner i Ebers-papyrusen. I Moseloven ble for eksempel ekskrementer fra mennesker betegnet som noe urent, som skulle graves ned. I forbindelse med militærleirer ble det uttrykkelig sagt: «Du skal ha et sted utenfor leiren som du skal gå ut til. Og mellom dine redskaper skal du ha en spade; med den skal du grave et hull, når du setter deg der ute, og så igjen dekke over det som er gått fra deg.» (5 Mos. 23: 12, 13) Motsetningen mellom Moseloven og egyptisk praksis er virkelig forbausende, særlig når en tenker på at Moses, som israelittene fikk denne loven fra Gud gjennom, var «opplært i all egypternes visdom». — Ap. gj. 7: 22.
Hvis den høyere visdom som ligger bak visse bestemmelser i Moseloven, var blitt anerkjent i nyere tid, kunne mange menneskeliv ha vært spart. For bare 100 år siden var dødeligheten på sykehus og klinikker i Europa forferdelig stor på grunn av legenes mangelfulle hygiene. På mange fødeavdelinger døde hver fjerde kvinne av barselfeber. Hvorfor? De medisinske studentene gikk ofte direkte fra likene på disseksjonsstuen og inn på fødeavdelingen og foretok undersøkelser uten så mye som å vaske hendene. Det ble overført smitte fra de døde til de levende. En lege som la merke til dette, var dr. I. P. Semmelweis, som var ansatt ved fødselsstiftelsen i Wien. Han innførte derfor at de medisinske studenter som foretok undersøkelser, først skulle vaske hendene i en klorkalkoppløsning. Dødeligheten på fødeavdelingen falt betraktelig. I stedet for at hver fjerde kvinne døde, inntraff det nå bare ett dødsfall for hver 80. kvinne.
Senere arbeidet dr. Semmelweis i sitt fødeland, Ungarn, og hans metoder oppnådde statlig anerkjennelse. Som et hele var Europas legestand imidlertid imot håndvaskingen. Redaktøren av Wiens legetidsskrift gikk så langt som til å si at tiden var inne til å ’stoppe dette nonsens om å vaske hendene i klorvann’. I 1861 offentliggjorde Semmelweis et verk om sine resultater og metoder og sendte det til en rekke fremtredende fødselsleger og legeforeninger, men den legevitenskapelige verden reagerte negativt. På en konferanse for tyske leger og naturvitenskapsmenn avviste de fleste talerne dr. Semmelweis’ synspunkter.
Legene og vitenskapsmennene i det 19. århundres Europa betraktet seg selv som lærde menn. Men utvilsomt uten å vite det forkastet de den høyere visdom som tusener av år tidligere var blitt åpenbart i Moselovens hygienske forskrifter. Denne loven sa at enhver som rørte ved en død, ble uren og måtte gjennomgå en renselsesprosess som innbefattet at han skulle bade seg og vaske sine klær. Urenheten ville vare i sju dager, og i den tiden skulle den urene unngå fysisk kontakt med andre. Enhver som han måtte komme til å røre ved, skulle være uren til den samme dags aften. Disse forholdsreglene tjente som en beskyttelse mot overføring av dødbringende smitte fra de døde til de levende og fra ett menneske til et annet. — 4 Mos. 19: 11—22.
Tenk på alle de liv som kunne ha vært spart, hvis legene i det forrige århundre hadde betraktet Moseloven som en lov Gud hadde gitt! Det ville uten tvil ha resultert i at de hadde utvist langt større forsiktighet i forbindelse med sin omgang med både levende og døde mennesker.
På visse områder har en først nylig forstått visdommen bak det Bibelen sier. Et eksempel er påbudet om omskjærelse, som ble gitt til Abraham og senere ble gjentatt i Moseloven. Påbudet gikk ut på at guttebarn skulle omskjæres, men at det først skulle gjøres på den åttende dag etter fødselen. (1 Mos. 17: 12; 3 Mos. 12: 2, 3) Hvorfor akkurat på den åttende dag?
En er nå klar over at det er gode grunner for å foretrekke den åttende dag. Ikke før mellom fem og sju dager etter fødselen er mengden av vitamin K i barnets blod, et vitamin som er nødvendig for blodets koaguleringsevne, kommet opp i det normale. Et annet stoff som har stor betydning for blodets koagulering, nemlig protrombin, synes å være til stede i større mengder på den åttende dag enn på noe annet tidspunkt i barnets liv. På grunnlag av disse vitnesbyrd trekker legen S. I. McMillen følgende slutning: «Den perfekte dag å foreta en omskjærelse på er den åttende dag.» — None of These Diseases, s. 22, 23.
Var det bare en tilfeldighet at nettopp denne dagen ble valgt? Det finnes andre folkeslag som lenge har praktisert omskjærelse, men det er verdt å merke seg at de eneste som en med sikkerhet vet omskjærer sine guttebarn på den åttende dag, er de som har latt seg påvirke av Bibelen. Er det da ikke rimelig å godta Bibelens forklaring, som går ut på at det er menneskets Skaper som har fastsatt at det skulle gjøres nettopp på den dagen? Kan vi ikke vente at han ville velge den beste dagen for et slikt inngrep, ettersom han ga uttrykk for at lydighet mot hans lov ville bidra til at en bevarte en god helse?
Det kan ikke benektes at Bibelen inneholder uttalelser som avslører stor visdom. Det finnes tydelige vitnesbyrd om at Bibelen ikke kan være et produkt av menneskelig visdom. Den inneholder uttalelser som vitner om en visdom som en ikke fant hos verdens vise menn den gang den ble skrevet. Det er imidlertid noe som i enda høyere grad viser at Bibelen må være en bok fra Gud. Hva er det?
[Bilde på side 470]
Mange hundre år før menneskene så jorden fra verdensrommet, sa Bibelen at ’jorden henger på intet’
[Bilde på side 471]
Hvis legestanden hadde fulgt Bibelen, kunne mange mødres liv ha vært spart