Hvorfor tro på Gud?
TROR du på Gud? Noen av dem som gjør, det, mener at de er «bedre» enn dem som ikke gjør det. Men sett at du, som hevder at du tror på Gud, blir bedt om å begrunne din tro? Ville du kunne det?
De fleste av dem som kaller seg kristne, kan overraskende nok ikke det. Noen tror på Gud bare fordi deres foreldre gjorde det, eller fordi de tilfeldigvis bor et sted hvor de fleste gjør det. Men det vil ikke overbevise en annen og få ham til å tro på Gud, vil det vel? En av grunnene til at mange, til og med barn av såkalte kristne, begynner å betvile Guds eksistens, er i virkeligheten at de som tror på Gud, ikke er i stand til å forklare sin tro på en overbevisende måte. Og hvis en ikke er blitt personlig overbevist om at Gud er til, er det heller ikke sannsynlig at en vil holde fast ved sin tro når en blir utsatt for press.
En velbegrunnet tro på Gud må være basert på kjensgjerninger som vi kan godta med vår forstand. Men som en skribent i gammel tid sa: «Ingen har noensinne sett Gud.» (Joh. 1: 18) Vår overbevisning om at Gud er til, må derfor baseres på andre ting, ting som vi kan se, og på våre personlige erfaringer. Da kan vi ved hjelp av vår forstand utvikle en urokkelig tro på Gud.
Hvordan ble skaperverket til?
Hva tenker du for eksempel når du ser ut i det tilsynelatende uendelige himmelrommet og betrakter alle stjernene, eller når du ser på de tallrike og forskjelligartede livsformene på jorden? Begynner du å tenke på hva som kan være kilden til alt dette? Det er det en kaller å tenke fra «virkning» til «årsak». Når vi iakttar «virkningen», skaperverket, synes vi det er innlysende at denne «virkning» må ha en «årsak». Men en kan spørre: Hvorfor må denne årsak være Gud? Kan det ikke bare ha blitt til ved en tilfeldighet?
Tenk over hva dine erfaringer har vist deg. Et ur har naturligvis en «årsak»; det er en som har laget det. Og viser ikke et omhyggelig uttenkt ur noe om årsaken — må det ikke være et produkt av et tenkende sinn som har evnen til å konstruere? Det må ha blitt laget av en fornuftutstyrt person.
Menneskenes ur blir imidlertid stilt etter de imponerende himmellegemene. Himmellegemenes regelmessige bevegelser og svingningene til visse atomer på jorden gjør at menneskene kan stille sine ur med brøkdeler av et sekunds nøyaktighet. Vitner ikke dette om intelligens? Og har du noen gang sett intelligens atskilt fra en personlighet? Loven om årsak og virkning tvinger oss altså til å trekke den slutningen at skaperverket er et vitnesbyrd om at det finnes en intelligent Skaper — Gud.
Og hva med selve livet? Har du noen gang hørt at liv har kommet fra noen annen kilde enn liv? De som drar Guds eksistens i tvil, prøver som oftest å komme utenom dette enkle spørsmålet. Men så blir de stilt overfor andre, like enkle, men uløselige spørsmål, i likhet med de spørsmål Hal Borland stiller i boken The Enduring Pattern:
«De som forklarer livets opprinnelse som en tilfeldig forening av kjemiske grunnstoffer, noe de innrømmer ikke kunne finne sted under de forhold vi kjenner i vår tid, faller, kanskje ubevisst, tilbake på en eller annen kraft som fikk denne tilfeldige forening i stand. Hvilken kraft var det? De som tror at livet oppsto i urhavene og kom fra et eller annet fjernt sted i verdensrommet, innrømmer at det må ha eksistert liv et annet sted på det tidspunkt. Hvor og hvordan ble dette liv til? De som sporer livskimen tilbake til nukleinsyre og sier at genenes substans kan fordobles, innrømmer at de ikke vet hvorfra genene eller nukleinsyren har fått sin livskraft eller de mønstre som de gir videre. Hvor kommer denne kraft, dette mønster, fra? Hvis de blir til på grunn av den måten disse ubegripelige grunnstoffene forener seg på, hvorfor forener de seg da på den måten? Spørsmålene er der hele tiden, og de er ytterst vanskelige.» — (1959) side 244.
På bakgrunn av det vi vet, tvinger vår fornuft oss til å trekke den slutning at bare en levende Skaper kan frambringe liv.
Hvor kommer samvittigheten fra?
Det er også nødvendig å tro på Gud for å kunne forklare menneskets samvittighet. Hvorfor sier vi det? Når vi undersøker dette spørsmålet litt nærmere, vil vi forstå grunnen.
Uansett hvor og når menneskene har levd, har de hatt en medfødt sans for hva som er rett, og hva som er galt, en sans som også er blitt kalt en morallov eller naturens lov, og som har ledet deres handlinger. P. R. Coleman-Norton ved Princeton universitet kommer inn på dette:
«Vi finner at naturens lov [eller sansen for hva som er rett, og hva som er galt] har tre særlige kjennetegn: 1) den er universell, fordi dens forskrifter alltid er de samme, til alle tider og blant alle folkeslag; 2) den er nødvendig, fordi menneskets rasjonelle natur krever den; 3) den er uforanderlig, fordi den er uavhengig av menneskelig myndighet.»
Noen vil kanskje si at et menneske ut fra sin samvittighet vil synes at en bestemt handling er helt riktig, mens en annen vil synes at den er absolutt uriktig. Men den medfødte naturlov fordømmer konsekvent de samme grunnleggende urette handlinger i ethvert samfunn. Antropologen M. F. Ashley Montagu sier:
«Mord betraktes overalt som en forbrytelse, og hvis morderen blir grepet og stilt for retten, straffes han i alminnelighet med døden. . . . Lover som forbyr blodskam, er alminnelig utbredt . . . privat eiendom blir overalt respektert. Individets eiendomsrett — retten til fast eiendom, til løsøre og til ikkemateriell eiendom — eksisterer i alle primitive samfunn.» — Anthropology and Human Nature (1957), sidene 58, 63, 64.
Oppfatningene med hensyn til hva som skiller mord fra for eksempel selvforsvar, kan naturligvis variere noe blant forskjellige befolkningsgrupper, og det samme kan reglene for hva som regnes som «blodskam». Lovene om tyveri i et jordbrukssamfunn vil være annerledes enn de samme lovene i et industrisamfunn. Men de grunnleggende handlinger blir uten forskjell betraktet som urette. (Se Romerne 2: 14, 15 i Bibelen.) R. W. Firth, som tidligere var knyttet til University of London, sa derfor med rette:
«De primitive samfunns moralregler stemmer i mange henseender temmelig nøye overens med de regler som blir fulgt i et kultivert, sivilisert samfunn.»
Ja, det var på grunnlag av samvittighetens lov det ’kultiverte, siviliserte samfunn’ nå i det 20. århundre dømte visse krigsforbrytere fra nazitiden i Nürnberg etter den annen verdenskrig. Selv om disse forbryterne unnskyldte seg med at de bare hadde adlydt naziloven og sine overordnede i regjeringen, fastslo domstolen at de skulle ha fulgt «naturens høyere, rettferdige lov». Og selv i det gudløse kommunist-China ser det ut til at en sterk moralsk sans gjør seg gjeldende, for landet har nå gått inn for å sette en stopper for slike ting som prostitusjon.
Hvor kommer denne universelle morallov, naturens lov eller samvittighetens lov, fra? Vet du om noen lov som det ikke står noen lovgiver bak? Er det ikke dessuten rimelig at det må være en person med utpreget høy moral som har gitt en naturlov som så tydelig har vært til gagn for hele det menneskelige samfunn og til og med beskyttet og bevart det? Denne person er Gud.
Vitnesbyrd om Gud i Bibelen
Bibelen utgjør også et bevis for at Gud er til. På hvilken måte?
En stor del av Bibelen inneholder detaljerte profetier eller forutsigelser. Hvordan kan de forklares hvis det ikke finnes noen Gud? Hvordan kunne Bibelen for eksempel hundrevis av år i forveien fortelle hvor Jesus skulle bli født? (Mika 5: 1; Matt. 2: 1—6) Hvordan kunne den forutsi hans slektlinje? (1 Mos. 22: 15—18; 49: 10; 2 Sam. 7: 8—16; Matt. 1: 1, 2, 6) Hvordan kunne den forutsi når han skulle tre fram som Messias? (Dan. 9: 24—27) Jesus selv kunne gjøre svært lite for å få herredømme over disse faktorene. Ikke desto mindre gikk disse og hundrevis av andre profetier i Bibelen av samme slag i oppfyllelse. Hvordan kunne det ha seg — hvis det ikke fantes en framsynt Gud? Ingen mennesker har evnen til å skue inn i framtiden.
Det Bibelen gjør for mennesker som virkelig anvender dens prinsipper, beviser dessuten at det finnes en Gud. La oss foreta en sammenligning som hjelper oss til å forstå det.
Menneskeheten står nå overfor en lang rekke problemer. Det er få som mener at en kan ha noe håp om en varig løsning. En vitenskapsmann trakk denne slutning i det konservative bladet Science:
«Sjansen for at vi skal leve til 1980, kan være mindre enn 50 prosent . . . Det at tiden er så kort, skyldes våre problemers eksponentielle og mangfoldiggjørende karakter.»
Blir ikke dette bekreftet av det du selv leser i avisen om slike ting som raseproblemer, opprustningen, forbrytelser og familier som går i oppløsning?
Som en kontrast til dette kan det framholdes at over halvannen million Jehovas vitner i mer enn 200 land og øysamfunn prøver å anvende Bibelens prinsipper når de står overfor de samme problemene. Hva blir resultatene? Her er noen eksempler:
Synes du at de rasemessige forhold virkelig er blitt bedre blant verdens nasjoner? De fleste mennesker svarer straks nei; et sterkt rasehat gjør seg gjeldende på alle kontinenter. Men om Jehovas vitner leser vi slike uttalelser som denne:
«De [akter virkelig] mennesker av alle raser like høyt, og dette gjorde et dypt inntrykk på meg. I motsetning til dem som bare sier at de betrakter mennesker av alle raser som brødre, ønsker vitnene alle velkommen til sitt samfunn og lar dem til og med få ledende stillinger, uansett hvilken farge eller hvilke ansiktstrekk de har.» — G. Norman Eddy i Journal of Bible and Religion.
Har det lykkes menneskene å sette en stopper for krigene i de tusenvis av år de har prøvd? Finnes det ikke nå flere våpen på lager enn noen gang tidligere? Svarene er innlysende. Jehovas vitner betrakter imidlertid Bibelens ord i Esaias 2: 2—4 som en befaling fra Gud, og de har derfor ’smidd sine sverd om til hakker’. Nasjonalistiske skillelinjer får dem ikke til å hate og drepe. Avisen Union (Sacramento, California) sa i en lederartikkel i 1965:
«La det være nok å si at hvis hele verden levde i samsvar med Jehovas vitners tro, ville hat og blodsutgytelser få en ende, og kjærligheten ville herske som konge.»
Mens forbrytelsene i verden øker, er Jehovas vitners lovlydighet velkjent. Bladet Chronicle (Piscataway, New Jersey) sier:
«Vi vet på grunnlag av den personlige kontakt vi hadde med Jehovas vitner da de var her [på et stevne] i 1950, at de gjør sitt ytterste for å adlyde alle byens lover så samvittighetsfullt som mulig.»
Tallet på skilsmisser og på ungdomsforbrytelser stiger daglig. Men familiene blant Jehovas vitner kjennetegnes ved sin gode oppførsel. Boken Christians of the Copperbelt forteller om slike familier noen steder i Afrika:
«Vakttårn-foreldre gjør mer for å hjelpe de unge i hjemmene . . . De Vakttårn-familiene vi lærte å kjenne, syntes å være ualminnelig harmoniske og lykkelige.»
Ja, Jehovas vitner har funnet en løsning på alle disse problemene og mange andre. Men det finnes ingen menneskelige eksperter som har kommet med en virkelig løsning. Grunnen til at det har lykkes Jehovas vitner, er utelukkende at de følger Bibelen. Bibelen må derfor komme fra en kilde som står høyere enn det dyktigste menneske. Denne kilde er Gud.
Tro gir livet mening
De som elsker sannheten, vil i likhet med Jehovas vitner finne enda et overbevisende argument for at det finnes en Gud. Hvilket argument er det?
Det er bare når menneskene tror på Gud, at de kan finne en tilfredsstillende mening med livet.
Men du sier kanskje: Hvordan kan det ha seg? Er det ikke Gud som er ansvarlig for lidelser og død? Hvilken «tilfredsstillende mening» gir det livet?
Visste du at Bibelen ikke lærer at Gud er ansvarlig for lidelser og død? Den første boken i Bibelen viser tvert imot at mennesket selv har ført lidelser og død over seg. Bibelen viser videre at Gud ikke vil la de nåværende, onde forhold få fortsette, men at han om kort tid vil gjøre ende på dem og gjenopprette paradiset på jorden. De fleste av dem som har dødd, vil bli brakt tilbake til livet ved at de får en oppstandelse. Men det er bare troen på Gud som kan gi en et slikt oppmuntrende håp. — 1 Mos. 3: 3, 17—19; Pred. 7: 29; Joh. 5: 28, 29; Åpb. 21: 3, 4.
Men sett at du på den annen side ikke tror på Gud. Kan du da se noen hensikt med de tusener av år med ondskap og gi en eneste tilfredsstillende forklaring på at det har vært slik? Sett at en av ditt barns besteforeldre eller en av dets klassekamerater dør. Kan du gi barnet en tilfredsstillende forklaring på hvorfor døden eksisterer?
De som har betraktet forskjellen mellom å tro på Gud og ikke å tro på ham, trekker kanskje samme slutning som en skribent i Chicago-avisen Tribune gjorde:
«De fleste ateistiske livsanskuelser i verden hvor mennesket bare betraktes som en biologisk tilfeldighet som driver omkring i et tomrom, virker kalde, meningsløse og absurde.»
Hvor fornuftig er det ikke derfor å godta troen på Gud! Den kan gi livet mening!
Det er naturligvis også andre spørsmål som du kan ha tenkt på når det gjelder Gud eller forholdene på jorden. Hvorfor ikke undersøke den forklaring Jehovas vitner gir ut fra Bibelen? Be Jehovas vitner om å forklare deg hva troen på Gud kan gjøre for deg. Hvis du ikke finner noen Jehovas vitner i nærheten av ditt hjemsted, kan du skrive til Vakttårnet, og vi skal sørge for at du får besøk. Det koster ingenting.
[Bilde på side 4]
Et ur er laget av en urmaker. Må ikke da himmellegemene, som uret stilles etter, ha en Skaper?