Bryr rettferdighetens Gud seg om det?
OPP gjennom historien har menneskene gjennomgått mange lidelser. De har grått bittert når noen av deres nærmeste har dødd. Sykdom, alderdom, alvorlige ulykker og mangel på de nødvendige ting til livets opphold har medført store smerter for mange. Både menn, kvinner og barn er dessuten blitt offer for undertrykkelse, urettferdig behandling, forbrytelser og vold.
Bibelen sier imidlertid om Gud: «Rettferd er alle hans veier.» (5 Mos. 32: 4) Synes du det er vanskelig å forstå hvordan en rettferdig Gud har kunnet tolerere det onde i århundrer? Undres du på om han i det hele tatt bryr seg om menneskene?
Du er ikke den eneste som har undret seg over dette. Også i gammel tid undret rettskafne mennesker seg over at Gud tilsynelatende tolererte lovløshet, undertrykkelse og lidelser. De søkte et tilfredsstillende svar hos Jehova Gud, deres Skaper. En av dem var den hebraiske profeten Habakuk. Bedrøvet over de fryktelige forhold som hersket på hans tid, spurte han: «Hvor lenge, [Jehova], skal jeg ennå rope uten at du hører! Jeg klager for deg over vold — og du frelser ikke. Hvorfor lar du meg skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øyne; det yppes kiv og oppstår tretter. Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri fram; for ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten fram forvendt.» — Hab. 1: 2—4.
Som svar på sine spørsmål fikk profeten Habakuk et syn som forsikret ham om at Jehova til slutt skulle gripe inn og fjerne det onde. Det ble også sagt til ham: «Ennå må synet vente på sin tid; men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så bi etter det! For komme skal det, det skal ikke utebli.» — Hab. 2: 3.
Dette forsikrer oss om at Jehova Gud har fastsatt en tid da han skal gå til handling. Selv om det fra et menneskelig synspunkt skulle se ut som om Gud «dryger», betyr ikke det at han ikke bryr seg om oss, at han har glemt oss og forandret sin hensikt. «[Jehova] elsker rett og forlater ikke sine fromme,» sier Bibelen. (Sl. 37: 28) Hans profetiske ord, innbefattet hans løfte om å gjøre slutt på urettferdighet, undertrykkelse og smerte, «haster» eller jager mot sin oppfyllelse. (Åpb. 21: 3, 4) Det er derfor sikkert at oppriktige mennesker skal bli befridd fra den nåværende tingenes ordning.
På grunn av vår korte levetid vil vi helst at denne befrielsen skal komme nå. Vi tenker kanskje at i morgen kan det være for sent å begynne å høste gagn av at det er blitt slutt på ondskap, sykdom, sorg og lidelse. Vi er derfor tilbøyelige til å være utålmodige, til å mene at Gud er sen, til å mene at han «dryger» med å oppfylle sitt løfte om befrielse.
Jehova Gud er imidlertid ikke underlagt noen begrensninger på grunn av tiden. Han er Gud «fra evighet til evighet». (Sl. 90: 2) «Én dag er i Herrens øyne som tusen år, og tusen år som én dag.» (2 Pet. 3: 8) I motsetning til oss mennesker, som ikke kan utsette gjennomføringen av våre planer så lenge hvis vi skal få gjennomført dem, kan Jehova Gud vente til tingene har utviklet seg slik at hans inngripen utretter mest mulig godt.
Stridsspørsmål som måtte avgjøres
Ettersom Jehova Gud er allmektig, kunne han ha tilintetgjort de onde for mange hundre år siden. Men det ville i virkeligheten ikke ha vært til gagn for menneskene. Hvorfor ville det ikke det? Årsaken ligger først og fremst i de stridsspørsmål som ble reist like etter at Jehova Gud satte det første menneskepar, Adam og Eva, i et vakkert, paradisisk hjem.
Den som hadde ansvaret for at disse spørsmålene ble reist, var en usynlig åndeskapning, som senere ble kalt «Djevelen» og «Satan». Gjennom en slange hevdet Djevelen at ulydighet mot Guds lov ikke ville føre til døden, slik Gud hadde sagt, men at det ville medføre visse fordeler. (1 Mos. 3: 4, 5) Denne påstand reiste tvil om hvorvidt Gud utøvde sitt herredømme over sine skapninger på en måte som virkelig var til beste for dem.
Ettersom Adam og Eva fulgte Satan ved å være ulydige, ble det reist enda et stridsspørsmål. Ville alle andre fornuftutstyrte skapninger bli troløse og illojale mot Gud når det ikke så ut til å være noen fordel å være lydig? Satan antydet ved den påstand han framsatte mange hundre år senere i forbindelse med den trofaste Job, at de ville slutte å tjene Gud hvis det medførte tap. Satan sa: «Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv. Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans bein og hans kjøtt! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt.» — Job 2: 4, 5.
Hvis Satan straks var blitt ødelagt, ville ikke det ha avgjort de stridsspørsmål som var blitt reist. Det måtte gå en tid før det kunne bli bevist at det var riktig å underordne seg under Guds styre, og at det var til beste for alle fornuftutstyrte skapninger å gjøre det. Og det måtte gå en tid før det kunne bli bevist at Satan tok feil da han hevdet at alle som tjente Gud, gjorde det utelukkende av selviske grunner.
Dette kan belyses med en illustrasjon. Sett at en mann som har en stor familie, blir baktalt av en av sine naboer. Naboen hevder at mannen ikke gjør det som er til beste for familien hans, og at han er unødvendig streng og tyrannisk. La oss også anta at naboen hevder at barna ikke elsker sin far, men at de bare bor hjemme fordi han sørger for at de får mat og andre nødvendige ting.
Hvordan kan så faren gjendrive disse anklagene? Hvis han var sterk nok, kunne han bruke makt og jule opp naboen og tvinge ham til å ta sine ærekrenkende uttalelser tilbake. Men ville dette virkelig avgjøre saken? Ville det overbevise andre? Ville det ikke snarere gi dem det inntrykk at det var noe i de anklagene naboen kom med, ettersom faren forsøkte å tilbakevise anklagene ved å ty til voldshandlinger? Ville det ikke være bedre om faren lot sine barn være vitner som tilbakeviste de falske beskyldningene? Jo, så avgjort! Ved sine ord og handlinger i løpet av en viss tid kunne de vise andre at de virkelig elsket sin far og satte pris på den gode måten han utøvde sin myndighet på.
Det er dette Jehova har gjort. Ved at han har latt onde mennesker få fortsette å leve en viss tid, har han gjort det mulig for andre å være med på å motbevise Satans påstand, noe de har gjort ved å være trofaste selv under ugunstige og vanskelige forhold. Dette har vært i harmoni med det prinsipp som vi finner i Ordspråkene 27: 11: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!»
Ved at Gud ikke straks fullbyrdet dommen over de onde, har han også i sin barmhjertighet gitt enkeltpersoner anledning til å forandre sin handlemåte og bli hans lydige tjenere. Som apostelen Peter sa til sine medkristne: «Herren er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» (2 Pet. 3: 9) Hvilket enestående bevis er ikke dette for at Jehova bryr seg om menneskeheten! Han vil at menneskene skal ta et standpunkt som vil bety frelse for dem, og han gir dem tid til å gjøre det. Når Gud så går til handling, vil ingen ha grunn til å hevde at han er urettferdig og ikke har gitt menneskene nok tid til å forandre handlemåte.
Det vil da dessuten være ugjendrivelig slått fast at Guds styre er riktig, og at millioner av hans skapninger i himmelen og på jorden tjener ham med et rent motiv, av kjærlighet til ham. Hvis noen senere drar Guds rett til å utøve overherredømmet i tvil, vil det ikke bli tolerert. Det vil ikke være nødvendig å gi slike utfordrere tid til å forsøke å bevise sin påstand og således forstyrre freden og harmonien i Guds universelle familie. (Se Åpenbaringen 20: 7—9.) Det at Gud har latt det gå tilstrekkelig lang tid til at de stridsspørsmål som ble reist av Satan, kunne bli avgjort, vil således bli til størst mulig gagn for lydige mennesker. Den måten disse stridsspørsmålene blir avgjort på, utgjør en garanti for at ingen mer vil behøve å utholde urettferdighet, lidelse eller undertrykkelse på grunn av slike som ikke elsker rettferdighet.
Nødvendig å handle nå
I dag er det spesielt viktig at vi reagerer positivt på den ufortjente godhet Jehova Gud har vist oss mennesker ved å gi oss anledning til å bli hans tjenere og oppnå hans godkjennelse. Bibelens kronologi og Bibelens profetier viser uten skygge av tvil at det er den nåværende generasjon som vil få oppleve at Gud fjerner denne onde ordning. (Matt. 24: 34; 2 Tim. 3: 1—5) Rettferdighetens Gud har ikke unnlatt å gjøre menneskene oppmerksom på det. I over 200 land kunngjør hans kristne vitner flittig at den nåværende, onde ordning skal ødelegges og vike plassen for en rettferdig, ny ordning. Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet. 3: 13) Dette betyr at Guds rike ved Jesus Kristus skal herske som de «nye himler» over den ’nye jord’ av trofaste undersåtter.
Hvis du ønsker å være blant Guds rikes lojale undersåtter, må du gi akt på det inspirerte rådet: «Legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred.» (2 Pet. 3: 14) For at en skal kunne komme i en slik tilstand, må en bli kjent med de krav Jehova Gud stiller i sitt Ord, Bibelen, og leve i overensstemmelse med dem. Jehovas vitner på det stedet hvor du bor, vil med glede hjelpe deg med å tilegne deg denne livsviktige kunnskap fra Bibelen. Neste gang de besøker deg, bør du forhøre deg om ordningen med et gratis, ukentlig bibelstudium. Eller du kan skrive til utgiverne av dette bladet, så vil vi med glede sørge for at du får besøk.