Hvordan kan vi bli «etterlignere av Gud»?
«Derfor skal I være fullkomne, liksom eders himmelske Fader er fullkommen.» — Matt. 5: 48.
1. Hvilken innstilling bør vi ha til vår himmelske Far, og hvorfor?
ER DET ikke slik at når en virkelig beundrer noen, ønsker en å være lik vedkommende? En gjør seg kanskje til og med bevisste anstrengelser for å etterligne ham. Barn er slik. Mange små gutter har sagt: «Når jeg blir stor, vil jeg være akkurat som far.» Bør ikke vi føle det på samme måte når det gjelder vår himmelske Far, Jehova Gud? Hvor beundringsverdig er ikke han på alle måter! Hvor rikelig har ikke han sørget for oss! Han har til og med truffet foranstaltninger for å gjenløse oss fra synd og død, slik at vi kan oppnå evig liv. (Joh. 3: 16; Sl. 145: 16) Bør ikke vi bli tilskyndt til å ønske å bli lik Gud? Men hvordan kan vi etterligne ham? I hvilken grad kan vi bli lik Gud?
2. a) Hvordan er det mulig for oss å være fullkomne, liksom Gud er fullkommen? b) I hvilken betydning blir ordet «fullkommen» ofte brukt, og hvordan er dette i samsvar med betydningen av det hebraiske og det greske ord som er gjengitt med ordet «fullkommen»?
2 Du vil kanskje bli overrasket over å høre i hvilken grad Jesus Kristus understreket at vi må være lik Gud. I Bergprekenen sa han: «I [skal] være fullkomne, liksom eders himmelske Fader er fullkommen.» (Matt. 5: 48) Men kan vi som ufullkomne skapninger være fullkomne? Ja, for i Bibelen blir ordet «fullkommen» brukt i relativ forstand, slik det også blir i vanlig dagligtale. Det kan således sies om en ting at den er fullkommen, hvis den oppfyller de betingelser en stiller til den, eller fullt ut tjener det formål som er hensikten med den. Fordi det forholder seg slik, finner vi at slike Guds tjenere som Noah og Job blir omtalt som ’fullkomne’. (1 Mos. 6: 9; Job 2: 3, Authorized Version, Leeser Version) I Norsk Riksmålsordbok blir ordet «fullkommen» definert som «fullstendig; som ikke mangler noe . . . full, hel . . . uten feil og lyte; som man ikke kan tenke seg bedre». Det hebraiske og det greske ord som blir gjengitt med ordet «fullkommen», har så å si den samme grunnleggende betydning som det norske ordet. Disse ordene betyr «hel», «fullendt», «fullt utviklet».
3, 4. a) I hvilken forstand var Noah og Job fullkomne? b) I hvilken forstand kan vi være fullkomne, liksom vår himmelske Far er fullkommen?
3 Det er sant at Noah og Job ikke var ’fullkomne’ i den forstand at de var uten synd, men når en tar deres omstendigheter og den tiden de levde i, i betraktning, gjorde de det Gud krevde av dem. De gjorde det som behaget Gud; de gjorde det som han med rette ventet av dem. Det var i den forstand de var feilfrie, ulastelige, fullkomne.
4 Når vi har dette i tankene, kan vi lettere forstå Jesu ord. Da han sa: «[Vær] fullkomne, liksom eders himmelske Fader er fullkommen», mente han ikke at han ventet at vi skulle være uten synd, men at vi skulle være fullkomne i visse andre henseender. Dette framgår av sammenhengen i Jesu ord. Han hadde nettopp vært inne på at Gud sender solskinn og regn, ikke bare over gode og rettferdige, men også over onde og urettferdige. Hvis vi derfor vil være etterlignere av Gud og være fullkomne, liksom han er fullkommen, må vi ikke bare vise godhet, barmhjertighet og gavmildhet mot våre slektninger og venner eller mot dem som er av samme rase eller nasjonalitet som vi, men vi må også være rede og villige til å gjøre godt når som helst det er anledning til det, eller det oppstår et behov for det. Da kan det sies at vår kjærlighet er fullstendig, fullkommen.
5, 6. a) Hva var øyensynlig grunnen til at Jesus sa til en rik ung mann at han kom til kort når det gjaldt det å være fullkommen? b) Hva kan vi lære av dette eksempel fra det første århundre?
5 Å etterligne Gud ved å være fullkommen, liksom han er fullkommen, betyr også at vi må gjøre alt vi kan for å fremme den rene tilbedelse. Jesus Kristus viste dette da en rik, ung mann kom bort til ham og spurte hva han måtte gjøre for å oppnå evig liv. Jesus sa: «Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg meg!» (Matt. 19: 16—23) Det ser ut til at denne unge mannen ble hindret i å gå helt og fullt inn for å tjene Gud på grunn av alle sine materielle eiendeler. Hans hjerte var vendt mot hans rikdommer. Jesus var klar over at det ville være til gagn for ham hvis han frigjorde seg fra disse tingene. De hindret ham i å være fullkommen eller fullstendig i sin tjeneste for Gud.
6 Hvilken betydning har Jesu ord om å være «fullkommen» for oss i dag? Jo, vi kan simpelthen ikke være tilfreds med bare å utføre et minimum av tjeneste for Gud. Vi må elske Jehova Gud av hele vårt sinn og hjerte og med hele vår sjel og styrke og ikke la personlige ønsker gripe forstyrrende inn i vår fullstendige hengivenhet for ham. Hvis vi derfor ikke har noen bibelske forpliktelser eller noe fysisk handikap som hindrer oss i å bruke all vår tid til å forkynne det gode budskap om Guds rike for andre, vil vi ta del i forkynnelsesarbeidet som heltidstjenere. Vi kan ikke være «fullkomne» hvis vi holder oss tilbake i tjenesten.
Vær ærlig og rettferdig
7, 8. a) Hva sier Bibelen om Jehova Gud med hensyn til det å være rettferdig? b) Hva må vi gjøre i vårt verdslige arbeid hvis vi ønsker å etterligne Gud med hensyn til det å være ærlig og rettferdig?
7 Det å være ’fullkommen, liksom Gud er fullkommen’ innbefatter å elske det han elsker. Det omfatter det å bestrebe seg på å gjøre det som er rett og riktig. Bibelen sier at Gud «elsker rett», og at han er «en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis». (Sl. 37: 28; 5 Mos. 32: 4) For å være «etterlignere av Gud» må vi derfor være ærlige, og hvis vi har et arbeid, betyr det at vi må være ærlige overfor vår arbeidsgiver. (Ef. 5: 1, NW) I dag er uærlighet svært utbredt. Det er vanlig at folk gjør det som er galt, og således i virkeligheten ’følger mengden i det som ondt er’. — 2 Mos. 23: 2.
8 Det er for eksempel mange arbeidstagere som gjør så lite som mulig i sitt arbeid og likevel får beholde det, eller det kan hende de tar ting som ikke tilhører dem, når ingen ser det. Vi kan ikke gjøre oss skyldige i slike ting og samtidig være etterlignere av Gud. Noe annet som er vanlig i dag, er å misbruke trygder og annen form for offentlig understøttelse eller å låne og ikke betale tilbake. Men hvis vi skal «være fullkomne» i rettferdighet, må vi ’legge vinn på det som er godt i menneskers øyne’ og la vår «ferd iblant hedningene [nasjonene, NW] være god». — Sl. 37: 21; 2 Kor. 8: 21; 1 Pet. 2: 12.
9. Hvordan bør vi betrakte vårt forhold til «keiseren» hvis vi skal kunne etterligne Gud i hans rettferdighet?
9 Hvis vi skal kunne etterligne Gud i hans rettferdighet, må vi også samvittighetsfullt betale skatt. Guds Ord sier at vi skal «gi keiseren hva keiserens er» og «gi alle det [vi] er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer». (Mark. 12: 17; Rom. 13: 7) En velhavende kristen ble for en tid siden utstøtt av Jehovas vitners kristne menighet fordi han nektet å følge disse bibelske påbud. Han var i virkeligheten en unntagelse, i likhet med Akan i det gamle Israel, for Jehovas vitner har som helhet ord på seg for å være lovlydige skatteytere. (Jos. 7: 1—26) Den tyske avisen Sindelfinger Zeitung inneholdt således en artikkel med overskriften «De ærligste mennesker . . . er Jehovas vitner». Denne artikkelen kom inn på det å betale skatt, og i avslutningen sto det: «Jehovas vitner er anerkjent som de ærligste mennesker i Forbundsrepublikken, sier finansdepartementet.» Slik bør det være, ettersom det er Jehovas vitners hensikt å etterligne Gud.
Trofast og pålitelig
10. Hva sier Bibelen om Jehova Gud med hensyn til det å være trofast og pålitelig?
10 Jehova Gud er også et eksempel for oss når det gjelder å være trofast og pålitelig. Som Guds profet Moses sa til israelittene: «Så vit da at [Jehova] din Gud han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet.» (5 Mos. 7: 9) Moses’ etterfølger, Josva, bekreftet det samme da han sa: «Så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord [Jehova] eders Gud har talt over eder; de er alle sammen oppfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet.» Jehova er vår «trofaste skaper» som vi i tro og tillit kan ’overgi våre sjeler’. — Jos. 23: 14; 1 Pet. 4: 19; 1 Kor. 10: 13.
11. a) Hvilket ansvar har vi overfor Gud som hans innvigde barn? b) Hvordan kan vi vise at vi er trofaste og pålitelige når det gjelder det å utføre det viktigste arbeid som Guds tjenere har å utføre i dag?
11 Som etterlignere av Jehova Gud må vi derfor også være trofaste og pålitelige. Vi har fått overgitt slike ting som tid, penger, krefter og personlig innflytelse. Vi må trofast forvalte disse tingene. (1 Kor. 4: 1, 2) Har vi sagt til Jehova at vi ønsker å være et av hans barn, og at vi vil tjene ham så lenge vi lever? Holder vi trofast ord hva dette angår? Det arbeid som Jehova først og fremst ønsker at hans tjenere skal gjøre nå, er å forkynne om hans rike, den regjering som skal ødelegge all ondskap og innføre fred på jorden. I en profeti som får sin oppfyllelse i vår tid, sa Jesus: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord . . . og så skal enden komme.» (Matt. 24: 14, NW) Tar vi trofast del i denne forkynnelsen? Tar vi regelmessig del i den, og besøker vi alle de mennesker som bor i det distriktet som vi er blitt tildelt å forkynne i? Går vi tilbake til alle dem som viser at de ønsker å få vite mer om Gud? Er vi pålitelige når det gjelder å lede hjemmebibelstudier med slike mennesker?
12, 13. a) Hvordan kan vi vise gudlignende pålitelighet i ekteskapet? b) Hvordan kan barn og unge vise at de er pålitelige?
12 Det er et annet område hvor det er viktig å være trofast og pålitelig, og det er i familiekretsen. Holder vi, hvis vi er gift, som kristne vårt løfte om å elske hverandre? Eller lar vi andre interesser eller ting, for eksempel ærgjerrighet i en eller annen retning, få oss til å «snyte» vår ektefelle? Begrenser vi trofast vår interesse for kjønnslivet til å omfatte vår ektefelle, eller lar vi av og til våre ønsker hva dette angår, gå i en annen retning? Kjærlighet og empati vil hjelpe oss til å være trofaste og pålitelige. Når vi er det, vil vi etterligne Jehova og vise at vi er fullkomne, liksom han er fullkommen. For Jehova er i sannhet sin hustru-lignende organisasjons trofaste og pålitelige ektemann. — Es. 54: 1, 5.
13 Og hvordan er det med dere barn og unge? Etterligner dere Gud ved å være pålitelige og trofaste? Viser dere for eksempel interesse for de oppgaver dere får på skolen, og arbeider flittig med dem? Er dere pålitelige når det gjelder de plikter dere blir pålagt hjemme? Når deres far kommer hjem om kvelden, har dere da utført de oppgaver han kanskje har gitt dere å gjøre? Helt fra ungdommen av har dere anledning til å tenke på deres Skaper ved å gjøre de ting som vil få dere til å bli kostelige i hans øyne. — Pred. 12: 1.
Hat det som Gud hater
14. Nevn noen av de ting vi bør hate som «etterlignere av Gud».
14 Vi kan også bli «etterlignere av Gud» og derved vise at vi er fullkomne, liksom han er fullkommen, ved å hate det som Gud hater. Hva hater han? Han sier: «Jeg, Jehova . . . hater utplyndring foruten urettferdighet.» «Seks ting er det [Jehova] hater, og sju er vederstyggeligheter for hans sjel: Stolte øyne, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod, et hjerte som legger opp onde råd, føtter som haster til det onde, den som taler løgn og vitner falsk, og den som volder tretter mellom brødre.» Bibelen sier også: «I som elsker [Jehova], hat det onde!» «Avsky det onde!» — Es. 61: 8, NW; Ordspr. 6: 16—19; Sl. 97: 10; Rom. 12: 9.
15. a) Hva vil det si ’å hate det onde’? b) Hvorfor er det viktig at vi hater det som er ondt?
15 Hva vil det si å ’hate det onde’? Det betyr å ha «en sterk motvilje» mot det som er ondt, å ’mislike det i aller høyeste grad’. Ja, det er ikke nok at vi stiller oss likegyldige eller nøytrale til det som er ondt. Det som er ondt, kan undertiden i høy grad appellere til våre falne tilbøyeligheter. Det kan vekke begeistring hos oss, gi oss sanselig nytelse eller til og med rikdom og bekvemmeligheter. Det er derfor absolutt nødvendig at vi ser på det som er ondt, med avsky. Hvordan kan vi gjøre det?
16. Hvordan kan vi hindre at det onde slår rot i oss?
16 For det første kan vi oppriktig bestrebe oss på å hindre alle former for ondskap i å slå rot i oss ved å verne om vårt hjerte og vår hengivenhet, våre ønsker og våre følelser. (Ordspr. 4: 23; 1 Pet. 3: 10, 11) En viktig måte å gjøre dette på er å passe på hva slags bøker, blad og avisartikler vi leser. Er vi sykelig nysgjerrige når det gjelder det som er ondt, og mer eller mindre fryder oss over å lese om det? Da kan det ikke sies at vi hater det onde. Hvis vi hater det onde, vil vi ikke se fjernsynsprogrammer eller filmer som framhever vold, brutalitet, kjønnslig umoral og andre former for ondskap. Vi kan ikke fortsette å se på slike ting uten å bli ufølsomme og ikke lenger hate dem; vi vil til og med få lyst til slike ting.
17. a) Hvorfor må vi være forsiktig med hvem vi omgås? b) Hvilken innstilling bør vi ha til det dømmende utvalg når det utstøter noen, og hvorfor?
17 Hvis vi skal bli etterlignere av Jehova ved å hate det onde, må vi være meget nøye med hvem vi omgås, idet vi husker på at «dårlig omgang forderver gode seder» (1 Kor. 15: 33) Dette innbefatter det å støtte lojalt opp om menighetens dømmende utvalg når det utstøter en person fordi vedkommende har fulgt en handlemåte som ikke sømmer seg for en kristen. (1 Kor 5: 1—13) En slik person er ikke god omgang. Vi bør føle rettferdig harme på grunn av det onde han gjør, og den skam hans handlemåte har ført over Jehova Gud og den kristne menighet. Vi bør tenke på hvordan hans onde handlemåte kan få nye eller umodne kristne til å ta anstøt. Vi bør reagere på samme mate som apostelen Paulus da han sa: «Hvem voldes anstøt uten at det brenner i meg?» — 2 Kor. 11: 29.
Etterlign Gud i det å vise kjærlighet
18. a) Hvordan kan vi framfor alt vise at vi er «fullkomne», liksom Gud er fullkommen? b) Hvilke grunner har vi for å etterligne ham på denne måten?
18 Men vi kan framfor alt vise at vi er ’fullkomne, liksom vår himmelske Fader er fullkommen’, ved å legge kjærlighet for dagen. Guds Ord framhever på en enestående måte denne egenskapen hos Gud. «Gud ER kjærlighet, sier Bibelen. Gud har særlig vist «sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere». Det at Gud har tilveiebrakt en slik kjærlig foranstaltning gjennom sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, bør få oss til å reagere positivt. Apostelen Johannes viste dette da han sa: «Har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre.» — 1 Joh. 4: 9—11, 16; Rom. 5: 8.
19. Hvordan kan vi vise gudlignende gavmildhet?
19 Vi kan blant annet etterligne Gud i det å vise kjærlighet ved å være gavmilde. «All god gave og all fullkommen gave» kommer fra Jehova, og han «gir alle villig og uten onde ord». (Jak. 1: 17, 5) Hvordan kan vi vise gavmildhet og på den måten etterligne Gud? For det første kjenner vi sannheten angående Guds hensikter. Og ettersom vi har fått denne sannhet for intet, bør vi også gi den for intet ved å benytte alle passende anledninger til å dele Rikets gode budskap med andre. Vi kan også legge for dagen gudlignende gavmildhet ved å gi økonomisk støtte til det arbeid som består i å forkynne om Riket, på det stedet hvor vi bor, og over hele verden. Vi kan også vise gavmildhet ved å hjelpe hvem som helst av våre kristne brødre som måtte ha behov for det. Det er av største betydning at vi viser en slik gavmildhet, for da gir vi akt på Jesu påbud om å ’være fullkomne, liksom vår himmelske Fader er fullkommen’. — Matt. 5: 46—48; 1 Joh. 3: 17, 18.
20, 21. a) I forbindelse med hva blir vi spesielt oppfordret til å bli etterlignere av Gud? b) Hvordan kan vi etterligne Gud ved å tilgi andre?
20 Enda en måte vi kan etterligne Gud i det å vise kjærlighet på, er å tilgi. Det er i virkeligheten i forbindelse med det at Gud har tilgitt oss, at vi spesielt blir oppfordret til å bli etterlignere av Gud. Legg merke til den sammenhengen den apostoliske formaningen står i: «Vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, liksom Gud har tilgitt eder i Kristus! Bli derfor etterlignere av Gud som elskede barn og fortsett å vandre i kjærlighet.» — Ef. 4: 32; 5: 1, 2, NW.
21 Ettersom vi alle er ufullkomne og vår visdom, forståelse og skjelneevne er begrenset, bør vi ikke da kunne bære over med våre kristne brødres synder og være rede til å tilgi dem? Jo, for «kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder». (1 Pet. 4: 8) Hvis Jehova «kommer i hu at vi er støv» og derfor ’lar våre misgjerninger være så langt fra oss som øst er fra vest’, burde ikke da vi som ufullkomne skapninger være enda mer villige til å tilgi dem som gjør seg skyldig i misgjerninger eller overtredelser overfor oss, og som ber oss om tilgivelse? Det sies om Jehova at han skal «mangfoldig forlate». Bør vi ikke også etterligne ham når det gjelder dette? Det betyr at vi må være villige til å tilgi «sytti ganger sju ganger», som Jesus sa til Peter. Dette gjelder også alvorlige overtredelser, hvis overtrederen viser oppriktig anger. — Sl. 103: 8—14; Es. 55: 7; Matt. 18: 21—35.
22—24. a) Hva sier Bibelen angående Jehovas langmodighet? b) Hvordan kan vi alle etterligne Jehova og også selv vise langmodighet?
22 Gud er også et kjærlig eksempel for oss ved å være langmodig og sen til vrede. Apostelen Peter framhever denne tiltalende side ved Guds personlighet og skriver: «Herren . . . har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» (2 Pet. 3: 9) Hvor sen til vrede viste ikke Gud at han var, ved den måten han handlet med Israels folk på under deres kongers styre! Bibelen sier: «[Jehova], deres fedres Gud, sendte sine ord til dem ved sine sendebud tidlig og sent; for han ynkedes over sitt folk.» — 2 Krøn. 36: 15.
23 Vi kan etterligne denne siden av Guds kjærlighet ved å unngå å la oss forstyrre av andres ufullkommenheter. Fra tid til annen kan det hende at de en fører tilsyn med, er likegyldige eller skjødesløse, og hvor lett er det ikke da for en tilsynsmann å «fly i flint», som det heter. Men som etterlignere av Gud må også tilsynsmenn være tålmodige, langmodige og sene til vrede.
24 Vi bør særlig legge langmodighet for dagen innen familiekretsen. I verden er det vanlig at en ektemann er utålmodig med sin hustru. Hvor passende er derfor ikke den formaning som apostelen Paulus kom med til de kristne: «I menn! elsk eders hustruer og vær ikke bitre mot dem»! (Kol. 3: 19) Apostelen Peter kom også med en passende veiledning angående hvordan en ektemann skulle behandle sin hustru. «I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, da de óg er medarvinger til livets nåde, for at eders bønner ikke skal hindres.» Å gi akt på denne formaningen er like så viktig som å gjøre Guds vilje med hensyn til å forkynne Rikets budskap jorden over. — 1 Pet. 3: 7.
25, 26. a) Hvordan har Gud vist utholdenhet? b) Hvordan kan vi legge utholdenhet for dagen?
25 Hvis vi skal være fullkomne, liksom Gud er fullkommen, må vi også etterligne Gud hva det å være utholdende angår. «Kjærligheten . . . utholder alt,» sier Bibelen. (1 Kor. 13: 4, 7) Har Gud vist utholdenhet? Ja, for han fortsetter å gjøre det som er rett, trass i den smerte og sorg han føler når hans skapninger handler galt. (Sl. 78: 40, 41) Apostelen minner oss om hvordan Gud «i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang». Hvorfor gjorde han det? På grunn av sin kjærlighet, slik at han «kunne kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar». — Rom. 9: 22, 23.
26 Hvis vi ønsker å etterligne Gud i hans kjærlighet, må vi også legge utholdenhet for dagen. Vi må «gjøre det gode og ikke bli trette». (Gal. 6: 9) Kjærlighet vil hjelpe oss til trofast å fortsette å forkynne om Riket selv om vi blir møtt med likegyldighet eller til og med motstand. Kanskje vi tjener ved et Betel-hjem hvor det blir framstilt bibelsk litteratur til hjelp i det verdensomfattende forkynnelsesarbeid. Vi har kanskje en rutinemessig oppgave, men vår kjærlighet til Jehova Gud vil hjelpe oss til å være utholdende, idet vi vet at det vi gjør, er til opphøyelse av Guds navn og til frelse for andre, og at det dessuten er et bevis for at vi verdsetter alt det han har gjort for oss.
Hvorfor bør vi bestrebe oss på å være fullkomne?
27, 28. a) Er det en frivillig sak for sanne kristne hvorvidt de skal være fullkomne, liksom Gud er fullkommen? b) Hvorfor vil det gjøre oss lykkelige å være fullkomne liksom Gud er fullkommen?
27 Det å etterligne Gud og således bestrebe seg på å være fullkommen, liksom han er fullkommen, innbefatter i sannhet mye. Men legg merke til at det å være «fullkommen» ikke er en frivillig sak for sanne kristne. Jesus sa: «Derfor skal I være fullkomne, liksom eders himmelske Fader er fullkommen.» (Matt. 5: 48) Ja, det er absolutt nødvendig å være rettferdig og ærlig, trofast og pålitelig, å hate det som Gud hater, og å vise kjærlighet ved å være gavmild, tilgivende, langmodig og utholdende hvis vi ønsker å være sanne kristne, «etterlignere av Gud som elskede barn». (Ef. 5: 1, NW) Men å være fullkommen, liksom Gud er fullkommen, medfører i virkeligheten ikke store vanskeligheter eller noe stort offer fra vår side. Det er tvert imot til gagn for oss. Er ikke Jehova den «lykkelige Gud»? (1 Tim. 1: 11, NW) Å etterligne ham vil også gjøre oss lykkelige. Hvordan det?
28 Når vi etterligner Jehova, gleder vi hans hjerte, slik han selv sier: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!» (Ordspr. 27: 11) Vi kan være lykkelige hvis vi ved vår handlemåte gleder vår himmelske Far, ikke sant? Når vi etterligner Gud, vil vi ikke bare oppnå lykke, fred i sinnet og tilfredshet nå, men vi vil også ha et sikkert håp om å oppnå evig liv i hans nye tingenes ordning. Vi har derfor all grunn til å bestrebe oss på å være ’fullkomne, liksom vår himmelske Fader er fullkommen’.