Betydningen av verdensbegivenhetene

Vitebegjær som koster

● For snart to år siden ble Apollo-prosjektet, som omfattet seks bemannede måneferder, avsluttet. Prosjektet kostet 24 milliarder dollar. Hva har menneskene egentlig lært av dette prosjektet?

Vitenskapsmennene har funnet ut at mange av deres tidligere teorier var feilaktige, blant annet at månens kjemiske beskaffenhet er en helt annen enn jordens. Men det viktigste spørsmålet som en hadde håpet at prosjektet ville besvare, er fremdeles ubesvart: Ved hvilken prosess var det månen tok form? Fordi så mange av de teorier som er blitt framsatt, ikke blir støttet av de funn som ble gjort, kom en artikkel i «Wall Street Journal» med følgende humoristiske konklusjon: «Månen er ikke der hvor den skulle være — eller den er i hvert fall laget av galt stoff.» — 25. mars 1974.

Den samme uken som denne uttalelsen sto i avisen, henledet presidenten for Verdensbanken, Robert McNamara, oppmerksomheten på en annen sak som fortjener å bli vigd oppmerksomhet. Han sa at av de to milliarder mennesker som lever i 100 utviklingsland, er det «800 millioner som lever på et beløp som tilsvarer 30 cent [cirka kr. 1, 65] pr. dag, og det er bare så vidt de holder seg i live». — New York-avisen «Post», 27. mars 1974.

Vitenskapelig vitebegjær har ført til at det er blitt gjort noen nyttige oppdagelser. Men når en på bakgrunn av forholdene i verden foretar en vurdering av hva som er viktigst, kan en spørre om menneskeheten nå har råd til den luksus som det å tilfredsstille et slikt vitebegjær egentlig er. Første Korintierne 3: 19 sier med god grunn: «Denne verdens visdom er dårskap for Gud.»

Nytt forbilde for kvinnens frigjøring

● Kvinnenes frigjøringsbevegelse skal nå ha fått et nytt forbilde, ifølge «Marialis Cultus», et dokument som nylig ble utsendt av paven. Hvem er dette forbildet? Det er jomfru Maria, Jesu mor. Dokumentet skildrer Maria som en dynamisk kvinne hvis eksempel støtter de «frigjøringskrefter» som nå er i bevegelse i det moderne samfunn.

Det er ingenting som tyder på at Jesu mor, Maria, var en sjenert, tilbakeholden og reservert kvinne. (Se Lukas 1: 46—55; 2: 41—49; Johannes 2: 1—5.) På den annen side fulgte hun uten tvil apostelen Peters formaning til kristne hustruer om at de skulle ’underordne seg under sine egne menn’ og pryde seg med «den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud». (1 Pet. 3: 1—4) Tror du at de fleste nyfeministiske ledere har et slikt syn?

Forberedelser til det hellige år

● Pave Paul VI har proklamert at 1975 skal være et «hellig år», og Roma forbereder seg allerede på å ta imot seks og en halv million pilegrimer.

Under overskriften «Et regn av milliarder i det hellige år» spår den italienske avisen «Corriere della Sera» at mellom seks hundre og sju hundre milliarder lire (mellom 5, 1 og 5, 95 milliarder kroner) vil strømme inn i Roma med pilegrimer og italienere fra andre deler av landet. Et spørsmål som nå blir diskutert, er: Hvem kommer til å tjene på dette? Avisen forteller at det blusset opp en liten «krig» mellom de «hellige stedene». Det skyldtes at det var så mange «hellige steder» som ønsket å få gi pilegrimene den spesielle avlaten i det hellige år. Den italienske episkopale konferanse ga til slutt bare fire steder utenfor Roma (Loreto, Pompeii, Assisi og Padova) tillatelse til å gi denne avlaten.

Hotelleiere, forretningsinnehavere og restauratører kommer alle til å tjene, men også blant dem hever det seg misfornøyde røster. Hvorfor? «Corriere della Sera» anslår at religiøse institusjoner som virker som hoteller, vil huse halvparten av de besøkende og tjene om lag en tiendedel av alle de milliarder lire som vil bli brukt. Små forretninger som selger religiøse gjenstander — rosenkranser, medaljonger, madonnabilder, Kristus-figurer og helgenbilder — møter lignende konkurranse fra kirken. En fremtredende forretningsmann sukket oppgitt: «De tar maten ut av munnen på oss . . . Det finnes ikke et sakristi, en prestebolig eller en kirke som ikke har rom til leie og boder hvor det selges en mengde religiøse artikler og suvenirer. De kan selge alt mulig billigere . . . de har ikke våre utgifter: Leie, skatter og avgifter, lønninger og forsikring.»

Pavens kunngjøring om at 1975 skal være et «hellig år», innbefatter således mer enn åndelig oppbyggelse av de millioner av pilegrimer som en venter vil strømme til Roma Dette får oss til å tenke på forholdene i en annen «hellig by» for 1900 år siden. Jesus så at mange solgte duer og vekslet penger (for å tjene på det) i templet i Jerusalem. Les hva han sa om dette, i Matteus 21: 12, 13. Det er riktignok andre varer som blir solgt i dag. Men situasjonen er den samme.