«Hvem er vis og forstandig blant eder?»
«Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms sakmodighet!» — Jak. 3: 13.
1. a) Hva er visdom, og hvordan tilegner en seg visdom? b) Hvilken innvirkning har ens valg av omgangsfeller på de framskritt en gjør når det gjelder å tilegne seg visdom?
TENÅRINGER er ofte snare til å gi uttrykk for sine meninger, til å si hva de mener er rett eller galt i et spørsmål som blir drøftet. Når folk er blitt eldre og har fått større erfaring, er de vanligvis ikke fullt så snare til å uttale seg. De er blitt klar over at det er mye en kan lære ved å lytte og ved å tenke over tingene. (Jak. 1: 19) Når en anvender den kunnskapen en har tilegnet seg, på en god måte, viser en at en har visdom. Men de framskritt en gjør når det gjelder å tilegne seg slik visdom, er for en stor del avhengig av ens valg av omgangsfeller. Salomo, som var en vis mann, skrev: «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.» (Ordspr. 13: 20) Omgås du «vise» mennesker?
2. a) Hva må en ha for å kunne legge sann visdom for dagen? b) Hva slags mennesker oppfordret apostelen Paulus den unge Timoteus til å omgås, og hvorfor?
2 En ordbok definerer det å være «vis» som det å «skjelne mellom det som er rett, og det som er galt, det som er passende, og det som er upassende, og treffe forstandige avgjørelser». For å kunne gjøre det må en ha god kjennskap til det som står i Guds Ord, som viser hva som er rett og hva som er galt sett fra menneskets Skapers synspunkt, og en må ha god forstand hva det å anvende de bibelske prinsipper i det daglige liv angår. (5 Mos. 4: 5, 6) Er de mennesker du omgås, vise? Apostelen Paulus ga den unge mannen Timoteus følgende vise råd: «Fly ungdommens lyster, og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!» (2 Tim. 2: 22) Hvis en ønsker å være til virkelig velsignelse for seg selv og andre, og hvis en framfor alt ønsker å behage Gud, må en gi akt på dette rådet.
3. a) Hvordan besvarte Jakob spørsmålet: «Hvem er vis og forstandig blant eder?»? b) Forklar forskjellen mellom sann visdom og det som med urette kalles visdom.
3 Jakob, Jesu halvbror, kom med utmerket veiledning til de kristne. Han hjelper oss til å forstå forskjellen mellom sann visdom og det som med urette kalles visdom. I sitt inspirerte brev til de kristne stiller han følgende spørsmål: «Hvem er vis og forstandig blant eder?» Han besvarer selv sitt spørsmål ved å si: «Han vise ved sin ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!» (Jak. 3: 13) La oss huske at sann visdom har å gjøre med det å ha kjennskap til og gjøre det som er rett, å skjelne mellom sannhet og villfarelse. Guds Ord sier at det «å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom», og at det «å frykte [Jehova] er å hate ondt». (Ordspr. 9: 10; 8: 13) En kan ikke tilegne seg visdom ved å gjøre onde ting. En oppnår sann visdom ved å hate det som er ondt. «Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!» sier Jakob. «Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk; for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.. (Jak. 3: 14—16) Hva slags visdom finner du blant dem du omgås? Hvis du er tilsluttet en religiøs organisasjon, vil vi spørre: Hva slags visdom legger denne organisasjon for dagen? Og hva med deg selv? — Matt. 7: 15—18.
De sanne kristne gjenspeiler «den visdom som er ovenfra»
4. Hva betyr Jakobs ord om at ’den visdom som er ovenfra, er ren’?
4 Er det mange av de millioner av mennesker som i vår tid hevder at de er kristne, som oppfører seg som om de blir ledet av himmelsk visdom? Det er mange land i kristenheten som hevder at alle som er født i deres land, er kristne, enten de nå er katolikker eller protestanter, og innbyggernes dåpsattester viser at de blir regnet som kristne. Viser disse menneskene ved sin oppførsel at de virkelig er kristne? Jakob sier at «den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren». (Jak. 3: 17) Ordet «ren» blir blant annet definert som «fri for ulovlig kjønnslig omgang; dydig». Det blir også definert som ’usmittet i tanke og det å handle anstendig, det å være uplettet av ting som besmitter. Å være ren innbefatter i virkeligheten at en tar avstand fra alle handlinger, tanker og så videre som ikke er ærbare eller i samsvar med ens ekteskapsløfte. Det innbefatter også å avholde seg fra alt som virker nedverdigende eller forsimplende’. — Heb. 13: 4.
5. a) Har kristenhetens medlemmer «den visdom som er ovenfra»? Begrunn svaret. b) Hva sier Bibelen om dem som praktiserer urette ting?
5 De fleste av dem som hevder at de er kristne, har så visst ikke en oppførsel som er i samsvar med denne beskrivelsen, for de har godtatt den såkalte nye moral. Til og med de religiøse lederne i de forskjellige religionssamfunnene, de som har døpt disse menneskene, uttaler seg fordelaktig om denne «nye moral», som tillater ekteskapsbrudd, utukt og homoseksuelle handlinger, og som avler sjalusi og andre onde ting. Kan alle disse menneskene sies å være kristne? «Vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.» (1 Kor. 6: 9, 10) Det er det Guds Ord sier, og likevel gjør ikke kristenhetens religiøse ledere noe forsøk på å fjerne mennesker som praktiserer slike ting, fra sine kirkesamfunn. Hvis de eldste i de menigheter som tilhører kristenhetens religiøse system, fjernet det som er ondt, fra sin midte, ville det ikke bli stort igjen av deres organisasjon. — Matt. 23: 27, 28.
6. Hvordan beskriver Åpenbaringen 17: 1—6 Babylon den store, og hva har dette med kristenheten å gjøre?
6 Kristenhetens prester har på ingen måte vist at de lar seg lede av «den visdom som er ovenfra». Nei, de ’lyver mot sannheten’ i Guds Ord ved å si at det ikke alltid er nødvendig å ha en ren oppførsel for å behage Gud. «Babylon, den store», den falske religions verdensrike, som innbefatter kristenheten, blir på en treffende måte beskrevet av apostelen Johannes i Åpenbaringen. Han forteller der om en Guds engel som sa: «Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann, som kongene på jorden drev hor med, og de som bor på jorden, ble drukne av hennes horelevnets vin. Og han førte meg i ånden ut i ørkenen, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av bespottelses-navn og hadde sju hoder og ti horn. Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelsteiner og perler; hun hadde et gullbeger i sin hånd, fullt av styggheter og av hennes horelevnets urenheter, og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden. Og jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod, og jeg undret meg storlig da jeg så henne.» (Åpb. 17: 1—6) Hvem er det som er vise? Er det de som tilhører kristenheten?
7, 8. a) Hvilke andre egenskaper omfatter «den visdom som er ovenfra»? b) Kan vi si at medlemmene av kristenhetens religionssamfunn er fredsommelige og rimelige? Begrunn svaret.
7 Jakob sier videre at «den visdom som er ovenfra, er . . . fredsommelig, rimelig». Er kristenheten «fredsommelig»? Er dens medlemmer ’rimelige’ i det daglige liv? Presteskapet i kristenhetens religionssamfunn har tatt parti i kriger, både i den første og i den annen verdenskrig og i alle de kriger som er blitt utkjempet i de senere år, og historien er full av detaljerte beretninger om kristenhetens religiøse kriger og korstog. Medlemmene av kristenhetens religionssamfunn kan heller ikke sies å legge fredsommelighet og rimelighet for dagen innen sine egne rekker. En behøver bare å lese en avis for å se at det er splid og uenighet innen familiene, mellom elever og lærere og mellom arbeidsgivere og arbeidstagere. Se på byene. Er myndighetene og innbyggerne fredsommelige? De som tilhører kristenheten, hevder at de lever i samsvar med Bibelens råd med hensyn til å ha en fredelig innstilling, og at de følger ’fredsfyrsten’. Men bekrefter kjensgjerningene deres påstand?
8 Da Paulus skrev til filippenserne, sa han at de kristne ikke skulle ’gjøre noe av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akte hverandre høyere enn seg selv, og ikke se hver på sitt eget, men enhver også på andres beste’. (Fil. 2: 3, 4) Hvor mange av nasjonenes herskere, hvor mange av dem som har ledende stillinger i de forskjellige organisasjoner som finnes, og hvor mange blant folk i sin alminnelighet er det som følger en handlemåte som er i samsvar med de råd Guds Ord gir til de kristne? Det er få, ikke sant?
9. a) Hva ligger i uttrykket «rede til å lyde», og hvor står kristenheten når det gjelder dette? b) Hvilke andre trekk omfatter «den visdom som er ovenfra»? c) Hvilken oppfordring må en følge hvis en ønsker å behage sin Skaper, og hvorfor?
9 Jakob sier også til de kristne: «Visdommen ovenfra er . . . rede til å lyde.» (NW) Hvor mange av de såkalte kristne er rede til å vende seg til Guds Ord og lyde det det sier med hensyn til oppførsel? Hvor mange er det som virkelig hater det som er ondt? Gjør du det? Jakob sier så at vi må være ’fulle av barmhjertighet og gode frukter, ikke partiske, ikke hyklerske’. (NW) Men passer denne beskrivelsen på kristenheten? Tilhører du et religionssamfunn? Passer denne beskrivelsen på det? Det er en merkbar mangel på barmhjertighet og godhet i verden. Partiskhet og diskriminering gjør seg gjeldende overalt. Medlemmene av de forskjellige religionssamfunn er de første til å innrømme at kristenheten er full av hyklere. Er det en slik person du ønsker å være? Hvis ikke, er det i høyeste grad nødvendig at du gir akt på Bibelens inntrengende oppfordring: «Gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren.» (2 Kor. 6: 17, 18) I forbindelse med den handlemåte vi bør følge overfor hele denne falske religions verdensrike, kommer Guds Ord med følgende oppfordring: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» (Åpb. 18: 4) Hvis det er ditt oppriktige ønske å behage din Skaper, vil du uten å nøle følge denne oppfordringen. Hvis du ønsker å få del i de velsignelser som det å være «vis og forstandig» bringer, må du forvisse deg om at du ’søker omgang med de vise’, de som legger for dagen «den visdom som er ovenfra».
10. Hvilket storslagent håp kan vi ha, trass i at kristenheten har forfeilet målet? Hva er dette håp basert på?
10 Det finnes slike sanne kristne. Det at kristenheten har forfeilet målet, har ikke fått dem til å gi opp og si: «Hva skal det tjene til? Hvorfor i det hele tatt forsøke å være en kristen?» Fordi de ser hen til Gud for å få visdom, har de et virkelig håp. De ser tillitsfullt fram til oppfyllelsen av den bønn Jesus Kristus lærte sine etterfølgere å be: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 10) De vet at «hele verden er i den ondes vold». Men de vet også at «Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss skjønn til å kjenne den Sanne, og vi er i den Sanne, i hans Sønn Jesus Kristus». (1 Joh. 5: 19, 20; vers 19 fra LB) Det finnes hundretusener av mennesker på jorden som har lært «å kjenne den Sanne», og som tror at han som «himmelens Gud [vil] opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig». (Dan. 2: 44) De tror fullt og fast at Guds rike om kort tid vil gjøre jorden til et paradis, hvor rettferdselskende mennesker vil kunne leve i all evighet. Skulle du ønske å ha en slik tro og kunne «si blant nasjonene: ’Jehova er blitt konge’»? — Sl. 96: 10, NW.
Hvem er Jehovas vitner?
11. Hva er det som gjør at Jehovas vitner har et helt annet syn enn menneskene i kristenheten?
11 Det finnes i dag en og en halv million menn og kvinner verden over som gjør dette. De ønsker å gjøre Jehova Guds vilje slik han har latt den komme til uttrykk i sitt skrevne Ord. De kaller seg Jehovas kristne vitner. (Es. 43: 10—12) Er de bedre enn andre mennesker som kaller seg kristne? I likhet med alle andre stammer de fra Adam og Eva, de to første mennesker. Men de har et helt annet syn på livet enn menneskene i kristenheten. De tror fullt ut på det Guds Ord sier, og de vet at Bibelen viser hvilken vei menneskene bør følge. De har innvigd sitt liv til Jehova Gud og har lovt å gjøre hans vilje slik den kommer til uttrykk i hans skrevne Ord. De bestreber seg oppriktig på ’ved god ferd å vise sine gjerninger i visdoms saktmodighet’.
12. Hvilket syn må en ha på det onde og på «den visdom som er ovenfra», for å kunne være et av Jehovas vitner?
12 Jehovas kristne vitner har en teokratisk organisasjon som består av over 27 150 menigheter rundt om på jorden. Disse menighetene kan ha mellom 25 og 200 medlemmer. Hvert enkelt innvigd vitne er fullt ut klar over at en som skal tilhøre en slik menighet, må hate det onde og la seg lede av «den visdom som er ovenfra». Han kjenner følgende ord av Jesus og er enig i dem: «For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset; men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, for at hans gjerninger må bli åpenbart; for de er gjort i Gud.» — Joh. 3: 20, 21.
13. Hvilken foranstaltning for frelse leder Jehovas vitner andre mennesker til, og hvorfor?
13 Jehovas vitner er interessert i andre mennesker. De tror og forkynner at «så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». (Joh. 3: 16) De tror også at Jesus er «verdens lys», at han ble utsendt av Gud for å frelse menneskeverdenen. Jesus Kristus døde på torturpelen og utgjøt sitt blod, ja, ga sitt liv, til en løsepenge eller gjenløsning for hele den menneskelige familie. Den foranstaltning som er nødvendig for at du skal kunne vinne liv, er allerede blitt tilveiebrakt. Men benytter du deg av den? Jesus sa: «Dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde.» De som foretrekker å gjøre onde ting, hater lyset. Gjør du det? — Joh. 3: 19.
14. Hvordan viser sanne kristne at de ikke frykter lyset men virkelig er ’vise og forstandige’?
14 Sanne kristne frykter ikke lyset. De studerer omhyggelig Guds Ord, fra den første boken, 1 Mosebok, og til den siste, Åpenbaringen, og de vil gjerne drøfte det som står i Bibelen, med andre, slik at de kan bli ledet av dens himmelske visdom. De ønsker å være i lyset og å leve etter lyset fra Guds Ord. Kan dette sies om deg? Hvis det kan det, vil vi oppfordre deg til å overvære Jehovas vitners møter regelmessig. Anvend Guds Ords veiledning i ditt liv etter hvert som du blir kjent med den. På den måten vil du vise at du virkelig er «vis og forstandig», og din oppførsel vil gjenspeile «visdoms saktmodighet». — Jak. 3: 13.