Betydningen av verdensbegivenhetene

Store tap

● Det første dødsoffer ble krevd 15. august 1969, da en ni år gammel gutt som lå og sov i en leilighet, ble drept av en salve fra et maskingevær. Mindre enn fem år senere — 20. april 1974 — krevde voldshandlingene i Nord-Irland sitt 1000. offer. Alle disse menneskene er blitt drept som en direkte følge av terroraksjoner, og tallet på dem som har dødd som følge av uhell, er ikke tatt med. Blant de 1000 dødsofferne var 15 barn under 12 år.

Nord-Irland har en befolkning på om lag en og en halv million. Sett at det prosentvis ble drept like mange mennesker i et land på størrelse med USA. Det ville bety at 135 000 mennesker mistet livet — over dobbelt så mange som tallet på amerikanske soldater som falt i Vietnam!

I Nord-Irland er protestantene i flertall og katolikkene i mindretall. Mange mener at den nåværende konflikten i virkeligheten ikke er en religionskrig som blir utkjempet på grunn av religiøse stridsspørsmål. De sier at mindretallet vil ha mer å si i landets styre og stell, og at flertallet motarbeider mindretallets bestrebelser i så henseende av frykt for å miste sin uavhengighet av Den irske republikk i sør, som er katolsk.

Uansett hvordan det forholder seg, er det tydelig at ingen av de religiøse organisasjonene i Nord-Irland, hverken den katolske eller protestantiske, har maktet å sette en stopper for voldshandlingene og skape fredelige forhold. Kirkesamfunnene kan heller ikke toe sine hender og fri seg for ansvaret for den splid og inngrodde mistillit som gjør seg gjeldende.

Født i feil kropp

● «Transseksualitet» er et ord som har dukket opp i den senere tid. En som er transseksuell, er ikke bare transvestitt (en som kler seg i det motsatte kjønns klær) og ikke nødvendigvis homoseksuell (skjønt det kan godt være at vedkommende er det). En transseksuell er en som forkaster det kjønn han eller hun ble født med, og tar opp det motsatte kjønns levevis. Mange slike, som i virkeligheten hevder at de er blitt «født i feil kropp», har gjennomgått radikale operasjoner og hormonbehandlinger for å skifte kjønn. En mener at om lag 1500 i De forente stater og om lag 150 i Storbritannia har gjennomgått en slik behandling. Men hva er det de oppnår? Er det mulig for et normalt menneske (ikke en hermafroditt av ubestemmelig kjønn) å skifte kjønn?

Svaret er nei. Som dr. Georges Burou, en fransk kirurg som er spesialist på dette området, sier: «Jeg forandrer ikke menn til kvinner. Jeg forandrer mannlige kjønnsorganer til kjønnsorganer som har kvinnelige trekk. Resten er i pasientens sinn.» («Time», 21. januar 1974, side 64) Resultatet er til syvende og sist enten en alvorlig (og ugjenkallelig) skamfert mann som ligner en kvinne, eller en alvorlig (og ugjenkallelig) skamfert kvinne som ligner en mann.

Transseksualitetens utbredelse er bare enda et trekk ved den unaturlige atferd som kjennetegner vår tid. (Se Romerne 1: 26.) Det som vil hielpe dem som har slike tilbøyeligheter, er ikke at de gjennomgår en operasjon, men at de forandrer sitt syn, at de ved hjelp av Guds Ord blir «gjort nye i den kraft som virker på deres sinn». — Ef. 4: 22—24, NW.